Lier er en gard i Redalen i nåværende Gjøvik kommune. Garden omfattet i 2023 rundt 330 da fulldyrket mark, rundt 200 da innmarksbeite og 400 da produktiv skog, fordelt på sjølve gardseiendommen og to eiendommer som har fulgt garden over lenger tid: Enga av Bøvre ligger rett nord for Lier, og har fulgt garden iallfall sia 1886; Lierstykket av Enger er et skogstykke lenger opp i åsen, og har fulgt Lier iallfall sia 1838.Det meste av bygningsmassen på Lier er av nyere dato, men våningshuset er fra 1700-tallet, er SEFRAK-registrert og ble restaurert rundt 1970, ifølge Norske Gardsbruk. Ellers hadde garden per 1999 to kårbygninger bygd i 1968 og 1984, sommerfjøs fra 1943, redskapshus med gardsverksted og stall fra 1977, driftsbygning fra 1985 og garasje fra 1988.
Redalen brygge (Sveabrygga) er utgått fra gardens grunn, pakkhuset virker å være fradelt. Sveabrygga er registrert som kulturminne (ID 160983), ble høyst sannsynligvis bygd før 1875, og er et av de best bevarte bryggeanlegga i Gjøvik kommune. Det er ingen øvrige registrerte kulturminner på eiendommen.
Les mer …
 Staben i 2017. Fra venstre: Jens Erik Kjelstad, Trygve Ramnefjell, Olav Birketveit, Linn T. Sunne, Øystein Stabell, Silje Grøtan Torp, Kari Anita Johansen, Cecilie Lønnum, Karin Heimdal og Tone Nyseter. Foran sitter Turid Skundberg Syversen. Foto: Drengestua kafé Oppland fylkesbibliotek ble oppretta i 1947, som Oppland sentralbibliotek. Siden starten har biblioteket vært samlokalisert med Gjøvik bibliotek, og de to bibliotekene hadde felles sjef til 1999. Seinere har det vært to separate organisasjoner, med hver sin ledelse. Fylkesbiblioteket har siden 1980 holdt til i en sidefløy til Gjøvik rådhus, på adressa Kauffeldts plass 1. Pr. 2017 har biblioteket 9,1 årsverk fordelt på 10 ansatte, leda av Tone Nyseter, som har vært fylkesbiblioteksjef siden 2014.
Fylkesbiblioteket er hjemla i Lov om folkebibliotek og yter bibliotekfaglig veiledning og assistanse til folke- og skolebibliotekene i Oppland. Samtidig skal det gi råd til lokale myndigheter og bibliotekeiere. Fylkesbiblioteket arrangerer kurs og møter om bibliotekspørsmål og sørger for samordning og sambruk av boksamlinger som fjernlånsvirksomheten i fylket og organisering av det lokale lånesamarbeidet. I tillegg har fylkesbiblioteket driftsansvar for bokbussen. Les mer …
Krigsminnesmerker i Gjøvik. I Gjøvik kommune finnes ei rekke minnesmerker om andre verdenskrig. Minnesmerkene kan deles inn i statuer, bautaer, plaketter, gravminner og veinavn. De mest kjente er en bauta på Lindbakken i Hunndalen og en statue i Minneparken i Gjøvik sentrum. 7. juni 1947 ble krigsminnesmerket i Gjøvik sentrum avduket av daværende biskop Kristian Schjelderup. Nic. Schiøll har laget monumentet i granitt, som består av en statue av to mannspersoner samt en minnetavle. Under overskriften «De ga sitt liv for fedrelandet» er her listet opp 20 personer, 19 menn og 1 kvinne som mistet livet under andre verdenskrig. Den ene kvinnen er Ruth Jaffe; familien Jaffe på fem personer mistet livet i Auschwitz i 1942. På minnesmerket står det at «Gjøviks borgere reiste minnet»; Gjøvik Bys Vel og Gjøvik kommune var også delaktige i at den ble satt opp. Les mer …
 Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet). ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av Vardal, med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. Dette første meieriet lå i Hunnsvegen, men i 1953 åpna Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Der lå meieriet til det ble nedlagt i 1999. På meieritomta på Vikodden ligger nå boligsameiet Mjøstunet.
Det første meieriet
De bygde først et enkelt meieri på vestsida av Hunnsvegen, med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet på Gjøvik og i Hunndalen økte kraftig på slutten av 1800-tallet, ble det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde i 1891 et større meieri på andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved Vardal Meieri, i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten Redalen Meieri.
Konkurranse
På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og Gaupen i Ringsaker prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna reviret sitt. Les mer …
Gjøvik Kalkfabrik (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved Vestre Totenveg i gamle Vardal kommune, om lag fire kilometer sørvest for Gjøvik by. Fabrikken var i drift fra 1897 til 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden Østbys grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående». Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører Adolf Skattum, vognfabrikant Hans H. Lingjerde og gardbruker Ole Østby. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Mye av kalken ble kjørt til Hunndalen. Bedriftens største kunde var nemlig Toten Cellulose. Av en daglig produksjon på 140 hektoliter kalk gikk hele 100 hektoliter dit. For å lette transporten til Toten Cellulose bygde fabrikken i 1902 for egen regning den tre kilometer lange Kalkvegen. Les mer …
 Stensli (sett fra vest) Foto: Solveig Grønnerud, 1976 (også skrevet Stensli), Stenslivegen 112, gårdsnummer 51, bruksnummer 10 og 16, er et småbruk i grenda Dalborgskolonien i Gjøvik kommune (tidligere Vardal kommune inntil 1964). Ifølge 1957-utgaven av Norske Gardsbruk hadde Stensli 30 mål dyrka jord og 25 mål annet jordbruksareal. Nye arealoppgaver (2009) viser at bruket nå består av rundt 40 mål dyrka jord og 18 mål skog. I desember kan en kjøpe juletre og juledekorasjoner fra det gamle våningshuset på Stensli, som ca. 1995 ble flyttet noen meter og satt opp på en ny grunnmur. Les mer … | 
