Vestfosselva sett fra lufta på et flyfoto tatt seint på 60-tallet.
Vestfosselva er ei sideelv i Drammensvassdraget i Øvre Eiker. Elva renner nordøstover fra Eikeren og Fiskumvannet, en strekning på drøyt 7 kilometer, før den munner ut i Drammenselva ved Nøstetangen. Ved Vestfossen er det et fossefall på rundt 20 meter, slik at elva ikke er farbar hele veien. Omtrent 1 kilometer meter før munningen deler elva seg, slik at det hovedløpet fortsetter rett ut i Drammenselva. Denne nedre delen av Vestfossen er også kjent under navnet Nøsteelva. Sideløpet mot høyre fortsetter østover og skiller Loesøya fra fastlandet før den renner ut ved Steinberg på Nedre Eiker. Dette elveløpet er kjent som Loeselva. Vestfosselva har trolig spilt en viktig rolle som ferdselsåre langt tilbake i tid, i og med at den knytter Drammensdalen sammen med området rundt Eikeren og dermed med den nordre delen av Vestfold. Den ligger dermed langs ferdselsveien som førte fra Kaupangen i Skiringssal og seinere fra Tønsberg innover i landet. I seinmiddelalderen er det dokumentert tømmertransport fra Eikeren-området via Vestfosselva til Drammenselva. Elva nevnes også som ferdselsåre for persontrafikk, blant annet i opptegnelsene fra biskop Jens Nilssøns visitasreise i 1595. Les mer …
Haug kirke i Øvre Eiker fotografert i 2012. Haug kirke er sognekirke for Eiker prestegjeld Haug hovedsogn og hovedkirke i Eiker prosti. Kirken ligger rett sørvest for Hokksund sentrum, på grunnen til Haug prestegård (gnr.77). Haug har vært hovedkirken på Eiker helt siden 1100-tallet, og trolig er den også den eldste av kirkene på Eiker. I bevarte dokumenter er kirken først nevnt i 1317. Navnet kan tolkes som at det har vært gudsdyrkelse på stedet i før-kristen tid (haug=hov), men dette er svært usikkert. Imidlertid har arkeologiske utgravninger som ble foretatt i 1961-62, vist at det opprinnelig sto en trekirke på stedet. Det ble funnet tre store stolper som var rammet ned i bakken. Den kan dateres til første halvdel av 1100-tallet, mens den første steinkirken ble reist på begynnelsen av 1200-tallet. Dagens kirke inneholder fortsatt en del bygningslementer fra denne middelalderkirken, som var viet til St. Peter og St. Paulus.
Les mer …
Drammenslinjen er betegnelsen på forsvarsverkene som ble satt opp på nordsiden av Drammensvassdraget i siste halvdel av 1890-årene. Utgangspunktet var det norske ønsket om en løsning i den såkalte konsulatsaken, som i realiteten var et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet i 1895 med krig. I kjølvannet av dette fulgte en sterk norsk opprustning, blant annet i Drammensområdet. Innseilingen til Oslo og Drammen var på denne tid effektivt sperret av Oscarsborg i Oslofjorden og Svelvik befestninger i Drammensfjorden. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble Drammen Forsvarsforening stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste Svelvikstrømmen. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene Skoger/ Konnerud, ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside. Les mer …
|