Forside:Hamar kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes

Om Hamar kommune
0403 Hamar komm.png
Hamar kommune (norrønt hamarr, 'berghammer', skogfinsk Hammari, og blant romanifolket (taterne) blir byen kalt Dankrus-fåron som betyr Hammer-byen[1], er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Den grenser til Løten kommune i øst, Stange kommune i sør, Åmot kommune i nord, og Ringsaker kommune i vest. Administrasjonssentrum i kommunen er Hamar by. Navnet kommer av norrønt hamarr, som betyr «fjellknatt» eller «berghammer», og som først ble brukt om middelalderbyen Hamar, kjent som Hamarkaupangen. Kommunevåpenet viser en svart orrfugl i toppen av et grønt furutre, og ble laget til byens femtiårsjubileum i 1899. Ifølge Hamarkrøniken fra ca. 1550 hadde våpenet til middelalderbyen det samme motivet.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall.
Foto: ukjent
Erik Schjerpen (født 19. november 1871 i Vang på Hedmarken, død 24. september 1916 i Gjøvik) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i Gjøvik, og var også noen år hver i Horten og Lillehammer. Schjerpen ble formann i Gjøvik Idrætsforening i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente utgaven av Tranbergrennet, i 1907, da kong Haakon ble invitert til og overvar rennet. Schjerpen ble æresmedlem av skiklubben (den gang ei undergruppe av idrettslaget) i 1912. I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets (Oppland skikrets).   Les mer …

Arnalds gate på Hamar er oppkalt etter stedets første biskop.
Foto: Aslak Kittelsen (2012)

Arnald eller Arnaldr var den første biskopen av Hamar.

Arnald kom fra England, og var ordensbroder. Han ble i 1124 via til biskop av Grønland av erkebiskop Asser av Lund. I 1126 ankom han Grønland, og begynte der byggingen av domkirken i Garðar. I 1150 ble han kalt fra Grønland til Norge for å bli biskop på Hamar. Dette skjedde etter befaling fra pave Eugenius III. Bispevielsen fant sted i 1152, men bispedømmet kunne ikke formelt opprettes før kardinal Nicolas Brakespear besøkte Norge i 1153/1154.   Les mer …

Åker.
Foto: Cato Edvardsen (2006).
Åker (gnr. 7/1) er en gard i Ridabu i Vang på Hedmarken, nå Hamar kommune. Den er en av de eldste gardene i Hedmark, med rundt to tusen års bosetningshistorie. I yngre jernalder og vikingtid var Åker et maktsentrum, ei rolle som Hamarkaupangen tok over i 1046. Det rike Åkerfunnet bærer vitne om hvilken betydning stedet har hatt. I nyere tid har Åker vært adelig setegard, og hørt til blant andre Georg Reichwein, oberst Jacob v. Bülow (1636-1686) og dennes enke Anne Cathrine Samuelsdatter Thrane (død 1712), sistnevntes svoger Giord Andersen (1651-1720), Jørgen Otto Brockenhuus og Peder von Todderud. I etterkrigstida hørte garden til Forsvaret, og i dag forvaltes den av Statsbygg. Eiendommen er i dag på totalt om lag 161 mål. Opprinnelig var den mye større, men det meste er blitt fraskilt til boligfeltet på Ridabu. Gardsanlegget består av tolv bygninger, hvorav fem er fredet både innvendig og utvendig, og fjøslåven utvendig. I tillegg har garden et stort hageanlegg med karpedam. Navnet Åker kommer av norrønt Akr, «åker». Denne typen usammensatte gardsnavn er blant de eldste vi har i Norge. I Fagrskinna er garden nevnt som Akr, i Morkinskinna som Skjaldarakr.   Les mer …

Domkirkeodden sett fra Rosenlund.
Foto: Aslak Kittelsen
(2012)

Domkirkeodden er et område i Hamar, rett utenfor sentrum. Det er en odde som stikker ut i Mjøsa, med navn etter domkirken fra middelalderen. En betydelig del av middelalderbyen Hamarkaupangen lå på odden. På odden finner man Hedmarksmuseet med domkirkeruinene og Domkirkeodden naturminne.

Da interessen for norske kulturminner økte på begynnelsen av 1800-tallet innførte grunneieren, Erik AnkerStorhamar gard, selv en del restriksjoner på bruken av området. Etter at Domkirken ble ødelagt i 1567 hadde man brukt den som steinbrudd, og dette ble nå stoppet. Anker utførte også noen utgravninger på området. I 1850-årene foretok Fortidsminneforeningen de første profesjonelle arkeologiske utgravninger på odden, og murene ble konservert.   Les mer …

Portrett av Inger Barth
Foto: Fra Hamar og omegns næringsliv ved begyndelsen af det 20de aarhundrede.
(1908)

Inger Barth (født 21. august 1858, død 3. mai 1952 på Mysen) var fotograf på Hamar og Lillehammer.

Hun var datter av jeger og forstmester Jacob Bøckmann Barth (1822–1892) og Adelaide Magdalene Lange, og søster av Charlotte Barth og Adelaide Barth. Sammen med søsteren Charlotte gikk hun i lære hos Josephine Grundseth og overtok sammen med henne dennes atelier, da Grundseth sammen med sønnen Christian emigrerte til USA i 1882. Etter at de hadde drevet atelieret i Lillehammer sammen noen år, reiste Inger Barth i 1886 til Hamar og opprettet atelier der i Stangeveien 2. Hun bestyrte fra 1889 også søsterens forretning på Lillehammer etter at Charlotte hadde giftet seg samme år, med Karen Grythe som assistent. Etter hvert overtok Grythe helt og bestyrte atelieret på Lillehammer frem til 1935, da Einar Valdø overtok. Inger ble i 1891 premiert med sølvmedalje ved utstillingen i Skien. Hun ble 21. november 1891 gift med kaptein Hans Olaus Døsen, og forretningen på Hamar ble da fra 1892, en tid bestyrt av søsteren Adelaide. Etter en tid, sannsynligvis etter at søsteren Adelaide åpnet forretning i Kristiansand i 1901, overtok hun selv igjen driften inntil Christian Grundseth kom tilbake fra USA i 1902, og overtok bestyrelsen. I 1906 overtok han firmaet og drev det til 1951. Etter at han trakk seg tilbake, fortsetter firmaet under navnet Chr. Grundseths Eftf., Grønnegt. 64, Hamar.   Les mer …

Vangs Sparebank, der Statsarkivet i Hamar hadde tilhold 1917-58.
Foto: Jensens (Wikimedia Commons) 2008
Statsarkivet i Hamar (SAH) er en regional institusjon innen Arkivverket med ansvarsområde som omfatter Innlandet fylke. Det ble opprettet i 1917 under navnet Stiftsarkivet i Hamar, men endret navn i 1919, da stiftsarkivene fikk den nye betegnelsen statsarkiv. SAH skal primært ta vare på og tilgjengeliggjøre arkivmateriale fra den lokale statsadministrasjonen innen de to fylkene, men tar også i mot bevaringsverdige privatarkiver. Arkivet har i dag ca. 10 000 hyllemeter arkivmateriale, derav 600-700 hyllemeter privatarkiv etter bedrifter, foreninger og enkeltpersoner (ca. 300 enkeltarkiver). Av større privatarkiver kan nevnes brenneriene Løiten, Atlungstad og Strand, bankarkiver og arkivet til Rena Kartonfabrik A/S. Materialet strekker seg fra 1600-tallet til 1990-årene.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Hamar kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler