Forside:Gudbrandsdalen

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres Lesja • Dovre • Skjåk • Lom • Vågå • Sel • Nord-Fron • Sør-Fron • Ringebu • Øyer • Lillehammer • Gausdal Om Gudbrandsdalen Johannes Flintoe: «I Guldbrandsdalen». Påskrift nedst: “Blanke Knapper. NB smalere fine, grønne Kanter paa Knaphuller &c”. Bildet er truleg frå andre halvdel av 1820-åra, men kan kanskje vera frå så seint som 1830. Gudbrandsdalen er et dalføre og distrikt i Innlandet fylke (før 1. januar 2020 i Oppland). Hoveddalføret strekker seg langs Gudbrandsdalslågen, fra Lesjaskogvatnet på 612 moh. til Mjøsa på 124 moh., en strekning på ca. 200 km. De viktigste sidedalene er Ottadalen, Sjoa-dalføret (Heidalen), Vinstra-dalføret (Kvikne og Skåbu) og Gausdal. Distriktet omfatter tolv kommuner: Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. Pr. 1. januar 2007 var det 69 602 innbyggere i Gudbrandsdalen, fordelt på 15 342 km². I nord er Otta regionsenter, mens Lillehammer er senter i sør.Som distriktsbetegnelse er Gudbrandsdal først og fremst knyttet til fogderiet med samme navn. Embetsdistriktet tilsvarte de tolv kommunene som er nevnt ovenfor. Fram til 1862 hørte også Sollia i Hedmark til Gudbrandsdal fogderi. Fogderiet ble fra 1861 delt i Nordre- og Søndre Gudbrandsdalen fogderier med skille mellom Nord-Fron og Sør-Fron. Fogderiembetene i Gudbrandsdalen ble avskaffet i 1909. Fra samme år ble Gudbrandsdal politimesterembete opprettet, og Gudbrandsdalen var et eget politidistrikt fram til 1. januar 2016, da det inngikk i det nye Innlandet politidistrikt.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Fra venstre Olav Aarsæther, Birger Strømsheim og Joachim Rønneberg. Foto: utlånt av Joachim Rønneberg. Historisk vandrerute Fieldfare-ruta i Tafjordfjella baserer seg på bevegelsene til motstandsmennene Joachim Rønneberg, Birger Strømsheim og Olav Aarsæther under siste delen av andre verdenskrig, da de skulle utføre en sabotasjeoperasjon mot tyskernes kommunikasjonslinjer i Romsdalen. Ruta går fra Zakariasvatnet i Tafjord til Reindalseter via Rønnebergråsa i Hulderkoppen over til Veltdalen og Fieldfarehytta. I Veltdalen finnes det et lite museum over anleggsarbeidet i forbindelse med kraftutbygging på 1920-tallet. Dette museet inneholder også gjenstander brukt under Operasjon Fieldfare under andre verdenskrig. Ruta går videre til Pyttbua, Vakkerstøylen og/eller Torsbu, eller retur til Reindalseter gjennom Nedre Veltdalen.   Les mer … Carl Crøger. Foto: Ukjent. Faksimile fra Bilen i Ottadalen 30 år.(1950) Carl Crøger (født 13. mars 1872 i Fitjar, død 27. januar 1954 i Oslo) var veiingeniør. Han var sønn av sogneprest J. C. T. Crøger og Johanne Marie f. Heidenreich. Etter Trondhjems tekniske læreanstalt i 1891 tok han også Technische Hochschule Dresden i 1895. Etterpå ble Crøger ansatt i Statens vegvesen. I 1895 ble han assisterende ingeniør i Oppland (Kristians amt). I 1900 bodde han med familie i Gjøvik. I 1900 ble han forfremmet til avdelingsingeniør, og flytta til Røykenvik, Brandbu kommune på Hadeland. Fra 1916 til pensjonsalder i 1942 var han overingeniør, og bodde i Lillehammer.   Les mer … Torkjell Naterstad (fødd den 20. januar 1898 i Kvinnherad, død 1990) var lærar, lokalpolitikar og organisasjonsmann. Han la mykje arbeid i fråhaldsrørsla og kristeleg arbeid, og ivra for målsaka. Foreldra var gardbrukarparet Åsmund Halvardson Haugstøl (1860-1944) og Anne Oline Jensdotter fødd Seglem (1864-1946). Dei fekk i 1889 skøyte på garden Håbakka (bnr. 6 under gardsnummer 94 Naterstad), der Torkjell og syskena voks opp. Syskenflokken bestod av fem gutar og tre jenter, fødde i tidsrommet 1892-1908. Torkjell Naterstad gifta seg i 1931 med Andrea Torp, dotter av Johan Rasmussen og og Verdine Elisabet Andreassen Torp. Dei fekk to søner og to døtrer.   