Forside:Vestre Toten kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres) KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner Om Vestre Toten kommune Vestre Toten kommune er en kommune på Toten i Innlandet. Den grenser til Østre Toten, Gjøvik, Gran, Søndre Land og Hurdal. Kommunen ble opprettet i 1837 fra Vestre Toten prestegjeld. Den 1. januar 1875 ble det foretatt justeringer av grensen mellom Østre og Vestre Toten. Noen gårder skiftet da kommune. I 1908 ble kommunen delt i tre, da Eina og Kolbu ble skilt ut som egne kommuner. Etter delingen hadde Vestre Toten 4027 innbyggere. Vestre Toten og Eina ble slått sammen igjen den 1. januar 1964. I tillegg kom et område ved sørenden av Einafjorden som tidligere hadde vært i Brandbu, og Sørligrenda i tidligere Vardal kommune.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Kolbjørn Jenssen i uniform. Foto: Totens bygdebok I Kolbjørn Jenssen (født 31. januar 1882 i Ringsaker, død 14. juni 1969) var offiser og fabrikkdirektør. Han var gjennom mesteparten av yrkeskarrieren tilknytta Raufoss Ammunisjonsfabrikker i Vestre Toten, og fra 1936 til 1949 var han fabrikkens direktør. Han var dessuten formann i byggekomiteen for Raufoss kirke.Han vokste opp på Hamar, som sønn av overlærer Hans Jenssen (1851–1942) og Isabella Kristiane Louise f. Andreassen (1857–1932). Faren var ansatt ved Hamar lærerskole. 30. november 1913 gifta Kolbjørn Jenssen seg i Gjøvik kirke med Aagot Fischer (1886–1971), datter av brukseier Fredrik Fischer (1858–1915) og Anne f. Løken (1860–1947).   Les mer … F.v. Oskar Flaterud og Kjell Blegen Totenås-aksjonen var en konflikt om bruks- og eiendomsrettigheter på Totenåsen i 1973/74. Konflikten oppsto da «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen» opponerte mot det de mente var overtramp fra Mathiesen Eidsvoll Værk, representert av brukseier Haaken S. Mathiesen. I mars 1973 ble det innkalt til massemøte på Lena Bad. Det var sivilingeniør Kjell Blegen og gårdbruker Oskar Adolf Flaterud som sto i spissen for innkallingen, og for den nyoppretta foreningen «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen». Opptakten til møtet var en gryende interesse for totningenes rett til fri bruk av Totenåsen. «Tidligere har totningene mer eller mindre enkeltvis arbeidet for samme ideer og for almuens rett til almenningene. Men mot det system som først og fremst representeres ved Mathiesen Eidsvoll Verk har enkeltpersonene alltid tapt», sto det i en artikkel i Oppland Arbeiderblad 22. mars.   Les mer … Philip Hansteen. Foto: Ukjent/Kobro 1908. Philip Hansteen (født 18. oktober 1866 på Hå prestegård i nåværende Hå kommune på Jæren, død 1. januar 1941 i Bærum kommune) var lege. I første del av karrieren var han distriktslege ulike steder i Nord-Norge, deretter var han i en årrekke tilknyttet ulike psykiatriske sykehus, blant annet var han overlege ved Presteseter sykehus i Vestre Toten, senere overlege ved Østmarka sykehus i Trondheim. Philip Hansteen var født i Hå på Jæren, men ved folketellingen for 1875 er han registrert i Mandal, der faren var prost og sogneprest på det tidspunktet. Hansteen tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1885, anneneksamen i 1886 og medisinsk embetseksamen i Kristiania i 1892. Rett etter endt studium arbeidet han for distriktslegen i Trondenes (i nåværende Harstad kommune) Fra juli 1893 ble han midlertidig konstituert som distriktslege i Berg distrikt på Senja, med bopel i Torsken. I mai 1896 ble han kongelig konstituert i det samme embetet.   