 Eidsborg stavkirke i januar 2013. Foto: Siri Johannessen (2013) Eidsborg stavkirke er en stavkirke i Tokke i Telemark. Kirken i Eidsborg er enskipet og blant de minste i landet. Selve stavkirken er et rom på ca. 30 kvm. Den er 6,9 m. fra grunnmur til øverst i mønet.
I motsetning til laftebygninger med horisontale stokker over hverandre, er tømmeret stilt på høgkant. De store stokkene i hvert hjørne kalles staver. Øverst og nederst er disse bundet sammen ved rammeverk, som taket hviler på. I Eidsborg mangler bunnrammen så veggplankene (tilene) hviler direkte på grunnmuren. Veggplankene har not og fjær som i moderne panel.
Kirken er datert til midten av 1100-tallet. Den ble delvis ombygd på 1800-tallet og 1900-tallet. Den er en pilegrimskirke, eller vakekirke, idet den ligger langs Pilegrimsvegen til Røldal. Les mer …
Inntrykk og tanker på julereisen hjem i 1927.Overfylt tog ut fra Oslo vestbanestasjon, masse julegjester på veg hjem til sine. Jeg plasserte kofferten min borte i en krok, og tok plass på den. Så satte toget seg i bevegelse. Langt borte over åsene i vest, kastet dagen sitt første lysskjær, mens vi kjørte forbi alle de kjente, små stasjonene utover til Sandvika. Her kommer dagen, brytende den mørke natten. En blank vinterdag med kulde ser det ut til å bli. I kupeen ved siden av har noen tatt frem en reisegrammofon, mens skjess og valser skiftes annen hver gang. Lenger borte står noen og tar juledrammen, mens i et annen hjørne står et forelsket par og småprater. Det er kanskje første juleturen de har sammen?
Jeg skulle treffe en Skiensgutt på toget, men har ennå ikke sett noe til ham. Får se på Drammen stasjon, så han får de magasinene jeg har tatt med til ham. Stakkar, det er ikke godt å være arbeidsløs, især en julaften. Jeg liker meg dog best alene. Sitte her å se på folkelivet. Det er ikke alltid man liker å prate, aller minst på veg hjem en julekvell.
"Drammen stasjon. Åtte minutter!" Konduktørens rop lyder så selvsikkert, i motsetning til alle de nervøse, påtrengende passasjerer som skal av. Jeg lister meg ut, og i fullt firsprang til restauranten. ½ øl smaker godt, mens jeg ser meg rundt etter kjente. Det er ingen å se. Begriper ikke hvor Nilsen er, kan ikke finne ham, selv om jeg går langs hele vognrekken, speidende, hutrer og fryser. Les mer …
 En av båtene til dampskipsselskapet i Bandakskanalen. , også kjent som Skien-Telemarkens Dampskips-aktieselskab, drev gods- og persontrafikk på strekningene mellom Skien– Notodden og Skien– Dalen i Telemark ( Telemarkskanalen).Selskapet ble opprettet i 1900 gjennom en sammenslåing av de 5 dampskipselskapene Nordsjøselskapet, Inland, Telemarken, Bratsberg og Dalen. Første generalforsamling ble avholdt 6. juni 1900. Ved opptagelse i firmaregisteret 7. august 1900 hadde selskapet en aksjekapital på kr 300.000 fordelt på aksjer á kr 100.
Ved oppstarten hadde selskapet 8 skip i trafikk. Selskapet kjøpte i 1909 Lundegata 3 (gnr. 300/2656) ved dampskipsbrygga i Skien. Her hadde selskapet egne administrasjonslokaler, bestående av kontorer, direksjonsværelse, ekspedisjonslokaler, privatbolig for disponenten samt mekanisk verksted.
Les mer …
 Landhandelen "Tønsberg" vart drivi av Olav Jore frå 1918. Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Tønsberg Landhandel vart starta rundt 1890 av Ø. M. Roaldkvam frå Suldal i Rogaland. Forretninga låg i krysset Dalen-Skafså-Åmot. Seinare vart forretninga overdratt til Rikard Svalastoga. Frå 1906 heitte forretninga A/S Svalastoga & Co. I 1818 tok Olav Jore over forretninga, og dreiv den som assortert landhandel i alle fall fram til 1949.
