Branntårnet på Grønliåsen i Oppegård sto på toppen av Grønliåsen der stien fra Tårnåsen senter (oppkalt etter tårnet) kommer opp. Her var det også et trigonometrisk punkt. Tårnet ble reist av Ljansbruket før 1923. I 1932 ble det ombygget og i begynnelsen av 1960-årene ble det brent ned i form av en brannøvelse. Det var også branntårn på Haukåsen i Oslo og på Kjerringhøgda i Ski. Disse hadde telefonforbindelse med hverandre og kunne krysspeile et brannsted meget nøyaktig. Etter at flyene overtok brannvakten ble ordningen nedlagt. Tårnet på Kjerringhøgda er restaurert til utkikkstårn. Les mer …
Dal har gnr. 246 og ligger på Svartskog i Nordre Follo kommune. Andre navn som nevnes er Dalr (middelalderen), Dale (brukt 1306,1358 og 1390)), Dal (1405), Daall (1542), Dall (1650), Dahl (1723). En av de 17 middelaldergårdene. Tilhørte kirken i 1398.
Utskilt fra Austagard som igjen er utskilt fra Uppigard. Navnet tyder på at gården er fra før vikingetid. Gården er på 140 mål innmark, 500 mål skog og 60 mål innmark. Gården opprinnelig noe større da Sandvigen og Tyrigrava ble utskilt herfra henholdsvis 1859 og 1874.
På gården er det funnet en 5-6000 år gml buttnakket, prikkhogd steinøks som nå ligger i Oldsaksamlingen. Kong Håkon Magnusson overdro gården til Mariakirken ifølge et diplom fra 1306. Ødegård etter Svartedauden.
Eiere: Til ca 1750 herr Domnes, til 1781 Mikkel Hansen Dal, til 1794 sønnen Hans Michelsen som da selger til Hans Madsen. Hans Samuelsen har gården fra før 1801 til han dør i 1820 og enken Lisbeth Helgesdatter til 1836 da sønnen Mikael Hansen Dahl overtar til 1869 da sønnen Hans Mikaelsen overtar til 1896 da sønnen Axel Hansen Dahl overtar til ca 1920 da han må selge. Advokat Per Rygh overtar ca 1920 til 1932 da eieren av Østre Greverud, Harald Tjernæs, kjøper gården. Nåværende eier, sønnen Knut S Tjernæs, overtar i 1965. En av de få gårdene som fortsatt drives som gårdsbruk (korndyrking). Nå 160 mål innmark og 600 mål skog. Les mer …
 Ingierstrand har alltid vært et populært badested. Foto: Nasjonalbiblioteket «På Ingierstrand» er en sang. Melodien ble skrevet av Kristian Hauger. Teksten ble skrevet av H. Herberth.
Ingierstrand bad er et sjøbad i Oppegård kommune på østsiden av Oslo, så nær bygrensa at den regnes som et av Oslos badesteder. Anlegget ble tegnet av arkitektene Ole Lind Schistad og Eyvind Moestue i 1931 på oppdrag av familien Ingier. Arkitektene uttalte selv at deres målsetning var å tilpasse bygningene til det kuperte terrenget «så den landskapelige skjønnhet understrekes, og arealet ikke overmøbleres»" Første byggetrinn sto ferdig i 1933. Badeanlegget bestod da av stupetårnet, omkledningspaviljongen, friluftsserveringen og administrasjonsbygningen. Andre byggetrinn sto ferdig året etter, og anlegget ble supplert med restauranten og centralkiosken. Les mer …
Hvitebjørn har gnr. 248 og ligger lengst nord på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Gården hørte til Ljansbruket. Skrivemåter: Hwidebiørnen, Hwidebiørn 1529, Huidebiørn 1535, Huidebiørnn 1580, Hvidebjørn 1602, Hvidebiørn 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til Hovedøya kloster. Samme år makeskiftet til herr Henrik Krummedike. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I skattematrikkelen 1647-1648 er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange. [1] Senere overtok Hannibal Sehested, riksråd og stattholder i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 Peder Pedersøn Müller og videre til sønnen Anthoni Müller. 1749 justisråd Paul Lachman Vogt. 1765 Peder Holter. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major Lars Ingier.
1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til Oppegård kommune. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.
Navnet kommer antagelig av et sjømerke nede ved Bunnefjorden som kalles Bjørnehodet, det var en lys sten som så ut slik, men ble sprengt i stykker på 1930-tallet.
Den opprinnelige delen av våningshuset er fra 1700-tallet. En akershusisk stue i laftet tømmer. Påbygd rundt 1950 og panelt. ”Finstuen” er godt bevart i sin opprinnelige form, med originale vegger, gulv og tak. Den eldste innebygde del av låven i tømmer antas også å være fra 100-tallet.
Les mer …
| 
