 En staselig inngangsportal ønsket publikum velkommen til jubileumsmessen i 1936. markerte byens 75-årsjubileum. Gjøvik var en gang kjent for sine utstillingsmesser som viste fram hva det lokale næringsliv var gode for. Den første var i 1878, så fulgte en i 1890, 1910 og 1930. Da Gjøvik fylte 75 år i 1936, ble det arrangert en storslagen jubileumsmesse ved Hovdetjernet. Men motvilje blant potensielle utstillere holdt på å sette en stopper for planene. Les mer …
 Garden Haug i 1951. Foto: Mjøsmuseet/Widerøe Haug landbruksskole lå i Vardal i Kristians amt. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896.
Christians amt (det seinere Oppland fylke) kjøpte garden Haug til skolegard i 1856, og fikk arkitekt Otto Hjort Friis til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen. Haug var den første landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet. Les mer …
 Karson i Tordenskjolds gate. Karson var en konfeksjonsfabrikk som lå i Gjøvik sentrum. Fabrikken ble starta i 1937. Bedriftens grunnlegger var Karsten Onsrud (1903-62), og de første bokstavene i for- og etternavnet hans ga fabrikken navn.
Karson hadde lokaler i Ibsens gate 3 i 1945. I 1949 flyttet bedriften inn i nybygg i Tordenskjolds gate 13-15, og i 1978 flytta de til det nye industriområdet på Rambekk. Karson satsa særlig på herrekonfeksjon. I oktober 1986 gikk firmaet konkurs, og 130 ansatte mista jobben. Les mer …
 Avisa Velgeren var før, under og etter krigen den mest antinazistiske på Gjøvik. Denne artikkelen fra 30. juni 1945 viser den tendensen. Velgeren var ei avis som ble utgitt på Gjøvik fra 1904 til 1965. Avisa var først Arbeiderdemokratenes organ på Vestopplanda. Etter at demokratene gikk sammen med moderpartiet Venstre ca. 1936, ble Velgeren Venstres blad i Gjøvik-området.
Avisa kom ut første gang 2. september 1904, under navnet Vælgeren. Arbeiderdemokratene sto sterkt i Gjøvik-området, og menn som Johan Castberg, Alf Mjøen og Hans Volckmar tok initiativ til det nye bladet. Velgeren fikk lokaler i Haugomfabrikken ved Hunnselva, et bygg som Mjøen eide. Seinere (1908?) flytta Velgeren inn i egen gård i Bakkegata. Den første tida kom den ut som ettermiddagsavis, tre dager i uka. Les mer …
 Staben i Oplandsposten, fotografert utafor avisas lokaler 1930 eller 1931. var ei avis som kom ut på Gjøvik fra 2. juni 1930 til 19. juni 1931. Bladet var et konservativt organ, som Høyre-mannen Sigbjørn Mustad sto bak. Avisa ble starta opp i forbindelse med stortingsvalget i 1930. Mustad ble seinere, fra 1936 til 1945, stortingsmann. Oplandsposten kom også ut som ei rein valgavis ved noen av de seinere valgene på 1930-tallet. En av de mest kjente pressemennene i Gjøviks historie, Leif Blichfeldt, starta sin karriere som journalist i Oplandsposten, men han slutta før avisa gikk inn. Les mer …
| 