Les mer … Flyfoto tatt over Alm. Vi ser nordover, mot Gjøvik og Mjøsa. Foto: Widerøe Alm (gnr. 20/1) er en storgard i Fjellsmarka i Vestre Toten kommune, ved grensa mot Østre Toten. Garden leier også (2010) jorda på naboeiendommen Øver-Fjell. Alm har gitt navn til vegene Almshøgda og Almskogen. Stedet er en tradisjonsrik slektsgard, som skal ha gått i arv fra far til sønn sia 1520-tallet. Alm er en av de største gardene i Vestre Toten, med sine ca. 436 mål dyrka jord og 2645 mål skau. 1838-matrikkelen viser at Alm har 3-4 ganger høgere skyld (produksjonsverdi) enn de andre gardene i nabolaget. I sammenlikning med andre eiendommer på Toten er særlig skauen bemerkelsesverdig stor.   Les mer … Olav Gjørvad. Foto: Totens bygdebok II Olav Larsson Gjørvad (født 16. mai 1860 i Geiranger, død 29. april 1951) var lærer, kirkesanger og lokalpolitiker. Han virka lengst i Vestre Toten, der han var ordfører 1908-16. Han tok eksamen ved Stord seminar i 1880 og var som nyutdanna ei kort tid lærer i folkeskolen. I 1881 ble han ansatt som lærer ved Kviteseid seminar, der han var til 1889. I perioden 1889-91 var Gjørvad lærer og bestyrer ved Vang høire almueskole på Hedmarken. I 1891 ble han ansatt som lærer ved Rud skole i Vestre Toten, da Ole Skattum slutta. I likhet med forgjengeren ble Gjørvad også kirkesanger i Ås kirke. Gjørvad var ansatt i den kombinert lærer- og klokkerstillinga fram til han pensjonerte seg i 1930.   Les mer … Erik Bratlie Foto: Fra Totens bygdebok II (1953) Erik Bratlie (født 16. juni 1814 på Skalbukilen i Åsnes, død 24. februar 1890 på Nesterud i Kolbu) var underoffiser, sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i Nordre Land fra 1845 til 1855 og i Vestre Toten lensmannsdistrikt fra 1865 til 1890. Han var sønn av Erik Eriksen Skalbukilen og Karen Gundersdatter. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i 1838 tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i Fredrikstad med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i Hoff (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i Hoff tinglag. I november 1845 ble han lensmann i Nordre Land, og denne stillingen hadde han til utgangen av 1855.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Vestre Toten kommune Bibliografi: Vestre Toten kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Vestre Toten kommune Vestre Toten kommune Breiskallen ingen underkategorier Bøverbru ingen underkategorier Eina ingen underkategorier Mjøsmuseet Bilder fra Mjøsmuseet Raufoss ingen underkategorier Reinsvoll ingen underkategorier Skreiabanen ingen underkategorier Totenåsen ingen underkategorier   Andre artikler Rosenborg (Vestre Toten gnr. 64/4) Bøvra (Toten) Hjørnset (Vestre Toten gnr. 63/5) Steinbruddvegen (Vestre Toten) Bøverby (Vestre Toten gnr. 82/2) Broberget (Vestre Toten gnr. 88/6) Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25) Sangnes Handel (Vestre Toten gnr. 30/5) Lindal (Vestre Toten gnr. 30/6) Lierengen (Vestre Toten gnr. 28/5) Fjelltun (Vestre Toten gnr. 31/8) Ordførere i Eina kommune Anna Grefsrud Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1) Negard (Vestre Toten gnr. 10) Aage Hvam Nammo Østvoll skole Reinsvoll stasjon Reinsvoll Bakeri Schjøll holdeplass Skjeppsjøen Laupen Hjemmefronthytta på Totenåsen Vestre Toten kommune Karl Sagvold Hans Johannesen Andreas Jensen (1895–1962) Borghild Glæserud Even Eriksen Holt