 Hulda Grønneberg. Foto: Ukjent/faksimile fra Wichstrøm (1997). Hulda Tegnér Grønneberg (født 15. mars 1844 i Christiania, død 7. mai 1924 i Kristiania) var kunstmaler, kjent i samtiden som landskapsmaler med et bredt repertoar av motiver, både fra Norge og utlandet.Grønneberg ble kjent som landskapsmaler med et bredt repertoar av motiver, både fra Norge og utlandet. Hun var en hyppig utstiller i 1880-årene, hennes kanskje beste periode.Hulda Grønneberg var en av de første kunstnerene som slo seg ned i Drøbak, og hun bidro til å skape et kunstnermiljø der.
Les mer …
Gamle Mossevei var en del av hovedveien sørover fra Christiania som ble anlagt i årene 1857 til 1860, og ble erstattet av ny fellestrase for E6 og E 18 i 1970. Den delen som ligger innen Oslo kommune fra Oslo gate heter fortsatt Mosseveien, og den delen i Oslo som går fra Herregårdskrysset til kommunegrensen mot Nordre Follo ble også kalt Gamle Mossevei fram til 1989 da den skiftet navn til Ljansbrukveien.
Denne artikkelen tar for seg den delen av veien som fortsatt eksisterer som kjørevei gjennom kommunene Oslo, Nordre Follo, Ås, Frogn, Vestby og Moss. Den var fra 1928 en del av Riksvei 1, som gikk fra Oslo til Riksgrensen ved Svinesund. I etterkrigstiden ble den felles trasé for E6 og E18 mellom Oslo og Vinterbro, og var dette fram til ny fellesstrekning for de to europaveiene åpnet i 1970. Les mer …
 Foto av Carl Andreas Lexow Foto: Ukjent/Hentet fra Hardang 1994. (født 13. januar 1817 på Strømsø i Drammen, død 28. juli 1902 i Drøbak) var utdannet teolog, men arbeidet som lærer i Drammen i flere år før han ble sogneprest i Hjartdal i Telemark i 1859. Han virket i Hjartdal til 1873, da han ble utnevnt til sogneprest i Drøbak, som ble hans siste embete. Sønnen Peter Heiberg Lexow (f. 1847) ble også prest, og var sogneprest i Hjartdal 1884-1910 etter først å ha vært personellkapellan for faren i Drøbak. Les mer …
 Eriksen etter andre verdenskrig, antagelig i 1946. Foto: Ukjent (født 17. november 1875 i Flakstad kommune, død 16. juli 1958) var oberst og kommandant på Oscarsborg festning under angrepet på Norge den 9. april 1940. Eriksen ledet selv ildgivningen fra hovedbatteriet mot «Blücher», som sank etter å ha blitt truffet av flere granater og torpedoer. Gjennom sin resolutte handling, i en situasjon hvor det var uklart om regjeringen ønsket å yte motstand eller ikke, sørget Eriksen for at konge, regjering og Stortinget fikk tid til å flykte fra Oslo. Eriksen gikk Krigsskolen og militær høyskole. Etter dette gikk han inn i Kystartilleriet, og i 1905 ble han batterisjef på Oscarsborg, med kapteins grad. Han fortsatte å stige i gradene, og var adjutant for Kystartilleriets sjef, sjef for Agdenes festninger og fra 1931 til 1933 sjef for Bergen befestninger. I 1933 ble han utnevnt til kommandant for Oscarsborg. Da Eriksen fikk vite at en gruppe skip av ukjent nasjonalitet var på vei innover Oslofjorden, hadde det ikke kommet noen klar ordre om hvordan han skulle forholde seg til dem. Les mer …
 «Blücher» i 1939 Foto: A. Klein «Blücher» var en tysk slagkrysser som ble sjøsatt 8. juni 1937 og senket ved Oscarsborg festning i Drøbaksundet under angrepet på Norge den 9. april 1940. Skipet var da flaggskip for invasjonsgruppen som skulle innta Oslo. Senkningen medførte store forsinkelser og ga dermed konge, regjering og Storting en mulighet til å komme seg ut av byen.
Kl. 0421 den 9. april var «Blücher» på skuddhold fra Oscarsborg, som ligger på en holme der Oslofjorden er som trangest. Sikteutstyret på festningen fungerte ikke som det skulle, men festningskommandant Birger Eriksen kjente alle skjær og holmer, og bedømte avstanden riktig. Festningen hadde tre 28 cm kanoner fra Krupp, som hadde blitt stilt opp i 1893. To av dem, «Moses» og «Aron», var bemannet, mens det ikke fantes nok trente mannskaper til å betjene «Josva». Eriksen ventet til skipene var så nær at treffsikkerheten var svært god i mørket. «Blücher» passerte linjen Badeparken - Småskjær på ca 950 m. Av ukjent årsak ønsket Eriksen å treffe ca 6 m over vannlinjen og beordret derfor avstand 1400 m.
Den første granaten traff Haupt-Fla-Einsatzstand nest øverst i stridsmasten over broen. II artillerioffiser kapitänleutnant Erich Puchammer ble drept og flere i hans stab såret. Trolig ble kommunikasjonen fra øvre plattform, Vormarsch, slått or I artillerioffiser overlot kommandoen til III AO på broen. Han beordret umiddelbart ildåpning mot selvvalgte mål. Militært sett gjorde første skudd liten skade på fartøyet.
Like etter traff neste granat nær flyhangaren og en brann brøt ut. Granaten slo ned og hull i panerdekket. Trolig ble damptilførselen til 1. turbin, senterpropellen, ødelagt. Samtidig falt et av de tre E-verkene ut og fartøyet mistet omtrent halve strømforsyningen.
De gamle kanonene på Oscarsborg tok tid å lade om, og mannskapene var delvis rekrutter med lite trening, så man fikk bare avfyrt disse skuddene. «Josva» var ladd, men mannskapene fikk ikke siktet den inn i tide. Les mer … | 
