 Karl Julius Olsen Foto: Ukjent ble etablert i 1888 av fabrikkeier og trelasthandler Karl Julius Olsen (1864-1934), bror av «Store Fred» fra rederidynastiet i Hvitsten i Vestby.
Der Fred rettet sitt blikk mot havet, rettet Karl sitt mot innlandet og mulighetene der. To sønner av den industrielle revolusjon. Karl kjøpte opp gårder i Vestby, bl.a Grøstad gård med tanke på trelasteksport. Det hadde vært eksportert trelast fra Oslofjorden siden vikingetiden (mastetømmer), men da jernbanen kom til Vestby i 1879 førte det til en voldsom oppblomstring av trelastvirksomhet. Les mer …
 Fiskerhjemmet «Justushuset» fra omkring 1750 Son kystkultursenter er et lite friluftsmuseum i tettstedet Son i Akershus. Senteret ligger ved Glenneparken midt i Son og er tilsluttet Follo museum.
Senteret består av tre bygninger, en slipp for trebåter og en museumshavn. Husene er Jostushuset, som er et fiskerhjem fra 1600- eller 1700-tallet, den bevarte smia fra Sons gamle båtbyggeri og spøytehuset til Soon Brandvæsen. I smia har en lokal gullsmed åpnet verksted.
I tillegg til museumsutstillingen er det også aktiviteter knyttet til senteret på sommertid.
Les mer …
Skolevesenet i Son har en historie som går tilbake til den første etableringen av en fast skole i Son i Akershus i 1806. Det har siden vært en rekke private og offentlige skoler i Son og omegn. Pr. 2009 er har stedet to barneskoler, Son og Brevik, og ungdomsskolen Grevlingen. Skoleforordningen av 1739 krevde at det skulle gis minst tre måneders skolegang i året, der målet var at alle skulle kunne lese innenat og kjenne sin kristendom. Dette ble i stor grad oppfylt gjennom konfirmasjonsundervisning og undervisning hjemme hos læreren.
Den første skolen i Son ble opprettet i et hus i Løkkeveien, senere kjent som Gamleskolen. Den ble som nevnt ovenfor opprettet i 1806, og var den første faste skolen i Follo. Les mer …
 Minnestøtten over de fem fra Son som falt under andre verdenskrig. omtaler hendelser under okkupasjonen 1940–1945 i Son i Akershus. Området ble besatt av tyske styrker tidlig 9. april som ett av de første stedene i Norge. Tyske styrker ble satt i land fra krysseren «Lützow» ved hjelp av fergen «Oscarsborg» og ble samlet opp på torget i Son.Tidlig på morgenen 9. april 1940, etter at den tyske flåten som stevnet inn mot Oslo hadde blitt slått tilbake ved Oscarsborg lenger inn i fjorden, ble fergen «Oscarsborg», også kjent som «Borgen» som gikk i trafikk mellom Son og Oslo kapret av krysseren «Lützow». Omkring 300 soldater og offiserer ble satt over på fergen, som ble sendt til Son. Dermed ble torvet i Son et av de første steder hvor tyske soldater satte sine ben på norsk jord under invasjonen, med unntak av de som hadde svømt i land fra «Blücher». Totalt ble omkring tusen tyske soldater satt i land i Son i løpet av dagen. Les mer …
 Kjøvangen, passe øde og allikevel ganske kort vei fra sentrum, var et populært sted å ta inn spritlaster. Foto: Marthinius Skøien Smuglertiden i Son refererer til forbudstiden fra 1916 til 1927. I denne perioden var det forbudt å omsette brennevin i Norge, og fra 1917 til 1923 også hetvin. Son i Vestby kommune ble i perioden kjent som et smuglerparadis, hvor brennevinskanner ble losset fra båter på torget mer eller mindre åpenlyst. Arthur Omre bodde en periode i Son, og var involvert i smuglingen. Han skrev om dette i romanen Smuglere, og sier der blant annet: «Nå går jeg noen få dager og driver og kan ikke bestemme meg til noe, blir endelig med noen karer som har en svær affære fore nede i Son.».
Brennevinet ble tatt i land flere steder i Son. Noe foregikk som nevnt på torget, men det meste ble tatt inn på mer bortgjemte steder som Kjøvangen, Hulvik og andre bukter i nattens mulm og mørke. Det meste ble lastet på hestekjerrer og fraktet videre innover i landet, til Vestby, Oslo og andre steder. De som bodde oppover i Erikstadbygda kunne senere fortelle at de ofte hørte kjerrehjul og kjørekarer som hoiet på nattestid. Man må gå ut fra at bråkingen fra kjørekarene skyldes at det ble en del smaksprøver underveis. Les mer … | 
