Forside:Oppegård (tidligere kommune)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås TIDLIGERE KOMMUNE: Ski • Oppegård Om Oppegård (tidligere kommune) Oppegård var en kommune i regionen Follo i Akershus. Kommunen lå på østsiden av Bunnefjorden, og den grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i sør til Ås. Drikkevannskilden Gjersjøen delte kommunen i en østlig og en vestlig del. Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Den 1. januar 2020 ble Oppegård del av nye Nordre Follo kommune.Oppegård kommunes historie litt over 100 år gammel. Fram til kommunen ble etablert i 1915 var Oppegård et sogn under Nesodden herred. Områdets historie er selvsagt eldre enn som så. For 7-8000 år siden regnes det med at dagens Svartskog (i likhet med Nesodden) var en øy, og Gjersjøen dermed en del av havet. Fra denne tiden, på ca. høyde 70 moh, er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden. Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Augusta Lund i dagligstua på Vildmark, Svartskog. Augusta Andrea Lund, (født 8. november 1875 på Sørvær i Loppa kommune, død 17. september 1947) var skribent og forfatter. Hun var gift med kulturpersonligheten Fredrik Macody Lund. Paret bodde i mange år på Svartskog i Nordre Follo kommune på eiendommen Vildmark i Svartskogveien 13 som seinere ble overtatt av Anders Lange. Augusta Lund skildret miljøet og personer på Svartskog i flere artikler i blant annet tidsskriftet Urd. Før hun giftet seg med Macody Lund var Augusta telefonbestyrer i Lebesby i to år.   Les mer … Oskar Braaten på Kolbotn stasjon i 1933. Foto: Akershusmuseet Oskar Braaten (født i Kristiania i 1881, død i Trysil i 1939) var forfatter av romaner, noveller og skuespill. Oskar Braaten ble født i Sandakerveien 12 på Sagene i Kristiania. Moren, Berte Marie, var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren, Hans Oskar Haakensen, emigrerte til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på Sagene skole, i et område og i en tid med mange fabrikketableringer, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i. I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, Kring fabrikken. Rett etter - i 1911 - kom skuespillet Ungen. Sammen med Den store barnedåpen fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk. Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på vikadialekt, og kan betegnes som en form for «heimstaddiktning». Nesten all handlingen foregår i et lite område langs Akerselva.   Les mer … Bålerud Bålerud er en matrikkelgård på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Tidligere navn er Bardarud fra Middelalderen og seinere Baardrud. Bålerud er en av de 17 middelaldergårdene i Oppegård. Den ble ryddet ca 1200 og er første gang nevnt i 1279 som jarlesete. Den opprinnelige gården strakte seg i sin tid helt ned til Bunnefjorden, men rundt 1900 ble det parsellert ut mer enn 50 tomter. Bålerud tilhørte kirken i 1398.                 Øvre Bålerud Bålerud gård, Roald Amundsens vei 130A på Svartskog. Foto: Leif-Harald Ruud, 2014 Gnr 35/12. I 1898 tilhørte gården Julius Fougner og Ida Fougner. I 1914 var den bortleid. I 1916 ble den overtatt på odel av eldste datter gift med Axel Bretteville. I 1950 ble jorden forpaktet bort til nabogården. Fra 1958 overtatt av to døtre og i 1975 av Per Bretteville. Gården prydes av en rekke store eiketrær hvorav et regnes som Follos største med en stammediameter på 5,6 m. Hovedbygning fra 1807. Stabbur og bestyrerbolig fra 1750.                 Nedre Bålerud Nedre Bålerud, Roald Amundsens vei 145 på Svartskog. Foto: Leif-Harald Ruud, 2020 Gnr 35/1. Bygget før 1900. Driftsbygning fra 1825-50. Her ble det i 1911 drevet pensjonat av familien Keitel hvor Sigrid Undset skrev sin roman «Jenny».   Les mer … Demonstrasjon av oppgangssaga i Gjersøelva. Foto: Siri Iversen Gjersjøelvprosjektet er et samarbeidsprosjekt som arbeider med natur og kultur i Gjersjøelva. Gjersjøelvprosjektet ble startet 1991 av Oppegård jeger- og fiskeforening (OJFF) og har utviklet seg til å bli et samarbeid med Oppegård historielag, Oppegård båtforening, Oppegård kommune og grunneierne.   Les mer … Ingierstrand bad i 2006. Foto: Mahlum Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved Ingierstrandveien på Svartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof Ingier på Stubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler. I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten. Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Et Widerøe-fly som forulykket i en flyulykke over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer … Kolbotn stasjon, august 2011. Foto: Siri Iversen Kolbotn stasjon ligger i Kolbotnveien 11 på Kolbotn i Nordre Follo kommune. Stoppested på Østfoldbanen som ble etablert i 1895. Stasjonsbygningen og godshuset ble oppført i 1912. Stasjonen fikk dobbeltspor og elektrisk drift i 1936. I stasjonsbygningen var det poståpneri 1912-1915 og 1934-1960.   Les mer …		Se også Bibliografi: Oppegård (tidligere kommune) Arbeidsoppgaver   Kategorier for Oppegård (tidligere kommune) Oppegård (tidligere kommune) Avisklipp fra Oppegård Avis ingen underkategorier Oppegård [] ingen underkategorier Kolbotn ingen underkategorier Ljansbruket ingen underkategorier Oppegård (tettsted) ingen underkategorier Oppegård leksikon ingen underkategorier Sofiemyr ingen underkategorier Svartskog ingen underkategorier   Andre artikler Vassbonn skole Losje Banebryteren av IOGT Oppegård stasjon Alleen (vei i Nordre Follo) Historiske hus i Oppegård Leif Bøhmer (1912–1984) Greverudbekken Søndre Oppegård (Nordre Follo gnr. 236) Skogveien (Kolbotn) Ormerud (Oppegård) Bertha Bergersen (1872–1941) Georg Jonassen Ordførere i Oppegård kommune Gimleveien (Nordre Follo) Iduns vei (Nordre Follo) Håkon Jarls vei (Nordre Follo) Barnålveien (Nordre Follo) Holbergs vei (Nordre Follo) Asta Nørregaards vei Tyttebærtua (vei i Nordre Follo) Solveien (Nordre Follo) Haukelikroken (vei i Nordre Follo) Jegerveien (Nordre Follo) Jutulveien (Nordre Follo) Snorres vei (Nordre Follo) Sponstubben (vei i Nordre Follo) Vestenga idrettsplass Follobanen Landerudsenteret Grytebråten under Østre Greverud