Olav Jore hadde tidlegare vore handelsstyrar ved Håtveit Handelslag. Sjølv om det var far til Olav, Såvi Jore, som hadde forkaupsrett til Tønsberg Landhandel, var det Olav som fekk overta 1. januar 1818.
Landhandelen hadde bakeri, slakteri, pølsefabrikk, røykeri og kjølelager. Forretninga hadde dessutan lager av sprengstoff for Grubernes Sprengstoffabrikker A/S. Omsetninga til forretninga låg på om lag 110 000 kr. i året kring 1950. Varene som vart omsatt mest var kolonial, kjøtt- og pølsevarer, manufaktur, isenkram og steintøy. Av brød- og kjøttvarer vart mykje selt engros. Forrentinga leverte varer til hotell og kafear både innan- og utanbygds. Les mer …
 Truleg har Peder her fotografert kona si. Foto: Peder B. Frøysnes (ukjend) (født 20. desember 1859 på Sandtveit i Hægeland, død 1. desember 1928) var omreisande fotograf. Bilete finst i Gamle Bergen Museum og på Setesdalsmuseet på Rysstad, sjå Knut Jonsson Heddis samling, truleg også andre stader.
Peder vart fødd på den vesle garden Vintermyran under Sandtveit i Hægeland (Vest-Agder), og foreldra Anne Katrine Ånonsdotter (f. Tjomsås, 1830–1891) og Bård Simonson (1824–1891) let guten døype 15. januar 1860. Han var den sjette av ein syskjenflokk på ni, fire brør og fem systre. Faren arbeidde som «lastehugger» og åtte den vesle garden. Han sette upp huset dei budde i, og dei hadde tre sauer. Ein gong mellom folketeljinga 1865 og 1869 vart bruket seld for 30 spd., og familien tok med hus og alt til Frøysneset. Der fortel folketeljinga 1875 at faren arbeidde som «fyrbøder ved dampskibet i Sætersdalen» ved sida av at han var husmann. I 1875 hadde Peder allereie reist heimanfrå.
6. juli 1893 vigde han med Gyro (skrive som Guro i folketeljingane), dotter til Torbjørg Olsdotter Helle (1842–1885) og Olav Bjørnson Uppstad (1834–1890) i Valle prestegjeld. Ho kom frå husmannsplassen Mo nede ved Otra i Hylestad (Setesdal). Peder er «fotografist, f.t. Kvæstad» i Valle. Frå Setesdal reiste dei over fjellet til Dalen, der han arbeidde som fotograf.
I folketeljinga 1900 bur han, Gyro og tri ungar på Tønsberg i Mo i Telemark, som no er ein del av Tokke kommune. Her budde familien frå 1898 til 1905. Ti år seinare er dei busett på Nystad i Mo, og kalla «Hyttebyen». Pe(r)der er «Husmand Veivogter» medan Guro tek seg av huset og driv kaffihandel. Seks ungar he dei fengje, yngstedottera Selma er berre 9 månader då teljinga fann stad. Les mer …
 Hovudbygningen på Grinder. Halvor var 13 år gammal da denne bygningen stod ferdig. Foto: Ukjent. (fødd i Grue i Solør 27. september 1756, død i Christiania 19. oktober 1832) var utdanna teolog. Han var kapellan fleire stader før han vart sokneprest, fyrst i Lårdal så i Lom.
Foreldra var proprietær og krigsråd Ole Arntzen (1731-1811) på storgarden Grinder i Grue og hans fyrste kone Karen Pedersdotter Vøyen (1733-1769). Båe foreldra kom frå bondefamiliar, men Ole Arntzens krigsrådstittel vitnar om at dei sjølve hadde avansert sosialt til kondisjonert stand.
Halvor hadde 11 sysken som voks opp, og fem halvsysken frå farens andre ekteskap med Marthe Hansdotter Gjerdrum. Syskenflokken, iallfall gutane, fekk uvanleg god utdanning. Foreldra heldt huslærarar som gav dei grunnutdanninga. To av brørne/halvbrørne til Halvor vart teologar som han sjølv, fem vart juristar, ein filolog og tre offiserar. Ein av halvbrørne var høgsterettsassesor, stortingsmann og statsråd Andreas Gjerdrum Arntzen. Les mer … | 
.jpg)
