Mortenssaga i 1927. Foto: Petter Kristiansen/Eiker Arkiv Mølledrift hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var Eiker et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og møller var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene. Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange kverner eller møllebruk at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved Bragernes. Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med vannkraft ble tatt i bruk allerede på 1200-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et vasshjul (mølle), eller kvernkall (kvern).
Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige gårdskverner, mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid. Les mer …
Fiskum gamle kirke og prestegården. Foto: Widerøe/Eiker Arkiv (1965)
Fiskum gamle kirke er en kirke på Fiskum i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Kirken ble bygd omkring 1250 og viet til hellig Olav. Byggverket er i stein og har 150 plasser. Fram til 1866 var dette sognekirke for Fiskum annekssogn i Eiker prestegjeld. Kirken ble reddet fra rivning av innbyggerne i bygda, og seinere har den blitt vedlikeholdt og drevet av menigheten i samarbeid med andre frivillige på Fiskum. Den brukes av og til, både til konserter og til kirkelige handlinger, spesielt bryllup. Eksteriørmessig har kirken bevart mye av sitt middelalderpreg. Det er en enskipet kirke med rett avsluttet kor og kistemurer. Rester av et gammelt gulv med glaserte leirfliser er funnet i koret. De opprinnelige vinduene ble imidlertid erstattet med nye og større vinduer på 1800-tallet. Takrytteren (tårnet) skriver seg trolig fra siste del av 1500-tallet. Les mer …
Jo varmere i været, jo skumlere blir utforkjøringene i Skarverennet. Foto: Christian Haugen/Flickr, 2011 Skarverennet er et turrenn som går langs Hallingskarvet fra Finse eller Haugastøl til Ustaoset i slutten av april. Det ble arrangert første gang i 1974, og siden den gang er antall deltakere mer enn tidoblet. Arrangørene har de siste årene satt et tak på 12 200, noe som først og fremst skyldes begrenset togkapasitet til Finse. Billettene til 2015-rennet ble «klikket bort» i løpet av 19 sekunder. Skarverennet er et av verdens største mosjonsrenn. Ideen til Skarverennet ble unnfanget i baren på Ustaoset høyfjellshotell, der hotelldirektør Even Svelland, turistsjef Håkon Ringdal og turistvertene Kåre Skaro og Stein Vindegg hadde evalueringsmøte etter et mislykket skirenn på Ustaoset i januar 1974. De fire nektet å gi opp og i løpet av kvelden ble rammene for Skarverennet lagt. Det skulle gå av stabelen 4. mai samme år, noe som ville gi gode muligheter til å trekke folk til Hol også utenom høysesongene. «Helse i hvert stavtak» skulle vise seg å bli glimrende markedsføring av kommunen som reisemål. De første to årene var det Geilo turistlag med Ringdal i spissen som sto som arrangører, støttet av idrettslaget og andre frivillige. Fra 1976 overtok Geilo idrettslag arrangementet med Ringdal som viktig støttespiller. Les mer …
Soknekirken St. Paul i Bergen. St. Paul menighet er den katolske menigheten i Bergen. Den første soknepresten ble utnevnt i 1857, og 1858 regnes gjerne som grunnleggelsesåret for menigheten. Formelt ble den det året en misjonsstasjon, og i 1870 ble den selvstendig menighet. Soknekirken St. Paul sto ferdig først i 1876. Det ble raskt etter at St. Olav menighet var oppretta i Christiania i 1843 lagt planer for en misjonsstasjon i Bergen. Selv om det nok hadde bodd katolikker i Bergen i tida etter reformasjonen, hadde de aldri fått begrensa religionsfrihet slik det var i bergstadene og i Fredrikstad. Det var derfor svært få katolikker i byen, og dermed lite grunnlag for å etablere en menighet på kort sikt. Det som allikevel lokka, var dels at Bergen var en svært viktig by, i mange henseender langt viktigere enn Christiania, og dels at det på grunn av den store skipstrafikken ville være et stort antall katolikker som hadde kortere eller lengre opphold i byen. Sokneprest Gottfried Ignatius Montz i Oslo og pater Johan Daniel Paul Stub, som var bergenser, var derfor villige til å forsøke å etablere noe i byen. Fram til 1845 var det bare i Christiania de hadde lov til å etablere fast virksomhet, men i 1845 kom dissenterloven, og dermed var det åpent for nyetableringer. Les mer …
Bakgården bar helt fram til brannen i 2011 til en viss grad preg av 1600-tallets byggeskikk, med svalgang og upanelte tømmervegger. Hus no.65 (gbnr.102/25) er en eiendom på tettstedet Hokksund i Øvre Eiker kommune. Eiendommen ligger rett ved det gamle sundstedet over Drammenselva og har antakelig opprinnelig vært ei løkke som har tilhørt Hobbelstad-gårdene. Den har trolig hatt status som selveiereiendom alt fra 1600- eller 1700-tallet, selv om den ikke finnes i den gamle matrikkelen. Ved matrikkelen i 1838 fikk løkkene rundt sundstedet tildelt matrikkelnummer 220, som ved den nye matrikkelen i 1887 ble til gnr.102 Haugsund. Hus no.65 fikk i 1838 løpenummer 814, og den var da en av 11 eiendommer som ble betegnet som «Sundstuen». Ved den nye matrikkelen i 1887 fikk eiendommen sitt nåværende bruksnummer 25. Dette tilsvarer gateadressene Storgata nr.72, nr.74 og nr.76. På folkemunne er den kjent som Braathen-gården eller Ihlen-gården, etter familier som har eid den. Gården, som brant ned i juni 2011, var en av de eldste bygningene i Hokksund. Les mer …
Mannskapsbilde, klikk for liste over navn. Foto: Ukjent (1912)
Embretsfos Fabrikker begynte sin produksjon ved Drammenselvas største fossefall (på omtrent 15 meter) på Åmot i Modum under navnet Embretsfos Træsliberi. Initiativet ble tatt i 1872, da den østre delen av Embretsfossen ble kjøpt av Johan Rikard Lied med tanke på å anlegge et tresliperi. Lied fikk med seg forretningsmenn fra Kristiania, og selskapet Embretsfos Træsliberi ble konstituert 23. august 1872. Den første fabrikken produserte papirmasse. Senere skiftet bedriften både navn og eiere og startet også produksjon av cellulose og papir. Hovedproduktet ved nedleggelsen i 1971 var avispapir. Les mer …
|