Om Sør-Aurdal kommune
|
Sør-Aurdal er ein kommune i Valdres i Innlandet fylke. Kommunen grensar til Nord-Aurdal, Etnedal, Nordre Land, Søndre Land, Ringerike, Flå, Nes og Gol. Administrasjonssenteret er Bagn.
Bagn er einaste tettstad i kommunen. Av bygder kan nemnast Reinli, Begnadalen, Hedalen og Leirskogen, som alle er kyrkjestader med eigne sokn. Ein finn óg mindre grender, som Liagrende. Språkleg går det eit skilje mellom den nordlege og den sørlege delen av kommunen. Sør-Aurdal er nøytral i valet mellom nynorsk og bokmål, og i 2010 var det registrert ein nynorskandel på 49,48 %. I nord, i sokna Bagn og Reinli, snakkar folk valdresmål. Det ligg nær nynorsk, som vert nytta i kyrkja og skulen . I Hedalen og Begnadalen sør i kommunen snakkar dei ei dialekt som ligg nærare ringeriksmålet, og ein nyttar der i hovudsak bokmål i skulen og kyrkja.
Sør-Aurdals kommunevåpen er gull relikvieskrin i blått. Relikvieskrinet er Hedalskrinet frå Hedalen stavkyrkje.
Frå mellomalderen tilhøyrde området Aurdal prestegjeld, som i 1805 vart delt i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal prestegjeld. Desse vart i 1837 grunnlag for dei to Aurdalskommunane. Prestegjeldet hadde ved avviklinga i 2000-åra fem sokn: Bagn (som var hovudsokn), Reinli, Hedalen, Leirskogen og Begnadalen. Prestegjeldet låg, og dagens Sør-Aurdal kyrkjelege fellesråd ligg, i Valdres prosti i Hamar bispedøme. Bruflat sokn vart i 1894 skilt ut frå Sør-Aurdal, og vart ein del av Etnedal kommune.
Kommunen låg tidlegare i Valdres fogderi, og er nå under Valdres tingrett. Den er einaste kommune i Sør-Aurdal lensmannsdistrikt i Vestoppland politidistrikt. Les mer ...
|
|
Smakebiter fra artikler
|
Faksimile fra Østlands-Posten 27. mai 1995: utsnitt av portrettintervju med Ruth Lagesen.
Ruth Lagesen (født 10. august 1914 i Bagn i Sør-Aurdal kommune i Valdres, død 7. april 2005 i Larvik) var pianist, orkesterleder og musikkpedagog, kjent som landets første kvinnelige orkesterdirigent. Les mer …
Relieffdetalj på statue på Kolbotn torg. Foto: Eva Rogneflåten (2020) Hans Knutsen (født 1879, død 1958) var musiker, dirigent og speiderleder. Han kom fra Bagn i Valdres, men arbeidet i Telegrafverket i Oslo. Hans Knutsen var troppsleder i Kolbotn (speiderguttropp.) fra 1925, 45 år gammel og uten noe speidererfaring. I 1929 tok han initiativet til og ble leder for Follo Krets av NSF og var det til 1938.
Kolbotn Guttemusikkorps: Stiftet av Knutsen i 1927 og dets dirigent i 27 år. Kolbotn Orkesterforening: Spilte basun og trompet. Formann i 1938. Kolbotn ungdomskorps: Stiftet av Knutsen i 1931 og dets dirigent i 17 år. Oppegård guttemusikk: Var med på stiftelsen og dets dirigent den første tiden. Ski Guttemusikkorps: Dirigent 1927-48. Les mer …
Sigurd Islandsmoen i 1940
Sigurd Islandsmoen (født 28. august 1881, død 1. juli 1964) var organist, komponist og dirigent. Han søkte i liten grad oppmerksomhet og selv om han mottok strålende kritikk for sine verker var det først etter hans død at han ble anerkjent som en av de store innen norsk kirkemuikk. Han skrev omkring 70 verker, hvorav fem er helaftens verker for orkester, kor og solister. Islandsmoen ble i 1916 tilsatt som organist i Moss kirke, og det var der han tilbrakte resten av sitt liv. Stillingen som organist hadde han helt til 1961. I 1920 stiftet han Moss Korforening, og i 1924 var han med på å stifte Moss Orkesterforening. Han var dirigent for begge i en årrekke, og ledet også flere andre kor og korps i Moss. Allerede i 1920 startet han med store framføringer, først Felix Mendelssohns oratorium Elias. Senere førte han forskjellige kor i byen sammen for å sette opp større verker. Bagn Bygdesamling, som ligger på gården Islandsmoens grunn og ble oppretta av broren Olaus, har en permanent utstilling om Sigurd Islandsmoen. Sigurd Islandsmoens veg på Gjøvik er oppkalt etter han. Les mer …
<onlyinclude> Logoen til historielaget.
