 Kart fra 1923 som viser Losbylinja gjennom Østmarka til Lørenskog. brukes som betegnelse på skogsområdene øst for Oslo. Østmarka inkluderer områder i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Nordre Follo og avgrenses av riksvei 120 og riksvei 155 og ellers av bebyggelse og landbruksområder. Totalt dekker Østmarka ca. 256 km2, og av dette ligger omkring 20 % i Lørenskog. Det meste av den delen av Østmarka som ligger i Lørenskog, eies av Losby Bruk. Naturreservatene Ramstadslottet og Østmarka berører Lørenskog i beskjeden grad. Østmarka er en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet og har i hovedsak nord–sørgående daler med delvis skrinn jordbunn. Den høyeste toppen er Barlindåsen i Rælingen (398 moh.), mens Svartåsen (361 moh.), Tronfjellet og Skarpedunderen (begge 359 moh.) rager høyest i Lørenskog.
Det var gymnasikklærer og kaptein Johs. Skau ved Vaalerengens skole i Christiania som visstnok var førstemann, i 1914, til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av Nordmarka. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til Aker (nå Oslo). Utover 1900-tallet tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål. Les mer …
Halvor Tordsen Fane f.ca. 1599 på Skjeggerud i Lier, d. 1657 på Ramstad i Ski, regnes som stamfaren til kunstnerslekten Fane, selv om det ikke er bevist han brukte navnet. Han ble kalt Halvor Fanden, og han var først og fremst kjent for treskjæring, men han skal også ha drevet med andre kunstformer. Halvor var utdannet til svarver eller dreier. Det innebar at han laget for eksempel krus boller fat eller kanner i tre.Halvor overtok 15 lp i Nedre Egge i Lier sammen med sin kone Jørand omkring 1622. Halvors kone Jørand hadde sin slekt fra Lier, og faren hadde eierparter i mange gårder, her og andre steder. Les mer …
Ski kirke er ei middelalderkirke i Nordre Follo kommune sør for Oslo. Den er også kjent under navnet Ski middelalderkirke for å skille den fra den nye Ski kirke som ble reist i 1988. Vi vet ikke helt nøyaktig når kirken ble oppført, men mye tyder på at den ble reist i andre halvdel av 1100-tallet.
Ski kirke besto opprinnelig av to deler: skip og kor. Den er bygd i en såkalt senromansk stil med massive murer, runde buer og rett avslutning på koret. Skipet har en rektangulær form og er 12,5 m langt og 7,6 m bredt. Koret er 6,5 m langt og 4,2 m bredt (innvendige mål). Murene er rundt halvannen meter tykke. Opprinnelig hadde Ski kirke bare to små vinduer på sydveggen, et i koret og et i skipet. Koret hadde egen inngang på sydveggen. Det var to innganger til skipet, en på sydveggen og en på vestveggen.
I middelalderen hadde kirken bare noen få benker langs veggene. De fleste i menigheten sto under hele gudstjenesten. Mennene stod på sydsiden og kvinnene på nordsiden i skipet.
Det fantes ikke annet lys i skipet enn det som slapp inn gjennom det lille vinduet høyt oppe på sydveggen. Koret var derimot opplyst av en rekke vokslys. Korbuen var langt trangere i middelalderen enn i vår tid. Menigheten så derfor bare noe av det som skjedde der framme. Les mer …
 Kråkstad stasjon, 1922. (1922) Kråkstad stasjon i Nordre Follo kommune er en stasjon på Østfoldbanens østre linje, drøyt 30 km fra Oslo S. Stasjonen, som ble åpnet i 1882, betjenes av Vys lokaltog mellom Mysen og Skøyen. I dag framstår stasjonsmiljøet som et av de mest intakte i Follo. Stasjonsbygningen i Kråkstad er tegnet av Balthazar Conrad Lange (1854-1937). Lange var utdannet i Tyskland og jobbet som sjefsarkitekt for jernbaneanleggene i perioden 1878-83. Han tegnet flere stasjoner på Østre linje, Vestfoldbanen og Vossebanen, samt bystasjonen i Trondheim. Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt «Mellemstationer, 3die Klasse».
Stasjonen er oppført i såkalt sveitserstil. Denne stilarten var den dominerende retningen innen norsk trearkitektur i andre halvdel av 1800-tallet. Godshuset er bygd som en forlengelse av selve stasjonsbygningen. Les mer …
 Jens Bjerch Aschehoug. Bilde fra Kråkstad: En bygdebok, utg. 1934. (født 24. oktober 1799 i Rakkestad, død 10. januar 1849), var prest. Han virket i Rakkestad i Østfold og i Kråkstad i Akershus, var Kråkstads første ordfører, ble prost, men måtte trekke seg tilbake tidlig av helsegrunner. Sønnen Hieronymus var med på å etablere det som skulle bli Aschehoug forlag i Kristiania i 1872.
Jens Bjerch Aschehoug ble teologisk kandidat i 1824, og var først prest i Rakkestad før han i 1836 ble sogneprest til Kråkstad.
I 1837 ble han valgt til kommunens første ordfører. Aschehoug ble prost i Øvre Borgesyssel prosti i 1846, men fikk avskjed i nåde allerede i 1848 på grunn av dårlig helse. Han døde året etter. Som ordfører ble han sittende til sin død, men han møtte bare på fylkestinget en gang i 1838. Resten av hans tid som ordfører måtte hans viseordfører Clemet Holmsen Vevelstad møte for ham der. I det daglige styre og stell i kommunen var Aschehoug aktiv og samvittighetsfull. Han var også forlikskommissær fra 1837 til sin død, et verv som fram til 1843 var felles for Kråkstad og Ås. Aschehoug var også valgmann 1838, 1841, 1844 og 1847.
Sønnen Hieronymus Aschehoug grunnla i 1872, sammen med Halvard Aschehoug (f. 1851), sønn av hans fetter, professor og stortingsmann Thorkel Halvorsen Aschehoug, sortimentsbokhandelen H. Aschehoug & Co., med lokaler i Øvre Slottsgate 23 på Egertorget i Kristiania. Bokhandelen ble senere til Aschehoug forlag. Les mer … | 
