 Hvitsten kirke. Foto: Torstein Furnes, 2006 Hvitsten kirke er en langkirke fra 1903 i Hvitsten i Vestby kommune i Akershus. Byggverket er i tre og har 172 plasser. Den ble opprinnelig titulert som kapell.
Kapellet ble gitt til Hvitstens befolkning av skipsreder Petter Olsen og hans hustru Bolette. Det ble innviet av biskop Anton Christian Bang i februar 1903, etter at bygningen ble ferdig i september året før.
Ekteparet Olsen gav i 1887 et bedehus til lokalsamfunnet. Det var innredet i et ombygget bolighus av tømrer Kristoffer Andersen, som skal ha vært fra Bohuslän. Lokalet ble brukt av de prestene i området og av tilreisende predikanter. Bolette Olsen tenkte etter en tid på å utvide bedehuset, men tomten var for liten.
Arkitekten Harald Sundby fra Sundby gård i Vestby fikk jobbet med å tegne kapellet. Han valgte dragestil med stavkirken som forbilde. Les mer …
 Klubben i 2006 Foto: Chris Nyborg Klubben i Soon var et klubblokale, og etter hvert restaurant og festlokale. Bygningen ble innvia den 23. september 1923 som klubbhus for Soon Seilforening. Den ble revet i 2009.
Bygningen ble tegna av Gottfred Christensen, som var formann i seilforeninga og disponent på A/S Soon Slip & Baatbyggeri.
I 1924 ble det åpna restaurant, drevet av Kristiane Jakobsen. Veggene ble dekorert av Gunnar Scott-Ruud og Arvid Balstad i 1925. Aagot Gulliksen tok over restauranten etter en tid, og deretter fulgte Helma Belgen fra 1945 til 1957, så Vera og Helge Grønbeck og til sist Tom Jonassen. I begynnelsen av 1970-åra tok Alex Johannessen over driften. Han fortsatte restaurantdriften en tid, men etter hvert ble Klubben et kultur- og sjenkested. Det var jevnlige musikkopptredener, særlig jazz og blues, og scenen ble også brukt av Soon Theaterlag til revyer. Da standupkomedie slo gjennom i Norge, ble også dette et fast innslag. I 1987 vedtok seilforeninga å flytte til nye lokaler ved Son torg, og Johannessen kjøpte da Klubben og drev den videre. Les mer …
Skolevesenet i Son har en historie som går tilbake til den første etableringen av en fast skole i Son i Akershus i 1806. Det har siden vært en rekke private og offentlige skoler i Son og omegn. Pr. 2009 er har stedet to barneskoler, Son og Brevik, og ungdomsskolen Grevlingen. Skoleforordningen av 1739 krevde at det skulle gis minst tre måneders skolegang i året, der målet var at alle skulle kunne lese innenat og kjenne sin kristendom. Dette ble i stor grad oppfylt gjennom konfirmasjonsundervisning og undervisning hjemme hos læreren.
Den første skolen i Son ble opprettet i et hus i Løkkeveien, senere kjent som Gamleskolen. Den ble som nevnt ovenfor opprettet i 1806, og var den første faste skolen i Follo. Les mer …
 Grevlingen skole og kultursenter i 2007. Foto: Chris Nyborg Grevlingen skole og kultursenter, også kjent som Grevlingen ungdomsskole, er en ungdomsskole i Son i Vestby kommune. Skolen tar imot elever fra barneskolene Son skole (tidligere Solhøy skole), Hølen skole, Garder skole og Brevik skole. Navnet kommer fra området skolen ligger i, som av ukjente grunner kalles Grevlingen.
Skolen ble åpnet ved skolestart høsten 2006 som erstatning for Såner ungdomsskole som ble nedlagt våren samme år. Det er en baseskole, der hvert årstrinn har en åpen base med auditorium, grupperom og åpne undervisningsområder i stedet for tradisjonelle klasserom.
Den totale kapasiteten er omkring 360 elever fordelt på tre årstrinn. Kantinen, som drives av elevene, har sitteplass til 90, mens idrettsbygget har plass til 650 personer. Skolen har et svømmebasseng på 25 meter, som også brukes av elever på andre skoler i kommunen. Les mer …
 Brannen etter sabotasjeaksjonen. Fra NTBs krigsarkiv, Riksarkivet. Foto: Ukjent Sabotasjeaksjonen mot Laksa-anlegget var en aksjon som ble utført av norske sabotører tilknyttet Milorg mot det tyske drivstoffanlegget på Laksa i Son den 18. august 1944.
Aksjonen er godt dokumentert både gjennom øyenvitneskildringer og en rapport fra aksjonslederen Nils Otterness datert 28. august 1945. Det er visse uoverensstemmelser i kildene. For eksempel forteller rapporten at det var tre vakter, mens Odd Svendsen i et intervju i 1975 mente det var fire-fem. I hovedsak ser rapporten ut til å være den mest troverdige beretningen om aksjonen, idet det dreier seg om en formell beretning skrevet et drøyt år etter aksjonen. Les mer … | 
