 Kart fra 1923 som viser Losbylinja gjennom Østmarka til Lørenskog. brukes som betegnelse på skogsområdene øst for Oslo. Østmarka inkluderer områder i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Nordre Follo og avgrenses av riksvei 120 og riksvei 155 og ellers av bebyggelse og landbruksområder. Totalt dekker Østmarka ca. 256 km2, og av dette ligger omkring 20 % i Lørenskog. Det meste av den delen av Østmarka som ligger i Lørenskog, eies av Losby Bruk. Naturreservatene Ramstadslottet og Østmarka berører Lørenskog i beskjeden grad. Østmarka er en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet og har i hovedsak nord–sørgående daler med delvis skrinn jordbunn. Den høyeste toppen er Barlindåsen i Rælingen (398 moh.), mens Svartåsen (361 moh.), Tronfjellet og Skarpedunderen (begge 359 moh.) rager høyest i Lørenskog.
Det var gymnasikklærer og kaptein Johs. Skau ved Vaalerengens skole i Christiania som visstnok var førstemann, i 1914, til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av Nordmarka. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til Aker (nå Oslo). Utover 1900-tallet tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål. Les mer …
 Nygård, 1918. Barberforretningen lå i nordenden av bygget, lengst fra fotografen på dette bildet. I 1922 kjøpte O. Hunseth bygget. Fra da av blei det kalt Hunsethgården. I bakgrunnen ser vi forretningsbygget Vanaheim. Ski barberforretning ble startet i 1912 og var i drift i over 60 år fram til 1976. Forretningen ble drevet av Karsten Kristoffersen i mesteparten av disse årene.
Det var flere som hadde drevet virksomheten før Kristoffersen overtok. Den første som hadde barberforretningen var Arthur Monsen. Han startet opp i 1912 og drev forretningen fram til våren 1913. Da overtok Kristoffer Torgersen virksomheten.
Barbersalongen holdt den gangen til i eiendommen Sørli i Nordbyveien, ikke så langt fra jernbanebrua. Torgersen drev salongen fram til januar 1915. Da overtok Holger Petersen.
I følge skatteligningen for 1916-17 tjente Holger Petersen 1000 kr dette året. Dette tilsvarer ei årslønn på i underkant av 40.000 kr omregnet i dagens penger (i 2017). Petersen var for øvrig i godt lag. De fleste håndverkerne i Ski på den tiden tjente mellom 800 og 1200 kr i året.
Petersen flyttet virksomheten til eiendommen Nygård i Jernbaneveien i 1917. Samme år kunne han annonsere i lokalavisa at barbersalongen hadde åpent fra kl.8 om morgenen til kl.20 om kvelden på hverdager. Om lørdagene holdt han åpent helt til kl.21.30. Det kunne altså bli riktig lange arbeidsdager for Petersen selv om han også hadde andre ansatte. Les mer …
 Arbeidere og ledelse ved Den norske møbelfabrikk i Ski, 1918. Den norske møbelfabrik ble etablert i Kristiania i 1902 av Hans Andreas Sleipnæs. Fabrikken flyttet til Ski i 1916 og var i drift fram til 1980. Hans Andreas Sleipnæs var født på Rødøy i Nordland 14. februar 1869. Etter fullført skolegang var han med på vinterfiske på Helgelandskysten, men det var ikke fisker den unge mannen hadde tenkt å bli. Han hadde sine interesser innenfor snekkerfaget. Han flyttet derfor til Bodø for å lære mer. Der gikk han i snekkerlære i fire år.
I 1890, 21 år gammel, flyttet han sørover til Kristiania. Der jobbet han som snekkersvenn i et par år. Han jobbet også et års tid ved Skabo Jernbanevognfabrik. I 1893 eller 1894 (kildene spriker litt her) løste han borgerbrev som snekkermester i Kristiania. Les mer …
Ski kirke er ei middelalderkirke i Nordre Follo kommune sør for Oslo. Den er også kjent under navnet Ski middelalderkirke for å skille den fra den nye Ski kirke som ble reist i 1988. Vi vet ikke helt nøyaktig når kirken ble oppført, men mye tyder på at den ble reist i andre halvdel av 1100-tallet.
Ski kirke besto opprinnelig av to deler: skip og kor. Den er bygd i en såkalt senromansk stil med massive murer, runde buer og rett avslutning på koret. Skipet har en rektangulær form og er 12,5 m langt og 7,6 m bredt. Koret er 6,5 m langt og 4,2 m bredt (innvendige mål). Murene er rundt halvannen meter tykke. Opprinnelig hadde Ski kirke bare to små vinduer på sydveggen, et i koret og et i skipet. Koret hadde egen inngang på sydveggen. Det var to innganger til skipet, en på sydveggen og en på vestveggen.
I middelalderen hadde kirken bare noen få benker langs veggene. De fleste i menigheten sto under hele gudstjenesten. Mennene stod på sydsiden og kvinnene på nordsiden i skipet.
Det fantes ikke annet lys i skipet enn det som slapp inn gjennom det lille vinduet høyt oppe på sydveggen. Koret var derimot opplyst av en rekke vokslys. Korbuen var langt trangere i middelalderen enn i vår tid. Menigheten så derfor bare noe av det som skjedde der framme. Les mer …
 Kråkstad stasjon med kornmagasinet fra 1918 i bakgrunnen. Foto: Leif-Harald Ruud (2015)  Kråkstad stasjon, 1922. (1922) Kråkstad stasjon i Nordre Follo kommune er en stasjon på Østfoldbanens østre linje, drøyt 30 km fra Oslo S. Stasjonen, som ble åpnet i 1882, betjenes av Vys lokaltog mellom Mysen og Skøyen. I dag framstår stasjonsmiljøet som et av de mest intakte i Follo. Stasjonsbygningen i Kråkstad er tegnet av Balthazar Conrad Lange (1854-1937). Lange var utdannet i Tyskland og jobbet som sjefsarkitekt for jernbaneanleggene i perioden 1878-83. Han tegnet flere stasjoner på Østre linje, Vestfoldbanen og Vossebanen, samt bystasjonen i Trondheim. Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt «Mellemstationer, 3die Klasse».
Stasjonen er oppført i såkalt sveitserstil. Denne stilarten var den dominerende retningen innen norsk trearkitektur i andre halvdel av 1800-tallet. Godshuset er bygd som en forlengelse av selve stasjonsbygningen. Les mer …
| 
