Om Gudbrandsdalen
|
Johannes Flintoe: «I Guldbrandsdalen». Påskrift nedst: “Blanke Knapper. NB smalere fine, grønne Kanter paa Knaphuller &c”. Bildet er truleg frå andre halvdel av 1820-åra, men kan kanskje vera frå så seint som 1830. Gudbrandsdalen er et dalføre og distrikt i Innlandet fylke (før 1. januar 2020 i Oppland). Hoveddalføret strekker seg langs Gudbrandsdalslågen, fra Lesjaskogvatnet på 612 moh. til Mjøsa på 124 moh., en strekning på ca. 200 km. De viktigste sidedalene er Ottadalen, Sjoa-dalføret (Heidalen), Vinstra-dalføret (Kvikne og Skåbu) og Gausdal.
Distriktet omfatter tolv kommuner: Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. Pr. 1. januar 2007 var det 69 602 innbyggere i Gudbrandsdalen, fordelt på 15 342 km². I nord er Otta regionsenter, mens Lillehammer er senter i sør.Som distriktsbetegnelse er Gudbrandsdal først og fremst knyttet til fogderiet med samme navn. Embetsdistriktet tilsvarte de tolv kommunene som er nevnt ovenfor. Fram til 1862 hørte også Sollia i Hedmark til Gudbrandsdal fogderi. Fogderiet ble fra 1861 delt i Nordre- og Søndre Gudbrandsdalen fogderier med skille mellom Nord-Fron og Sør-Fron. Fogderiembetene i Gudbrandsdalen ble avskaffet i 1909. Fra samme år ble Gudbrandsdal politimesterembete opprettet, og Gudbrandsdalen var et eget politidistrikt fram til 1. januar 2016, da det inngikk i det nye Innlandet politidistrikt. Les mer ...
|
|
Smakebitar fra artiklar
|
Vidar Atne. Foto: Faksimile frå Studentene fra 1912 (1937) Vidar Atne (fødd 9. juli 1894 i Horten, død 6. januar 1962 i Oslo) var skattejurist og NS-oppnevnt fylkesmann i Sogn og Fjordane 1941-1944. Som fylkesmann gjorde Atne lite for å nazifisere forvaltninga, han protesterte mot arrestasjonar og kom stadig meir på kant med lokale NS-folk og tyskarar som ville ha ein meir handlekraftig fylkesmann. I juli 1944 vart Atne sjølv avsett og erstatta av offiseren Konrad Sundlo, som ei kort tid hadde vore fylkesmann i Akershus. Sundlo klaga etter overtakinga i juli 1944 på at kontoret var fullt av jøssingar. Les mer …
Mathias P. Lien Foto: sjølvportrett
Mathias P. Lien (fødd 24. april 1872 i Sy Lie på Lesjaskogen, død 26. august 1899) i Minneapolis, Minnesota) var fotograf.
Han starta som bygdefotograf på Lesjaskogen tidleg, kanskje rett etter han var konfirmert, for det er funne eit foto etter han som må vere teke kring 1885-86. Før han byrja i fotograflære gjekk Mathias Lien i snikkarlære i fire år. Han gjekk så i lære hos fotograf Lars Nilsen Sødahl på Veblungsnes i to år før han starta for seg sjølv. I 1897 emigrerte han til Nord-Amerika og etablerte seg som fotograf i Minnesota, men der døydde han berre to år seinare av blodforgifting etter å ha skore seg under barbering. Les mer …
Ola O. Skjaak i Brekk. Fotograf ukjent
Ola O. Skjaak (fødd i Skjåk 29. oktober 1836, død same stad 15. september 1921) var gardbrukar, lokalpolitikar og norskdomsforkjempar. Han var ordførar i Skjåk i to periodar ( Venstre). Han var fødd på Uppigard Skjåk, men vart med ekteskapet gardbrukar i Øvre Brekk, og blir derfor ofte omtala som Ola Skjåk i Brekk. Namnet hans blir skrive i mange variantar, og det er ikkje heilt på det reine kva han sjølv føretrekte. Ein del etterkomarar nyttar etternamnet Skjaak Bræk. Les mer …
Johan K. Thuland Foto: Ukjent.
Johan Knutsen Thuland (fødd 1862 i Fjaler i Sunnfjord, død?) var lærar, klokkar og norskdomsforkjempar. I ein tjueårsperiode budde og arbeidde han i Skjåk, og er der saman med Hans B. Osnes kjend som den fyrste typiske vestlandslæraren i bygda. Dei stod for venstrepolitikk, målsak, frilynt ungdomsarbeid og fråhald.
Thuland var fødd på garden Tuland i Guddal i det som den gongen var Ytre Holmedal prestegjeld og herad, i dag Fjaler kommune. Foreldra var Knut Hansson frå Tuland og Marta Eriksdotter frå Langeland (fødd 1818). Dei hadde gifta seg i 1841, og var brukarar på Nordre Tuland. Produksjonsoppgåvene i folketelinga 1865 viser at det var eit heller lite gardsbruk, med to kyr. Les mer …
Prest, klokkar og bondemann under ei gravferd ved Skjåk kyrkje i 1920-åra. Sokneprest Harald Bakke og lærar og kyrkjesongar Kolbein Skaare var framståande talsmenn for kvar si side i språkstriden, som dei var det politisk. Presten var bondepartimann, klokkaren Venstre/Radikale folkeparti. Bygdekaren i midten veit visst ikkje riktig kven han skal halde med. Foto: Kristian Stakston Språkskiftet til nynorsk i Skjåk gjekk føre seg i to etappar. Den fyrste var innføring av landsmål som skulemål i fire av sju krinsar i 1908. Andre etappen førte til språkskifte også i dei andre skulekrinsane, i kommuneadministrasjonen og i kyrkja i løpet av tidsrommet 1925-1933. Hardaste striden stod under den andre etappen. Det toppa seg med skuleavrøystingane i Marlo, Holmork og Nordberg i 1925. Da ytra kampen seg så vel ved utfall mot landsmåltilhengarar frå preikestolen som med engasjement frå sentralleiinga i Norges kommunistiske parti. Det kan stillast spørsmål om ikkje nynorskvedtaka skjedde i strid med folkeviljen på det tidspunktet. Etter vedtak om nynorsk liturgi i 1932-1933 ebba striden etter kvart ut. Etter den tid har Skjåk vore nynorskkommune all sin dag. Les mer …
|
|
|
|
|
Kategoriar for Gudbrandsdalen
|
|
|
Andre artiklar
|
|
|