Forside:Asker kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
KOMMUNEDEL: BorgenHovedgårdenLandøyaRisengaSolvangTorstadVollenHurumRøyken

Om Asker kommune
Asker komm nytt våpen.png
Asker kommune ligger på vestsida av Oslofjorden i Akershus, og har navn etter administrasjonssenteret Asker. Kommunen grenser mot Bærum og Lier, og i Oslofjorden er det grense mot Nesodden.

I 2016 inngikk Asker, Røyken og Hurum kommuner intensjonsavtale om å slå seg sammen som del av kommunereformen 2014–2018. Sammenslåinga skjedde 1. januar 2020, og den nye kommunen ble altså hetende Asker.

Bosetningen i kommunen er i hovedsak konsentrert til områdene langs Drammenbanen og E18, til kystområdene og til området langs Spikkestadbanen mellom Asker sentrum og Heggedal. Tettbebyggelsen i kommunen er del tettstedet Oslo. Asker har vært en tilflyttingskommune, som opplevde firedobling av folketallet mellom 1954 og 2003.

Det har vært mye utbygging i Asker, men det er fremdeles en god del jordbruk. Særlig er hagebruket viktig, og kommunen har fylkets største areal til grønnsaker, bær og blomster. Omkring 14 prosent av arbeidsstokken er ansatt i industribedrifter, og særlig elektroteknisk industri er viktig. Det er også en del høyteknologibedrifter i kommunen. IKEA anla i 1963 sitt første norske varehus på Nesbru i Asker, og i 1975 ble det flytta til Slependen. Nesten to tredjedeler av de yrkesaktive i Asker jobber utafor kommunen, og halvparten av disse har arbeidssted i Oslo.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Fra boka Asker, utgitt 1917.

Borgen er en navnegård i Asker kommune. Gården ble tidlig delt i flere bruk. Opprinnelig navn Byrgin, sammensatt av berg eller byrgi (innhegnet sted) og vin (havnegang). Navnet har neppe noe med bygdeborg å gjøre, det er naturlig at beliggenheten under Vardåsen er gjenspeilt i navnet. Dialektuttale var /børjen/. Det er registrert i alt 11 gravhauger forskjellige steder på Borgen. Det var to gårder også i middelalderen, begge ble kirkegods. Nordre Borgen har gårdsnummer 5, Søndre Borgen gårdsnummer 6.

  Les mer …

Vardåsen tuberkulosesanatorium ble åpnet i 1923.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Vardåsen tuberkulosesanatorium (Vardåsen sykehus), Slottsberget 35 i Asker kommune ble bygget som tuberkulosesykehus for Kristiania, åpnet i 1923. Den første bygningen, i karakteristisk nybarokk med et høyt tårn med spir, sto ferdig til åpningen med 136 senger. Arkitekt var Kristian Hjalmar Biong.

Et behov for et sykehus for tuberkuløse barn meldte seg snart, og «Odden», et stort hvitt hus i nordenden av Nordvannet, ble innkjøpt i 1925 med plass til 26 barn. Oslo kommunale hospital for skrofuløse barn ble flyttet hit fra Bleikøya i indre Oslofjord. I tillegg ble Barnesanatoriet Øvre Åsen for 95 barn ferdigstilt i 1927. Det lå på toppen av en bratt bakke ovenfor det første bygget, som fra da av ble kalt Nedre Åsen. Kurhaller ble bygd til alle avdelingene.   Les mer …

NIKE-raketter på Asker batteri.
Foto: Knut Helbak

Asker batteri i Vestmarkveien i Asker kommune var en 160 mål stor militærleir på Rustan gårds grunn. Den ble også omtalt som Rustan leir.

Leiren ble anlagt som batteri for NIKE-raketter i perioden 1957–59, tatt i bruk 1960. Sammen med tre andre batteriene Trøgstad batteri, Nes batteri og Våler batteri skulle NIKE-batteriet på Rustan beskytte Østlandet mot flyangrep.   Les mer …

Holmen Senter.
Foto: Ulf Hansen
(2006)

Holmen Senter, Vogellund 6, kjøpesenter på Holmen i Asker, bestående av 45 butikker, postkontor, vinmonopol, spisesteder og Holmen Senterbibliotek.

Den eldste delen av Holmen Senter ble etablert av Nils Otto Holmen som en videreutvikling av Otto Holmen landhandleri. Åpningen fant sted i 1978. Den nye delen åpnet i 1991 med et butikkareal på rundt 12 000 m².   Les mer …

Portrett av Hulda Garborg
Foto: Gustav Borgen/Nasjonalbiblioteket
Karen Hulda Garborg (fødd 22. februar 1862Stange, død 5. november 1934 i Asker) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, av dette mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av Det Norske Teatret i Kristiania. På byrjinga av 1900-talet var ho ein av hovudpersonane i eit tett miljø av framståande «norskdomsstrategar» på Hvalstad i Asker, den såkalla Askerkretsen. Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område.   Les mer …

Svein Erik Sogge.
Svein Erik Sogge og Nils Aanes, begge eliteløpere på skøter fra Harstad Skøyteklubb.
Foto: John H. Berthung

Svein Erik Sogge (født 3. august 1938Harstad) er tidligere skøyteløper, idrettsorganisator og korpsmusiker. Han er sønn av verkstedeier og divisjonsmusiker Søren Sogge (1911-1983) og Anny Sogge (1913-1988). Svein Erik har fire søsken, og familien bodde på Sama.

Faren drev Sogges Mek. Verksted i Fjordgata 1 fra 1949.Sogge viste tidlig sitt talent som skøyteløper og var norsk representasjonsløper 1957-1964. Han var medlem av Harstad Skøyteklubb (1959 og 1962-1964), Oslo Skøyteklubb (1960-1961) og Tromsø Skøyteklubb (1965). Hans beste plassering i NM var i Harstad 1962 der han kom på femteplass. I NM-mesterskapet på Hamar 1963 oppnådde han 42,9 på 500-meteren og 2.17,7 på 1500-meteren, men falt på 10.000-meteren og spolerte dermed en fjerde- eller femteplass i mesterskapet. I dette mesterskapet fikk Nils Aaness, Harstad skøyteklubb, sølvmedaljen, mens Knut Johannessen tok gull. Harstad skøyteklubb hadde beste tremannslag med Aaness, Sogge og Håkon Svendsen.

Sogges personlige rekorder: 500 m; 42,2, 1500 m; 2,13,2, 3.000 m; 4,41,0, 5.000 m; 8,04,2,10.000 m; 17,28,0. Disse resultatene brakte ham foran Hjallis på verdensstatistikken.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Asker kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler