Maren Andersdatter. Bilde levert av Ivar Holmen. Maren Andersdatter forteller om sitt liv i Follo i Akershus i årene mellom 1827 og 1913.
Ca. 1915, to år etter at Maren Andersdatters død skrev barnebarnet Eugen Holmen ned det han husket av Marens fortellinger om livet sitt.
Maren levde under store deler av 1800-tallet, og opplevde en voldsom utvikling av samfunnet rundt seg. Dette gjaldt ikke minst den teknologiske utviklingen, hun opplevde blant utviklingen av jernbanen. Maren ble født 1827 på Kråkstad prestegård og døde så sent som i 1913.
Notatene gjengis slik Eugen skrev selv, men det er satt inn wiki-avsnitt for å bedre lesbarheten. Les mer …
Bjerke skole. Foto: Ukjent, fra Kråkstad: En bygdebok utg. 1930. Bjerke skole i daværende Kråkstad kommune i Follo ble tatt i bruk i 1871 og var i drift i nesten hundre år. De siste elevene gikk ut skoleporten i 1968.Den første faste skolen i Kråkstad ble opprettet i 1845. Videre utover på 1800-tallet ble det opprettet flere faste skoler i kommunen. I starten holdt flere av skolene til i leide lokaler. Etter hvert ble det også reist egne skolebygg.
I 1869 frambød Hans Nes sin eiendom Kloppa til skolejord. Herredsstyret besluttet å kjøpe eiendommen og bygge skole og lærerbolig der. Bygningen skulle være 23 alen lang og 13 alen brei. Selve skolestua skulle være 13 alen lang og 8 alen brei (1 alen = 62,75 cm) og romme 80 barn i to avdelinger. I 1871 stod skolen klar til å tas i bruk. Les mer …
Nygård, 1918. Barberforretningen lå i nordenden av bygget, lengst fra fotografen på dette bildet. I 1922 kjøpte O. Hunseth bygget. Fra da av blei det kalt Hunsethgården. I bakgrunnen ser vi forretningsbygget Vanaheim.
Ski barberforretning ble startet i 1912 og var i drift i over 60 år fram til 1976. Forretningen ble drevet av Karsten Kristoffersen i mesteparten av disse årene.
Det var flere som hadde drevet virksomheten før Kristoffersen overtok. Den første som hadde barberforretningen var Arthur Monsen. Han startet opp i 1912 og drev forretningen fram til våren 1913. Da overtok Kristoffer Torgersen virksomheten.
Barbersalongen holdt den gangen til i eiendommen Sørli i Nordbyveien, ikke så langt fra jernbanebrua. Torgersen drev salongen fram til januar 1915. Da overtok Holger Petersen.
I følge skatteligningen for 1916-17 tjente Holger Petersen 1000 kr dette året. Dette tilsvarer ei årslønn på i underkant av 40.000 kr omregnet i dagens penger (i 2017). Petersen var for øvrig i godt lag. De fleste håndverkerne i Ski på den tiden tjente mellom 800 og 1200 kr i året.
Petersen flyttet virksomheten til eiendommen Nygård i Jernbaneveien i 1917. Samme år kunne han annonsere i lokalavisa at barbersalongen hadde åpent fra kl.8 om morgenen til kl.20 om kvelden på hverdager. Om lørdagene holdt han åpent helt til kl.21.30. Det kunne altså bli riktig lange arbeidsdager for Petersen selv om han også hadde andre ansatte. Les mer …
Halvor Tordsen Fane f.ca. 1599 på Skjeggerud i Lier, d. 1657 på Ramstad i Ski, regnes som stamfaren til kunstnerslekten Fane, selv om det ikke er bevist han brukte navnet. Han ble kalt Halvor Fanden, og han var først og fremst kjent for treskjæring, men han skal også ha drevet med andre kunstformer. Halvor var utdannet til svarver eller dreier. Det innebar at han laget for eksempel krus boller fat eller kanner i tre.Halvor overtok 15 lp i Nedre Egge i Lier sammen med sin kone Jørand omkring 1622. Halvors kone Jørand hadde sin slekt fra Lier, og faren hadde eierparter i mange gårder, her og andre steder. Les mer …
Ski kirke er ei middelalderkirke i Nordre Follo kommune sør for Oslo. Den er også kjent under navnet Ski middelalderkirke for å skille den fra den nye Ski kirke som ble reist i 1988. Vi vet ikke helt nøyaktig når kirken ble oppført, men mye tyder på at den ble reist i andre halvdel av 1100-tallet.
Ski kirke besto opprinnelig av to deler: skip og kor. Den er bygd i en såkalt senromansk stil med massive murer, runde buer og rett avslutning på koret. Skipet har en rektangulær form og er 12,5 m langt og 7,6 m bredt. Koret er 6,5 m langt og 4,2 m bredt (innvendige mål). Murene er rundt halvannen meter tykke. Opprinnelig hadde Ski kirke bare to små vinduer på sydveggen, et i koret og et i skipet. Koret hadde egen inngang på sydveggen. Det var to innganger til skipet, en på sydveggen og en på vestveggen.
I middelalderen hadde kirken bare noen få benker langs veggene. De fleste i menigheten sto under hele gudstjenesten. Mennene stod på sydsiden og kvinnene på nordsiden i skipet.
Det fantes ikke annet lys i skipet enn det som slapp inn gjennom det lille vinduet høyt oppe på sydveggen. Koret var derimot opplyst av en rekke vokslys. Korbuen var langt trangere i middelalderen enn i vår tid. Menigheten så derfor bare noe av det som skjedde der framme. Les mer …
|