Forside:Vestre Toten kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres) KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner Om Vestre Toten kommune Vestre Toten kommune er en kommune på Toten i Innlandet. Den grenser til Østre Toten, Gjøvik, Gran, Søndre Land og Hurdal. Kommunen ble opprettet i 1837 fra Vestre Toten prestegjeld. Den 1. januar 1875 ble det foretatt justeringer av grensen mellom Østre og Vestre Toten. Noen gårder skiftet da kommune. I 1908 ble kommunen delt i tre, da Eina og Kolbu ble skilt ut som egne kommuner. Etter delingen hadde Vestre Toten 4027 innbyggere. Vestre Toten og Eina ble slått sammen igjen den 1. januar 1964. I tillegg kom et område ved sørenden av Einafjorden som tidligere hadde vært i Brandbu, og Sørligrenda i tidligere Vardal kommune.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Kirkestallene ved Ås kirke. Foto: Halvor Vreim Ås kirkestall er Vestre Toten kommunes tusenårssted. Den ligger ved Ås kirke på Bøverbru. Bygningen er fra 1849, og bygget etter vedtak i herredsstyret to år tidligere. I utgangspunktet var det tre kirkestaller. Den vestligste – kalt Einastallen fordi den særlig ble brukt av kirkefolk derfra – ble mindre brukt etter at Eina fikk egen kirke i 1890, og ble revet i 1910. Ut over 1900-tallet ble tilstanden til de øvrige kirkestallene så dårlig at Riksantikvaren i 1958 fant å kunne godta at den ene stallen ble revet mot at den andre ble satt i full stand. Etter dette har bevaringsarbeidet vært konsentrert om det som i utgangspunktet hadde vært den nordvestligste kirkestallen. Den bevarte stallbygningen ga opprinnelig plass til omkring 30 hester i fire rom. Den har vært gjennom en omfattende restaurering, og fremstår som en av landets best bevarte kirkestaller.   Les mer … Stenberg friluftsmuseum er en del av Mjøsmuseet, og ligger i Vestre Toten kommune. Det er bygd opp rundt amtmannsgarden Stenberg, og er omgitt av park, åker og eng. Foruten hovedbygningen fra 1790-tallet, består anlegget av 11 forskjellige hus. Bildet viser parkanlegget nedenfor hovedbygningen. Foto: Stig Rune Pedersen, 2012 Parken på Steinberg omslutter amtmannsgarden Steinberg (Stenberg) i Vestre Toten.   Les mer … David Christopher Weidemann. Foto: Faksimile fra Tordenskioldske skole gjennem 100 år 1822-1922 (1924) David Christopher Weidemann (født 19. september 1800 i Borgund på Sunnmøre, død 29. mars 1881 i Holmestrand) var lege og politiker. Weidemann var Holmestrands ordfører i to perioder og representerte byen på Stortinget. Weidemanns gate er oppkalt etter han. Han satt som formann i direksjonen i Holmestrand sparebank og fikk oppretta Holmestrand bad. På graven hans har Holmestrands borgere reist en granittstein.   Les mer … Første nummeret av Totens Blad, 9. juni 1928, på førstesida står det at dette er et prøvenummer. Totens Blad er ei lokalavis for Toten-bygdene. 1. juli 1928 kom Totens Blad ut for første gang, med Olaf Rossow som redaktør. Avisa levde fra slutten av 1980-tallet til slutten av 1990-tallet et turbulent liv, med flere konkurser og gjenoppstartingsforsøk. Høsten 1998 gjenoppsto lokalavisa for Toten, da som gratisavis. Sia 1933 har avisa holdt til på Lena, nå i Kreditkassens gamle lokaler i Hauggata 10.I august 2002 ble Gjøviks Blad etablert, som en avlegger av Totens Blad. De to avisene samarbeider og har felles ledelse. Men avisproduktene er forskjellige. Fra august 2005 overtok Jon Olav Andersen som redaktør i Totens Blad.   Les mer … Ole Skattum Foto: Fra Totens bygdebok II (1953) Ole (O. A.) Skattum (født 30. august 1832 på Skattum i Østre Toten, død på Lysgård ved Lillo 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i Nordlia, som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med onkelen, treskjemakeren Ole Skattum (1799–1884) på nabogarden, ble ansatt ved Fagernes skole i Totenvika i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk lærerskolen i Asker. Da han bodde i Totenvika, var Skattum også med på å ta initativ til Hjeld Brænderi, et av de små samvirkebrenneria på Toten. Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i Skjåk. Han var den første læreren der med seminarutdanning. I 1868 fikk han i gang en kveldsskole som ga videreutdanning i allmennfag for konfirmert ungdom, tilsvarende det som seinere ble kalt fortsettelses- eller framhaldsskole. Skattum satt i det første forstanderskapet for Lom og Skjåk sparebank, grunnlagt i 1873.   Les mer … Eiendommen Furulund, der Heggsum bodde. Foto: Tor Olav Haugland (2020) Ingvar Heggsum (født 19. april 1918 i Vestre Toten, død samme sted 14. januar 2008) var kunstmaler. Heggsum studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, Kunstakademiet i Oslo og Conrad Kickerts malerskole i Paris. Han var elev av Per Krohg og Jean Heiberg. Han vokste opp på garden Heksum (Heggsum) i Ås sokn i Vestre Toten, som sønn av Peder Kristensen og Ingeborg Johannesdatter Heksum. Heggsum hadde si debututstilling i Oslo i 1942, og deltok fra 1945 på Høstutstillingen. Han hadde separatutstillinger i Oslo, Gjøvik, Hønefoss og Tromsø og deltok på flere kollektivutstillinger. Ingvar Heggsum gjorde studiereiser til Italia og Frankrike, og hadde flere lengre opphold i Nord-Norge. Ellers var han bosatt i Vestre Toten.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Vestre Toten kommune Bibliografi: Vestre Toten kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Vestre Toten kommune Vestre Toten kommune Breiskallen ingen underkategorier Bøverbru ingen underkategorier Eina ingen underkategorier Mjøsmuseet Bilder fra Mjøsmuseet Raufoss ingen underkategorier Reinsvoll ingen underkategorier Skreiabanen ingen underkategorier Totenåsen ingen underkategorier   Andre artikler Bøvra (Toten) Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3) Kluftvegen (Vestre Toten) Berg (Vestre Toten gnr. 62) Rødnes (Vestre Toten gnr. 63/8) Tjernvegen (Vestre Toten) Hildestad (Vestre Toten gnr. 30/21) Solås (Vestre Toten gnr. 60/54) Torsrudhagen østre og Lier (Vestre Toten gnr. 28/2) Fredsvold (Vestre Toten gnr. 23/16) Henrud (Vestre Toten gnr. 23/42) Asbjørn Skaug Parkvegen (Eina, Vestre Toten) Anna Grefsrud Prestvoll skole Øverjordet (friuftsmuseet Stenberg) Åkersvevegen Kolbjørn Jenssen Storgata (Raufoss) Raufoss sjakklubb Skogvegen (Reinsvoll, Vestre Toten) Vesteråsvegen (Østre Toten) Oksbakken (Østre Toten gnr. 218) Høveråsen (Østre Toten gnr. 215) Synstebysætra (Østre Toten gnr. 220) Wilhelm Christian Magelssen (1804–1876) Ingvar Heggsum Olaus Tollefsrud August Fredriksen Almsengen Even Eriksen Holt