Sør-Aurdal historielag er ei lokalhistorisk forening i Sør-Aurdal kommune i Valdres. Laget vart stifta i 1980 med det formålet å vekke interesse og skape forståelse for Sør-Aurdals historie. Det skal arbeide for å utbre kjennskap til vår kulturarv og våre kulturminner av alle slag».
Laget har siden 1982 gitt ut heftene "Sagn og Soge i Søndre Ourdahl" annet hvert år, samt flere lokalhistoriske bøker. I 1995 ble laget tildelt Sør-Aurdal kommunes kulturpris.
Den seneste bokutgivelsen fra historielagets side er: "Skogshyttene i Sør-Aurdal" som kom ut i november 2024.
I 2024 hadde historielaget 108 medlemmer. Tallet på medlemmer er i ferd med å stige.
Leiarar
- Gudbjørg Fønhus Stensrud, 1980-1981
- Gudrun Bøhle, 1982-1983
- Tor Morten Røhr, 1984-1985
- Elling Fekjær, 1986-1988
- Gunvor Thorsrud Berg, 1989-1991
- Gudbrand Waagaard, 1992-1993
- Terje Mikael Hasle Joranger, 1994
- Kjell Ellefsen, 1995-1997
- Elling Fekjær, 1998
- Thomas Langødegård, 1999-2001
- Arild Haglund, 2002-2004
- Arbeidsstyre, 2005-2006
- Herman Leite, 2007-2008
- Bjørn Gjerdalen, 2009-2012
- Eldor Bråthen, 2013
- Trond Bråten, 2014 - 2017
- Arbeidsstyre, 2018
- Amund Grønhaug, 2019-2021
- Åse Østgård Hagen, 2022-
Aktiviteter:
Laget arrangere møter, ekskursjoner, registreringer, innsamling av muntlig tradisjon, musikk, målføre, stedsnavn, fotografier og annet av historisk interesse
Laget arbeider for at det blir utgitt bygdebøker og andre historiske skrifter, samt vern av fornminner og kulturminner av alle slag i kommunen
Kjelder og litteratur
- Opplysninger fra historielaget 2024
Eksterne lenkjer
Utsyn fra «nordre» del av Lærskogen sørover Begnadalen. Leirskogen ( Lærskogen) er en bygd, en grunnkrets og et kirkesogn i Sør-Aurdal kommune i Valdres. Den ligger i og under en sydvendt skrent i høyfjellsskogen nord i kommunen, med utsyn utover deler av Begnadalen og skogsviddene mot Buvassfaret og Øyvassfaret. Klimaet er mildt, men værutsatt.Leirskogen ligger ved foten av de siste utløperne fra Jotunheimen, på sydsiden et bergparti som går over i en stor skogsvidde som brer seg ut mellom Begnadalen og Etnedalen. På grunn av den sydvendte plasseringen er somrene varme, men da bygda ligger værutsatt til kan vintrene være harde. Største delen av bygda ligger mellom 550 meter og 750 meter. Toppene i bergpartiet nord for bygda stopper rett under 1000 meter. Nordre del av bygda er berglendt mens de sentrale og sørlige delene av bygda ligger på morenesand, myr og nedbrutt flisfjell. Les mer …
|
|
|
Se også
|
|
|
Kategorier for Sør-Aurdal kommune
|
|
|
Andre artikler
|
|
|
|