Forside:Valdres

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres Etnedal • Sør-Aurdal • Nord-Aurdal • Øystre Slidre • Vestre Slidre • Vang Om Valdres Eidsbugarden ved innsjøen Bygdin, Vang i Valdres. Foto: Leif-Harald Ruud (2019) Kart over Valdres, med den historiske vandreruta Stølsrute teikna inn. Valdres er eit landskap i Innlandet, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme. Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248). E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Berit Olsdatter Malerbakken (født 11. oktober 1860 i Øystre Slidre, død 13. juni 1934 i Østre Toten) var småbrukerkone i Østre Toten. Hun skreiv seg også Berit Slåttum. Berit Olsdatter reiste etter hvert til Toten, sannsynligvis for å ta seg arbeid. Rundt 1890 var hun tjenestejente på Haugen, nabogarden til Hoff prestegard og Hoff kirke i Østre Toten. 6. april 1890 gifta hun seg med Johannes Larsen (1863–1932), sønn av småbruker Lars Evensen og Maria Johannesdatter. Mannen var fra bruket Spanien, like ved Haugen.   Les mer … DS «Bægna» ved dampskipsbrygga ved Sperillen stasjon med godsvogner. Foto: Norsk Jernbanemuseum (1925) DS «Bægna» var et dampfartøy som gikk i rutetrafikk på innsjøen Sperillen, mellom Hen med brygge rett ved Hen stasjon, da kalt Heen i Ådalselva, i Ådal (senere Ringerike kommune) og Sørum i Begnadalen i Sør-Aurdal kommune i årene 1868-1929. Båten gikk også under kallenavnet «Danskebåten» på grunn av alle de danskene turistene som kom med den. Imidlertid forsvant mye av turisttrafikken etter at Valdresbanen kom i drift til Fagernes i 1906.   Les mer … Utstilling på Gjøvik bibliotek i forbindelse med Margit Sandemos død, laget av Oppland fylkesbibliotek. Foto: Oppland fylkesbibliotek (2018) Margit Sandemo f. Underdal (født 23. april 1924 på Østre Toten, død 1. september 2018 i Skillinge i Skåne) var forfatter. Hun ga ut over 150 bøker, og var på slutten av livet den dalevende norske forfatteren som hadde kommet med flest utgivelser. Antallet hang sammen med at hun ble regna med blant kiosk- eller serielitterære forfattere, og hun ble avvist da hun søkte medlemskap i Den norske Forfatterforening. Hun var datter av forfatter Anders Underdal (1880–1973) og lærer Elsa Reuterskiöld (1892–1967). Margit Sandemo hevda at faren var en utenomekteskapelig sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, noe som senere har blitt motbevist. Da Margit ble født, bodde familien på Tovollen i Østre Toten.   Les mer … Jørgine Paulsdotter Fossen (1861–1940) med åtte av dei tretten ungane. Ho vart enke eit år etter at minstejenta kom til verda. Bak frå venstre: Hjalmar (f. 1903), Gunvor Marie (f. 1885), Josefine Severine (f. 1889), Mathilde (f. 1890) og Johannes (f. 1896). Foran frå venstre Charlotte Johanne (f. 1898), Jørgine med Ingeborg (f. 1905) på fanget og Kristine (f. 1900). Foto: Ukjend (1907/1908) Jørgine Paulsdotter Fossen (fødd 1. februar 1861 i Sør-Aurdal, død 16. mars 1940 i Nes i Hallingdal) var ei småbrukardotter frå Valdres som levde det meste av sitt liv som møllar- og husmannskone og enke i Nesbyen i Hallingdal. Ho hadde eit liv prega av slit og ulukker, men trass all motgang klarte ho å oppdra tretten ungar og å gje dei eit godt grunnlag i livet. Far hennar, Paul Andersson Bakken, var òg ein slitar, og det er sagt om Jørgine av dei som kjende ho, at ho var like sta, seig og sterk som han.   Les mer … Portrett av Amalie Sofie Bekkevold, utført av Carl Peter Lehmann. Foto: Norsk Folkemuseum Amalie Sofie Bekkevold (født 9. juli 1819 i Moss, død 27. oktober 1889 i Kristiania) var først dikterhustru og deretter prestehustru. Hennes første ekteskap var med Henrik Wergeland (1808–1845), og det andre med presten Niels Andreas Biørn – som året før de ble gift hadde forretta i hennes første manns begravelse. Hun er kjent som inspirasjonskilden til mange av Wergelands dikt. Hun var datter av traktør Peter Svendsen Bekkevold (1780–1851) og Gunhild Marie Ihlen. Lærer og sanger Frederik August Bekkevold var Amalie Sofies bror.   Les mer … Gro Røvang-Rogstad er gravlagt på Hovin kirkegård i Ullensaker, mens mannen Hans ligger i Gjerdrum, ved siden av den første kona si. Foto: Tore Johansen (ca. 2012) Gro Røvang-Rogstad (født Røvang 22. mars 1888 i Vestre Slidre, død 18. august 1967) var distriktsjordmor i Ullensaker. Hun var datter av Peder og Marit Røvang, som begge var fra Vestre Slidre i Valdres. Da dattera Gro var omtrent ti år gammal, kjøpte de garden Taugland i Ullensaker. Ifølge folketellinga for 1910 var Gro sysselsatt med fjøsstell hjemme på garden. Hun ble rundt 1938 gift med enkemann og tidligere herredskasserer Hans H. Rogstad (1873-1960) fra nabobygda Gjerdrum, og de bosatte seg i Gamle Trondheimsvegen 98 på Jessheim, der det også var fødestue.   Les mer …		Bibliografi: Valdres   Kategoriar for Valdres Valdres Etnedal kommune Nord-Aurdal kommune Sør-Aurdal kommune Valdresbanen Valdresmusea Vang kommune Vestre Slidre kommune Øystre Slidre kommune   Andre artiklar Ole Fløgum Erling Andersen (1914–2015) Gudbrand Klevgaard Margit Rogne (1911–1976) Fagernes Aurdal kyrkje Fagernes stasjon Den moderne hotellskole Ingvar Ødegaard Olav Gullik Bø Ole Oldre Hamre Ingeborg Olsdatter Bø (1870–1929) Anne Mette Strand Elin Haganæs Erik Strand (1877–1945) Bagn vinmonopol Nørdre Lie 22/15 (Sør-Aurdal) Reinli Dølve (Sør-Aurdal) Lars Peter Petersen Hedalen Sigrid Listerud Folkemusikk i Valdres Johannes Belsheim Jon Torsteinsson Veflen Nils Endresson Sveji Jens Embretsen Robøle Ellef Marcussen Randi Antonsdatter Bjørklund (1875–1893) Olav T. Beito