 Sirikjerke er ett av de mest populære turmålene på Øvre Eiker. Foto: Bent Ek (2015) , 635 meter over havet, er det høyeste punktet i marka sør for Drammensdalen med vid utsikt. Herman Wildenvey har beskrevet Sirikjerke i et dikt tilegnet den katedrallignende knausen.
Det er blitt holdt flere gudstjenester på stedet. Da benytter presten steinen som ligger der som alter, og det gir den jo også assosiasjoner om.
Vi veit ikke om navnet har noen forbindelse med kvinnenavnet Siri. Kanskje kan det komme av sira, som tidligere ble benyttet som tittel på høyerestående geistlige. Eller av at Sirikjerke er det høyeste punktet på skauen med utsikt til «7 prestegjeld/sogn». Men dette er spekulasjoner. Les mer …
Fiskum er ei bygd og et eget postdistrikt i Øvre Eiker kommune i Buskerud fylke. Navnet kommer fra storgården Fiskum, som var tingsted for Fiskum fjerding, og her lå også Fiskum gamle kirke, som ble kirke for Fiskum sogn. Både fjerdingen og sognet omfatter grovt sett området vest for Eikeren, Fiskumvannet og Dørja, selv om kirkesognet i perioder også har omfattet gårder som lå øst for Eikeren og Fiskumvannet. Sammenfallet mellom fjerdingsgrense og sognegrense har antagelig bidratt til å opprettholde navnet, og Fiskum er den eneste av de gamle sogne-og fjerdingsnavnene på Eiker som fortsatt er i alminnelig bruk.
Tettstedet Darbu er sentrum i Fiskum. Framveksten av dette startet med anleggelsen av jernbanestasjonen med postkontor på gården Darbu, som er en nabogård av Fiskum. Det meste av Fiskum fikk dermed «Darbu» som postadresse, og de seinere tiårene har mange begynt å bruke Darbu som navn på hele bygda og ikke bare på tettstedet. Dette var bakgrunnen for at Fiskum grendeutvalg i 2009 foreslo å endre postadressen til «Fiskum» og tok initiativ til en folkeavstemning om dette. Resultatet av denne prosessen var at postvesenet fra og med 1. oktober 2011 forandret navn på postdistriktet fra «Darbu» til «Fiskum». Les mer …
 Ekers bryggeri omkring 1890 var et ølbryggeri i Vestfossen på Øvre Eiker, anlagt i 1860-åra av Olaus P. Foss på en tomt som tilhørte faren, Peder A. Fossesholm. Det var et ganske lite bryggeri, og folketellingene for 1865 og 1875 har bare registrert 3-4 personer som bryggeriarbeidere. Antagelig var markedet begrenset til Vestfossen og nærmeste omegn. Bryggeriet var opprinnelig en trebygning, som brant i 1880, men ble gjenreist i mur. Denne Bryggerigården står fortsatt og brukes til industrivirksomhet, men bryggeridriften opphørte i 1903. Les mer …
Eker len ble opprettet av dronning Margrete, som den 6. mars 1388 ga adelsmannen Bengt Nikolasson en forlening som besto av Eiker, Modum og Tverrdalene samt skipstollen og kongskjøpet ved Kobbervik. Lenet ble gitt som pant for gjeld som kronen hadde til Bengt, og han fikk rett til alle kronens inntekter i området, både den årvisse leidangsskatten og bøter som tegngjeld og fredkjøp. Den eneste innskrenkningen i lensherrens rettigheter, var at han ikke kunne dømme i ubotamål. Med opprettelsen av dette lenet, ble det etablert en helt ny administrativ enhet. Eiker hadde tidligere tilhørt Oslo-sysla, mens Kobbervik sognet til Vestfold og Modum og Tverrdalene til Opplandene. Det er blitt spekulert i om opprettelsen av lenet kan ha sammenheng med tidlig bergverksdrift eller planer om dette. Det er imidlertid mer sannsynlig at årsaken var et ønske om å økt kontroll med den voksende trelasthandelen i Drammensvassdraget. Etter 1448 kjenner en ikke flere som er omtalt som lensherre eller sysselmann på Eiker, men først fra 1525 vet en med sikkerhet at Eiker var underlagt Akershus slottslen. I 1603 ble Eker på nytt opprettet som eget len av kong Christian IV. Bakgrunnen for dette var driften av det Egerske bergverk og anleggelsen av smeltehytte i Vestfossen i 1602. Oppsynsmannen ved dette bergverket, Lorens von Hadelen, ble utnevnt til lensherre, og Sem ble igjen lensherreresidens, etter at den i mer enn 60 år hadde vært i privat eie. Les mer …
 Bakgården bar helt fram til brannen i 2011 til en viss grad preg av 1600-tallets byggeskikk, med svalgang og upanelte tømmervegger. (gbnr.102/25) er en eiendom på tettstedet Hokksund i Øvre Eiker kommune. Eiendommen ligger rett ved det gamle sundstedet over Drammenselva og har antakelig opprinnelig vært ei løkke som har tilhørt Hobbelstad-gårdene. Den har trolig hatt status som selveiereiendom alt fra 1600- eller 1700-tallet, selv om den ikke finnes i den gamle matrikkelen. Ved matrikkelen i 1838 fikk løkkene rundt sundstedet tildelt matrikkelnummer 220, som ved den nye matrikkelen i 1887 ble til gnr.102 Haugsund. Hus no.65 fikk i 1838 løpenummer 814, og den var da en av 11 eiendommer som ble betegnet som «Sundstuen». Ved den nye matrikkelen i 1887 fikk eiendommen sitt nåværende bruksnummer 25. Dette tilsvarer gateadressene Storgata nr.72, nr.74 og nr.76. På folkemunne er den kjent som Braathen-gården eller Ihlen-gården, etter familier som har eid den. Gården, som brant ned i juni 2011, var en av de eldste bygningene i Hokksund. Les mer … | .JPG)
.jpg)
.jpg)