Bygda og kirka het opprinnelig Skaun. Rett ved kirka lå imidlertid den gamle setegardenSørum (Suðrheim), og den ble såpass betydningsfull i middelalderen at kirka og bygda tok navn etter den. Navnet Sørum er forholdsvis vanlig over hele Østlandet, men det var bare her det ble noe mer enn et gardsnavn. Det spredte seg også etterhvert til prestegarden, som tidligere het Huseby.
Tidligere Sørum kommune omfatter 96 matrikkelgarder. De fleste ligger nord for Glomma, mens sju ligger på Sanden sør for elva.
Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898.
Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten. Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfos til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover langs Glomma til Sørumsand på Kongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen. Les mer …
Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsynings første styre, bilde fra 1917.
Det første elektriske anlegget i Norge ble anlagt i Skien i 1885, og i Kristiania kom elektrisiteten i 1892. I Lillestrøm ble lyset slått på for første gang rett før jul i 1911. Således hadde nok mange skedsmosokninger sett skinnet fra det elektriske lyset før de selv fikk det inn i stua i 1915. Les mer …
Bærum Kvinneråd jobba blant annet lenge for å få en kommunal husmorskole. Da det ikke gikk, satte de selv i gang Bærum kvinneråds husmorskole i 1931, og Domaas ble «husmorskolens mor». Les mer …
.jpg)