Les mer … Portrett av Inger Barth Foto: Fra Hamar og omegns næringsliv ved begyndelsen af det 20de aarhundrede. (1908) Inger Barth (født 21. august 1858, død 3. mai 1952 på Mysen) var fotograf på Hamar og Lillehammer. Hun var datter av jeger og forstmester Jacob Bøckmann Barth (1822–1892) og Adelaide Magdalene Lange, og søster av Charlotte Barth og Adelaide Barth. Hun ble i 1891 gift med kaptein Hans Olaus Døsen. Ble utdannet sammen med Charlotte hos Josephine Grundseth og overtok sammen med henne dennes atelier, da hun sammen med sønnen Christian emigrerte til USA i 1882. Etter at de hadde drevet atelieret i Lillehammer sammen noen år, reiste Inger Barth til Hamar og opprettet atelier der. Dette ble fra 1892, etter at hun hadde giftet seg, en tid bestyrt av søsteren Adelaide. Etter kort tid overtok hun selv igjen inntil Christian Grundseth kom tilbake fra USA, og overtok bestyrelsen. I 1906 overtok han firmaet og drev det til 1951. Etter at han trakk seg tilbake, fortsetter firmaet under navnet Chr. Grundseths Eftf., Grønnegt. 64, Hamar. Inger B. bestyrte også en tid etter at Charlotte hadde giftet seg, fra 1889 dennes forretning på Lillehammer, med Karen Grythe som assistent. Etter hvert overtok Grythe helt og bestyrte atelieret frem til 1935, da Einar Valdø overtok.   Les mer … Hovedhuset på Herøy gard, her bodde Sivert Olsen fra 1770 til han døde i 1812. Foto: Arnfinn Kjelland (2009) Sivert Olsen (født 10. januar 1736 i Lesja, død 12. oktober 1812 i Herøy) var en betydelig handelsmann, kirkeeier og proprietær i Herøy på Sunnmøre fra 1770 til han døde. Han ble gift to ganger. Første kone kom fra Molde og het Anna Olava Berg. Etter at hun døde i 1785, giftet han seg på nytt i 1789 med Ingeborg Margrethe Rødseth. Det var lenge uvisst hvor Sivert egentlig kom fra, og i Bjarne Rabben sine bøker er han oppført med ukjent fødested. I minneskriftet som sønnen Jacob skrev og fikk trykket i ukebladet Bergens Adressecontoirs Efterretninger den 28. november 1812, står det imidlertid skrevet at han var «(...) fød på Lesøe pr. Molde».   Les mer … Vågå kyrkje. Foto: Kai Hansen (2011) Vågåkyrkja er ei korskyrkje som i si noverande form vart bygd i åra 1625-30. Byggmeister var Werner Olsen. Kyrkja erstatta ei gamal stavkyrkje med eitt skip som etter tradisjonen skal ha stått på ei tomt om lag 300 meter vest-nordvest for den kyrkja som stå nå. Den gamle kyrkja vart rive kring 1625. Den åttekanta tårnhjelmen med fire småspir på eit firkanta tårn over krysset i sjølve kyrkja er særmerkt for byggmeisteren. Ho er soknekyrkje for Vågå sokn, og var tidlegare hovudkyrkje i Vågå prestegjeld. Ved bygginga vart det nytta trevirke frå den gamle kyrkja i den nye. Vi finn utskorne veggplankar frå gamlekyrkja oppsett ved hvoudinngangen til nykyrkja. Dørringen kan vera frå mellomalderen. Sørportalen er litt avskoren i øvre kanten, truleg for at han skulle passe inn i veggsystemet i nykyrkja. Utskjeringane i delane frå gamlekyrkja blir tidfesta til 1100-talet.   Les mer …		Bibliografi: Gudbrandsdalen   Kategoriar for Gudbrandsdalen Gudbrandsdalen Dovre kommune Folldal kommune Gausdal kommune Gudbrandsdalsmusea Lesja kommune Lillehammer kommune Lom kommune Maihaugen Nord-Fron kommune Ringebu kommune Sel kommune Skjåk kommune Sør-Fron kommune Vinstravassdraget Vågå kommune Øyer kommune   Andre artiklar Rondane Grunnlovsvarden på Hjerkinn Edvard Landheim Thor Næss Knud Øyen Historielaget Frederiks Gave Ole Hanssen (1870–1953) Arnljot Nyhus Randsfjordmuseet Nils Ole Karlsen Ane Hveem Christen Mortensen Solset Hans Lauritz Graedler Berte Andersgaard Språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen Sør-Gudbrandsdal prosti Henrich Jacobsen Schmidt Ringebu kommune Årbok for Gudbrandsdalen Natur og kulturstig, Dalsida i Lesja Solheim (Lesjaverk) Audun Einbu Reindøl (Lesja) Christen Henriksen Pram Fredrik Heitkøtter Høylåve frå Fjellstad (Lesja gnr. 64/8) Paul O. Lium Oplands-Tidende Fåberg og Lillehammer (årbok) Johanne Berg