 Karl Julius Olsen Foto: Ukjent ble etablert i 1888 av fabrikkeier og trelasthandler Karl Julius Olsen (1864-1934), bror av «Store Fred» fra rederidynastiet i Hvitsten i Vestby.
Der Fred rettet sitt blikk mot havet, rettet Karl sitt mot innlandet og mulighetene der. To sønner av den industrielle revolusjon. Karl kjøpte opp gårder i Vestby, bl.a Grøstad gård med tanke på trelasteksport. Det hadde vært eksportert trelast fra Oslofjorden siden vikingetiden (mastetømmer), men da jernbanen kom til Vestby i 1879 førte det til en voldsom oppblomstring av trelastvirksomhet. Les mer …
 Utsnitt fra kirkeboka, med tre koleradødsfall i Sonsområdet i 1853. Havnebyer og ladesteder var spesielt utsatt for smitte som kom med sjøfolk. omhandler utbrudd av den smittsomme sykdommen kolera i Son i Akershus på 1800-tallet. Sykdommen, som uten korrekt behandling har svært høy dødelighet, kom første gang til Norge i 1832, og utbrudd er kjent frem til omkring 1870. Les mer …
 Fasaden mot torget. Foto: Chris Nyborg er en fredet bygning i Son i Akershus. Den ligger i Storgata, med fasaden vendt mot Son Torg. Den eldste delen av bygningen ble antagelig reist i 1647. Byggherren skal ha vært en hollandsk kaperkaptein. Hans enke ble gift med en hanseat ved navn Meyer.
I 1761 ble bygningen overtatt av kjøpmann Ole Meyer som utvidet og bygde om slik at bygningen fikk omtrent sitt nåværende utseende. På grunn av dette finner man årstallet 1761 i smijernsbokstaver over hoveddøren. Et våpenskjold som skal ha tilhørt Meyer-familien står over en dør ut i tranga mellom Thornegården og Spinnerigården. Bygningen fikk sitt nåværende navn etter handelshuset Thorne. Grunnleggeren av dette var Søren Thorne (1735–1812), som begynte som lærling hos Meyer og etter en tid giftet seg med hans datter. Les mer …
 Trebebyggelse og trange smug er typisk for tettstedet Son ved Oslofjorden nord for Moss. er et tettsted ved Oslofjorden i den sørlige delen av Vestby kommune i Follo. Det er særlig kjent for sin gamle bebyggelse fra hollendertiden, med trehus og trange smug som gir et særpreg som man gjerne forbinder med byer langs kysten av Sørlandet. I hollendertiden, omkring 1550 til 1800/ 1850, var Son en viktig tømmerhavn. Dels ble det skipet ut tømmer hugget i Sonsområdet, og dels tømmer som ble fløtet ned elven fra Hølen. Hølen var Sons viktigste allierte i tømmereksporten; Son var utskipningshavn for Hølen, og tjente derfor store penger på tømmer- og sagbruksdriften der. Samtidig var sagbrukene i Hølen store konkurrenter til sagene i Son. Les mer …
| 
