 Kysten av Kragerø kommune med Gumøy mellom Langøy og Skåtøy. Fergerutene markert med rødbrun strek. Foto: Hallvard Straume Gumøy (lokal uttale: Gommøy) er en øy som ligger mellom Skåtøy i sør og Langøy i nord i Kragerø kommune, fire km nordøst for Kragerø. Den har et areal på 5,5 km² og er den tredje største i Kragerøskjærgården, etter de to nevnte den ligger mellom. Øya har fastboende. Øya har helårsforbindelse med bilferge fra Kragerø fjordbåtselskap som går fra Kragerø til fergeleiet Tangane. Det er også et tidligere fergeleie på Vestre Gumøy, men dette er ikke lenger i brukt til rutegående ferger.
Øya har to topper på over 100 meter, Østre og Vestre Gumøyknuten på henholdsvis 112 og 113 moh. På Vestre Gumøyknute, også kalt «Signalen», står det en brannvakthytte som var i drift frem til 1960-tallet.
Gumøy har en privat ni-hulls skogsgolfbane på 3524 meter som åpnet i 1999. Les mer …
 Diakonisse Louise Norberg.
Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932. (født 26. januar 1867 på Fødselsstiftelsen i Kristiania, død 26. november 1932 i Kristiania), senere kjent som Louise Norberg, utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet. Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f 1829 i G[a]usdal). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid». Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok fattigunderstøttelse. Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen. Les mer …
 Emil Eriksen. Foto: Norges leger, 1996. (født 2. januar 1864 i Vang på Hedmarken, død 16. november 1955) var lege. Tidlig i karrieren var Eriksen vikarierende kommunelege i Biri i 1891, så i nabokommunene Lardal og Ytre Sandsvær fra 1892 til 1895. Han bodde så i hovedstaden en periode, før han fikk erfaring fra Finnmark, både som konstituert distriktslege i Måsøy (1904) og fra 1910 i Hammerfest. «Å skildre farene under virket i Finnmark vilde bli en hel bok», ble han sitert på. På den annen side holdt familien seg med «Huslærerinde» i Hammerfest. Les mer …
Petter Moen (født 14. februar 1901 i Drammen, død 8. september 1944) var aktuar og motstandsmann. Han omkom ved fangeskipet Westphalens forlis utenfor svenskekysten. I ettertid ble hans dagbok fra fengselsoppholdet i Norge før avreisen med Westphalen utgitt; Petter Moens dagbok.
Etter invasjonen i 1940 ble Moen tidlig involvert i illegalt arbeid og engasjert i den illegale presse. Tidlig i 1943 ble Moen redaktør for London-Nytt. I februar 1944 ble Petter Moen ble arrestert sammen med sin kone og flere andre i en tysk presse-aksjon. Kona ble sendt til Grini, der hun satt resten av krigen.
Det ble senere kjent at Moen var lederen for gruppen rundt London-Nytt som sto bak Aula-brannen 28. november 1943.
Moen ble satt først arrestert i Møllergata 19, og her skrev han en hemmelig dagbok, som ble funnet og utgitt etter hans død, Petter Moens dagbok. Dagboksnotatene ble gjort under svært vanskelige forhold. Han hadde ikke skrivesaker, men brukte i stedet ei nål til å stikke hull som danna bokstaver i toalettpapir. Dette var et tidkrevende arbeid, og det var hele tida fare for at vaktene skulle oppdage boka og ødelegge den.
I september 1944 ble Petter Moen sendt ut av landet sammen med en rekke andre fanger på det tyske skipet Westphalen. Skipet forliste ved Marstrand ved svenskekysten, og Moen var blant flere omkomne. Blant andre omkomne kan nevnes Ansgar Sørlie. Les mer …
Kragerø kystlag ble stiftet i 2007 og hadde 277 medlemmer i 2013. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN.
Kragerø kystlag har stor aktivitet, og en av de viktigste oppgavene til kystlaget er å ta vare på ferja B/F Gamle Kragerø. Kystlaget har også andre båter som de tar vare på, og i tillegg driver de flere kystledsovernattinger.
Kragerø kystlag fikk kystlagsprisen i 2009 for sin innsats for å ta vare på kystkulturen.  Bilferja Gamle Kragerø. Foto: Chris Nyborg
| 
