Forside:Sørum

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås TIDLIGERE KOMMUNE: Fet • Skedsmo • Sørum ANDRE FORSIDER: Kjellerhistorien Om Sørum Sørum kommune er en tidligere kommune på Romerike i Akershus. Kommunen hadde navn etter den gamle setegården Sørum (Suðrheim), som betyr «sør-heim». Det var en jordbrukskommune, men har også et betydelig innslag av industri. En svært høy andel av befolkningen hadde arbeid utenfor kommunen. Den 1. januar 2020 ble Sørum del av nye Lillestrøm kommune.De nåværende grensene stammer fra 1962, da Blaker kommune ble innlemmet. Administrasjonssenteret er Sørumsand, som er kommunens største tettsted. Kommunen grenser mot Ullensaker i nord, Nes og Aurskog-Høland i øst, Fet i sør samt Skedsmo og Gjerdrum i vest.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Blaker stasjon åpnet i 1862, bygningen revet i 1976. Foto: Ole Tobias Olsen. Blaker er et tettsted i Blaker i Lillestrøm kommune, med 514 innbyggere per 1. januar 2013. Blaker vokste fram som stasjonsby i kjølvannet av at Blaker stasjon ble anlagt på Kongsvingerbanen, som åpnet i 1862. Her ligger blant annet Blaker kirke og Blaker skanse. Tettstedsbebyggelsen er hovedsakelig skilt ut fra matrikkelgardene Nordre Foss og Svarstad (Vestre Svarstad og Blaker skanse). Noe av den sønste bebyggelsen utgår fra Vesle Huseby, blant annet Haugtun skole.   Les mer … Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898. Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten. Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfos til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Johannes Ditlef Fürst (1855–1926) var formann i direksjonen (styret) fram til 1902. Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover langs Glomma til Sørumsand på Kongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.   Les mer … Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsynings første styre, bilde fra 1917. Foto: Skedsmo historielags samlinger. Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning ble grunnlagt i 1913, og to år seinere kunne lyset i disse romeriksbygdene slås på. Da selskapet i 1997 ble solgt til Hafslund ASA, markerte det slutten for det private «lysverket» i Skedsmo og Sørum etter 82 års drift. Det første elektriske anlegget i Norge ble anlagt i Skien i 1885, og i Kristiania kom elektrisiteten i 1892. I Lillestrøm ble lyset slått på for første gang rett før jul i 1911. Således hadde nok mange skedsmosokninger sett skinnet fra det elektriske lyset før de selv fikk det inn i stua i 1915.   Les mer … Anders Olai Haneborg Foto: Haneborg-familiens stamtavle (1914) Anders Olai Haneborg (født 5. juli 1836, død 1920) var jordeier, brukseier og konsul for Venezuela. Han har hatt mye å si for økonomisk utvikling på Romerike, blant annet opprettet han Haneborg Dampsag & Høvleri i 1868 i det da unge tettstedet Lillestrøm, han eide fallrettigheter i Bingsfossen og Rånåsfossen, og han var sentral i finansieringen av Urskog-Hølandsbanen. Han har fått Konsul Haneborgs vei i Lillestrøm oppkalt etter seg.   Les mer … Aashild Domaas ca. 1935 Foto: Oslo Museum Aashild Domaas (født 24. april 1883 i Sørum, død 24. september 1940) var kvinnesaksleder og politiker for Frisinnede Venstre. Asker og Bærum Kvinneråd ble stifta med Marie Michelet som drivende kraft i 1906; Asker ble skilt ut som eget kvinneråd i 1916. Aashild Domaas var seinere leder i den gjenværende organisasjonen, Bærum Kvinneråd. Hun engasjerte seg også i Oslo Hjemmenes Vel, særlig for å støtte «husindustri», og var styremedlem i Hjemmenes Vel nasjonalt. Bærum Kvinneråd jobba blant annet lenge for å få en kommunal husmorskole. Da det ikke gikk, satte de selv i gang Bærum kvinneråds husmorskole i 1931, og Domaas ble «husmorskolens mor».   Les mer … Peder Colbjørnsen på et litografi fra rundt 1855. Kunstner: David Arnesen/Oslo Museum Peder Colbjørnsen (født 5. juli 1683 i Sørum, død 17. mars 1738 i Fredrikshald) var trelasthandler og offiser. Han er mest kjent for å ha leda den sivile motstandskampen under svenskenes angrep på Fredrikshald i 1716 og 1718. Peder Colbjørnsens gate i Halden og Colbjørnsens gate i Larvik er oppkalt etter han.   Les mer …		Se også Bibliografi: Sørum Arbeidsoppgaver   Kategorier for Sørum Sørum Sørumsand ingen underkategorier Urskog-Hølandsbanen ingen underkategorier   Andre artikler Peder Colbjørnsen Thoralf Hvoslef Matrikkelgarder i Sørum Ove Henrik Wangensteen Sanden (Sørum) Fredrik Grüner Mandall Aashild Domaas Grete Bassøe Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning Michael Werner Aslaug Stokke Erland Rygh Sørumsand Gater og veger på Sørumsand Frogner stasjon Arnt Julius Quille Borgenveien (Lillestrøm og Nes) Eidsveien (Nes og Lillestrøm) Blakerveien (Lillestrøm og Aurskog-Høland) Festiviteten (Sørumsand) Frogner bibliotek (Lillestrøm) Valsporten (veikryss i Lillestrøm kommune) Gamle Rovenvei Vesthagan (vei i Lillestrøm) Fjukveien Varpet (vei i Lillestrøm) Fossumsvingen Blakersundveien Sørumsand stasjon Bingen Lenser