 Anna Colbjørnsdatter, portrett. (født 1665 eller 1667 i Sørum, død 1736 på Norderhov) var prestekone på Norderhov på Ringerike, og fikk heltestatus da hun under store nordiske krig lurte svenske soldater slik at norske styrker kunne overrumple dem og stoppe frammarsjen mot Kongsberg og Lier.Etter at svenskene hadde satt i gang det første Norgesfelttoget i mars 1716 ble en styrke under oberst Axel Löwen sendt over Hadeland og Ringerike. De hadde to mål: Å falle general Barthold Heinrich von Lützow i ryggen ved Gjellebekk skanse i Lier, slik at det svenske angrepet som var stansa der kunne komme i gang igjen og kutte de dansk-norske forsyningene til den beleirede Akershus festning via havnen i Drammen så snart isen gikk, og deretter å ta kontroll over Kongsberg Sølvverk.
Den 28. mars 1716, sent på kvelden, kom styrken til Norderhov prestegård. Jonas Ramus slet med gikt og var sengeliggende, så Anna Colbjørnsdatter tok imot svenskene. Nøyaktig hva som så skjedde vil vi nok aldri få vite. Det finnes flere versjoner, som kan forenes i to hovedfortellinger: Den folkelige og den offisielle.
Den folkelige versjonen forteller at hun serverte svenskene så rikelig med mat og drikke at de ble kampudyktige. Hun fikk samtidig sendt melding til gården Stein i Hole, der det lå en norsk styrke. De ankom Norderhov klokka tre på natta, og angrep de forspiste og fordrukne svenskene. Det kom også forsterkninger fra Gjellebekk under oberst Johan Wilhelm von Øtken noe senere på natta, og de knuste den svenske styrken fullstendig. 42 svensker falt, omkring 140 ble tatt til fange og resten flykta til Christiania, som var under svensk kontroll. Det som skjedde har blitt kjent som «svenskelaget» - det var laget hun stelte til mer enn slaget som avgjorde saken. Les mer …
 Redaktør Anders Mæhlum. Foto fra boka "Krødsherred" av Ivar Sæter, utg. 1914 Foto: Nasjonalbiblioteket (1848-1942) var journalist, redaktør og utgiver av bladet «Nu». Flere av artiklene hans er også samlet og utgitt i bokform.
Han var medarbeider i blant annet Morgenbladet, Drammens Blad og Morgenposten, og han skrev også for Aftenposten. I 1896 begynte han å utgi bladet «Nu», og dette fortsatte han med i nesten 40 år. Hans skrev bladet selv og samlet inn stoff ved å gå til fots rundt omkring på Østlandet. Artiklene tok han med til Kristiania, der bladet ble trykt, og så la han ut på en ny ferd, der han leverte bladet til abonnentene samtidig som han samlet inn stoff til den nye utgaven. På det meste skal han ha hatt 4000 abonnenter. [1]Artiklene er skrevet i en personlig stil, karakterisert ved humor og et fargerikt landsmål ispedd fremmedord og riksmålsgloser. Les mer …
 Barnehjemmet på Bjørklund Foto: Hentet fra Hønefoss : byens historie, side 135 (1915) ble først startet i 1907 på Gusgården ved Norderhov kirke, fra 1912 i nybygg på eiendommen Breidablik, Hadelandsveien 61 nord for Hønenkrysset på Norderhov. I 1963 endret det navn til Bjørklund barnehjem. Virksomheten driver i dag videre gjennom Stiftelsen Bjørklund ungdoms- og familietiltak, som er en privat, ideell stiftelse, som gjennom samarbeid med Bufetat og psykisk helsevern tilbyr institusjonsplasser og fosterhjemsplasseringer for barn og ungdom i alderen 12 - 20/23 år, og holder til i Smeden 2 i Haugsbygda på Ringerike. Her er det to avdelinger, Lisletta og Knestang, med henholdsvis syv og fem plasser. Les mer …
 Hanna Castberg von der Lippe ca. 1920. Foto: Ukjent/Digitalt museum (fødd i Skien 31. august 1872, død i Oslo 26. juni 1926) var lærar, forfattar, journalist og samfunnsdebattant. Ho var særleg engasjert i nasjonale og sosialpolitiske spørsmål, ut frå ein politisk radikal og kvinnefrigjerande ståstad. Ho stod norskdomssaka og den frilynte ungdomsrørsla nær, og gjekk inn for den radikale linja i unionsspørsmålet i 1905. Ho tilhøyrde ein sterkt samfunnsengasjert familie, og hadde ein far og ein bror som båe var framståande politikarar på den radikale fløya i Venstre. Sjølv vart ho etterkvart sosialist. Sonen Just Lippe vart ein framgrunnsfigur i Norges Kommunistiske Parti.
Etter avlagt examen artium fekk ho fyrst eit vikariat som styrar av ein privat mellomskule i Elverum. Frå 1892 til 1894 var ho guvernante hjå sokneprest Erichsen i Trysil. Sven Moren fortel i sine memoarar kor sterkt inntrykk denne «emansiperte» unge kvinna gjorde på han og bygdefolket elles der. Ho var aktiv i ungdomslaget og danna songkor som ho sjølv dirigerte. Ho gjekk fremst i 17. maitoget, og heldt sjølv tale for dagen. Med reaksjonar som spente frå sjokk til beundring kunne folk fortelje at ho både drakk øl og røykte sigar i selskap med berre karar.
Les mer …
 Yngvar Kjelstrup fotografert ca. 1930. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Yngvar Kjelstrup (født 16. mai 1887 i Norderhov i dagens Ringerike kommune, død 5. juni 1986) var sjøoffiser, senere mangeårig havnerådmann i Oslo. Som pensjonist var han en periode kaptein for skoleskipet «Christian Radich». Han deltok også i motstandarbeid under andre verdenskrig.
Kjelstrup var en av 11 søsken, men faren døde tidlig, og som 16-åring dro han til sjøs. Han utdannet seg som marineoffiser ved Sjøkrigsskolen i Horten, og tjenestegjorde et par år på panserskipet «Norge».
Kjelstrup var deretter ansatt i tollvesenet, før han etter utbruddet av første verdenskrig ble innkalt til nøytralitetstjeneste. Han var først nestkommanderende på mineleggeren «Brage», deretter sjef på bevoktningsfartøyene «Scott» og «Hobart». I 1917 ble han nestkommanderende på mineleggeren «Glommen» , senere på «Frøya», før han ble dimittert i 1918.
I 1919 ble Kjelstrup sekretær i Kristiania havnevesen. Da stillingen som havnerådmann i Kristiania ble opprettet i 1923, fikk han denne. Fra 1935 var han også havnefogd i Oslo. Les mer … | 
