 Meierigården i Stasjonsgata 83-87, Hokksund. var en bedrift som lå i Stasjonsgata i Hokksund i Øvre Eiker kommune. Den startet i 1891 og var i drift fram til 1957, da den gikk inn i Eiker meieri i en sammenslutning med to av de andre meieriene i kommunen, Vestfossen meieri og Fiskum meieri. Selskapet var et aksjeselskap fram til 1947, da det ble omdannet til andelslag etter pålegg fra myndighetene. Aksjonærene og andelshaverne var de lokale leverandørene. I perioden 1892-1913 ble meieridriften bortforpaktet, men for øvrig ble virksomheten drevet av en bestyrer som var ansatt av selskapet. Helt fra starten ble mye av melken solgt lokalt, gjennom Eiker Handelslag, som lå vegg i vegg med meieriet. Etter at meieridriften var avviklet, ble eiendommene overdratt til A/L Eiker Meieri og i 2014 til et nytt selskap med navnet Bøndenes Hus Hokksund A/S. Les mer …
 Mortenssaga i 1927. Foto: Petter Kristiansen/Eiker Arkiv hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var Eiker et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og møller var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene. Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange kverner eller møllebruk at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved Bragernes. Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med vannkraft ble tatt i bruk allerede på 1200-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et vasshjul (mølle), eller kvernkall (kvern).
Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige gårdskverner, mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid. Les mer …
 Storgata i Hokksund omkring 1915. Storgata er hovedgata i Gamle-Hokksund, som er den eldste delen av byen Hokksund i Øvre Eiker kommune. Gata går fra Hokksund bru til Slottebakkken, en strekning på drøyt 500 meter.
Gateløpet oppsto i løpet av 1600- og 1700-tallet ved at det ble satt opp hus på begge sider av Sundstedet, der Kongeveien krysset Drammenselva. Gata er tydelig på kart fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, men navnet «Storgata» var neppe i bruk, i og med at dette var den eneste gata på stedet. Heller ikke på et mer detaljert kart fra 1891 brukes dette navnet. Dette kartet viser at husene i Husregister for Haugsund med nummer fra 11 til 67 lå i tilknytning til Storgata. Les mer …
Peder Lobben (født 10. mai 1858 i Modum, død 19. oktober 1954) var en anerkjent ingeniør og lærebokforfatter. I flere perioder bodde han i USA, men i 1914 flyttet han tilbake til Norge, der han kjøpte eiendommen Vestheim i daværende Kråkstad kommune. Vel hjemme igjen satte han i gang arbeidet med å etablere en brevskole etter forbilde av The International Correspondance School der han selv hadde tatt sin tekniske utdannelse. Peder Lobbens Tekniske Korrespondance-Skole ble startet i Kristiania i 1916. Skolen kunne tilby kurs i matematikk, fysikk, kjemi og elektronikk. Mange, både i Norge og i andre land, benyttet seg av denne brevskolen. I 1938 hadde skolen hatt rundt 16.000 elever. Les mer …
 Junger Foto: Per Ivar Søbstad er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 4 km vest for tettstedet Ormåsen. Det er et populært badested, fiskevann og rekreasjonsområde. Det ligger en del hytter ved vannet, men det aller meste av strandlinjen er likevel tilgjengelig for allmennheten. Vannet ligger 214 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 400.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 5 km. Vannet har tilsig fra Rørtjenn, Kvennetjenn og Svarttjenn, samt flere mindre bekker. Det har utløp via Jungerbekken og Dørja til Fiskumvannet. Les mer …
 Motiv fra Kongsberg kirkegård. Kongsberg kirke til høyre. Kongsberg kirkegård (også kalt Gamle Kongsberg kirkegård og Kongsberg gamle kirkegård) er navnet på kirkegården ved Kongsberg kirke. Kirkegården er ikke lenger i bruk, men flere av gravminnene er bevart.
Kongsberg kirkegård er nokså kvadratisk, med kirken beliggende på vestre del. Vest for kirkegården ligger Kirketorget, nord for den går Stuckenbrocks gate, oppkalt etter kirkens arkitekt, i øst går Myntgata og i sør ligger Sølvverksgata. Like utenfor kirkegårdsgjerdet, ved Stuckenbrocks gate, står et minnesmerke over byens og Sølvverkets grunnlegger, kong Christian IV. Les mer …
 Bakgården bar helt fram til brannen i 2011 til en viss grad preg av 1600-tallets byggeskikk, med svalgang og upanelte tømmervegger. (gbnr.102/25) er en eiendom på tettstedet Hokksund i Øvre Eiker kommune. Eiendommen ligger rett ved det gamle sundstedet over Drammenselva og har antakelig opprinnelig vært ei løkke som har tilhørt Hobbelstad-gårdene. Den har trolig hatt status som selveiereiendom alt fra 1600- eller 1700-tallet, selv om den ikke finnes i den gamle matrikkelen. Ved matrikkelen i 1838 fikk løkkene rundt sundstedet tildelt matrikkelnummer 220, som ved den nye matrikkelen i 1887 ble til gnr.102 Haugsund. Hus no.65 fikk i 1838 løpenummer 814, og den var da en av 11 eiendommer som ble betegnet som «Sundstuen». Ved den nye matrikkelen i 1887 fikk eiendommen sitt nåværende bruksnummer 25. Dette tilsvarer gateadressene Storgata nr.72, nr.74 og nr.76. På folkemunne er den kjent som Braathen-gården eller Ihlen-gården, etter familier som har eid den. Gården, som brant ned i juni 2011, var en av de eldste bygningene i Hokksund. Les mer … | 
.jpg)
.jpg)
.jpg)