Forside:Lillehammer kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Lillehammer kommune (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Lillehammer kommune
0501 Lillehammer komm.png
Lillehammer kommune ligger i Innlandet fylke, og omfatter byen og administrasjonssenteret Lillehammer med omland. Kommunen ble opprettet i 1837, og i 1842 fikk Lillehammer status som kjøpstad. Dagens grenser ble til i 1962, da Fåberg kommune ble slått sammen med Lillehammer.

Kommunen ligger ved Mjøsas nordende nedenfor Gudbrandsdalen, og strekker seg på begge sider av innsjøen. Den grenser til Øyer i nord, Ringsaker i sørøst, Gjøvik i sør, Nordre Land i sørvest og Gausdal i vest.

Utenfor Lillehammer by er kommunen preget av jordbruksdistrikter med tett befolkning. Etter Lillehammer er det største tettstedet Jørstadmoen i Fåberg. I Lillehammer har industriens betydning blitt mindre, mens handels- og servicenæringer har blitt viktigere. Byen er arbeidssted for svært mange innbyggere i nabokommunene.

Lillehammer var vert for de 17. olympiske vinterleker i 1994.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Aksjemøllen i 2025, set sørover.

Lillehammer Aktiemølle, kalt Mølla Hotell, og Aksjemøllen i nyere tid, ble grunnlagt i 1863 i Lillehammer da Gudbrand Larsen overtok en eksisterende mølle ved Mesnaelva for 500 spesidaler. Mølledriften ble opprinnelig drevet med overfallshjul, som utnyttet vannkraft.

I over 130 år var Lillehammer Aktiemølle sentralt i Lillehammers industrihistorie. Da driften ble avviklet sommeren 1991, var den den siste gjenværende møllebygningen i regionen. Den 36 meter høye bygningen, med sine 58 kornkamre, ble deretter ombygd til hotell i forkant av de olympiske vinterlekene i 1994 – og har siden stått som et synlig minne om byens mølletradisjon.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 26. juli 1923: utsnitt av omtale av Sigvard Larsen i forbindelse med at han hadde vært politimann i nær 50 år.
Sigvard Larsen (født 3. juli 1848 i Brandval i dagens Kongsvinger kommune, død 26. januar 1928) var politimann. Etter å ha arbeidet noen år i hovedstadsområdet, begynte han som politibetjent på Lillehammer i 1879, hvor han forble helt til han gikk av 1. januar 1924. På begynnelsen av 1900-tallet var Larsen forkjemper for ny politilov, og han omtales gjerne som Politilovens far. Han stilte på det første landsmøtet i Norsk Politiforbund i 1906 og talte for at Norge trengte en politilov. Han hadde selv laget et forslag til lov: "Udkast til lov om politivæsenet" som han hadde publisert i 1904 i Politibladet. Larsen gikk inn for en tidsmessig og demokratisk omlegging av politietaten, som han sammenfattet i setningen Politiet må bli en beskyttelse for folket, av og ved folket.   Les mer …

Anne-Cath. Vestly fotografert i sitt hjem i Nøklesvingen 30 på Bøler i Oslo i 1963.
Foto: Rigmor Dahl Delphin/Oslo Museum.
«Lønnebo» på Jessheim i Ullensaker, hvor Anne-Cath. Vestly bodde fra 1928 til 1931.
Foto: Leif-Harald Ruud
(2023)

Anne-Catharina (Anne-Cath.) Vestly (født Schulerud 15. februar 1920 på Rena i Åmot kommune, død 15. desember 2008) var skuespiller og forfatter, kjent for sine fortellinger for barn gjennom radio, fjernsyn og tallrike bokutgivelser. I 1957 kom første bok om Mormor og de åtte ungene, med Åtte små, to store og en lastebil. Da fortellingene senere ble filmet, var det med Anne-Cath. Vestly selv i rollen som mormor. Mellom 1963 og 1968 spilte Anne-Cath. Vestly sammen med Alf Prøysen i barnetv-serien Kanutten og Romeo Clive.

Senere fulgte barnetimer og bokserier om blant andre Knerten og Lillebror, Aurora, Guro, Kaos og Ellen Andrea. Med bøkene om Aurora og Guro introduserte Anne-Cath. Vestly både drabantbyliv og ulike familieformer og samlivsmodeller i fortellingene. Hun ga ut bøker helt til begynnelsen av 2000-tallet.   Les mer …

Henriette Bie Lorentzen i Damebladet (1939)
Henriette Bie Lorentzen (født 18. juli 1911 i Aker (nå Frøen i Oslo) som Anna Henriette Wegner Haagaas, død 23. august 2001 i Oslo) var redaktør, litteraturhistoriker og lektor, og tilhørte kretsen som grunnla Nansenskolen. Under andre verdenskrig deltok hun i motstandsarbeidet, og ble sendt som Nacht und Nebel-fange i konsentrasjonsleiren Ravensbrück av nazistene. Etter 1945 var hun kjent som redaktør og utgiver av kvinnetidsskriftet Kvinnen og Tiden.   Les mer …

Ingeborg Møller ca. 1930-1935.
Foto: Ukjent.
Ingeborg Møller (fødd 29. desember 1878 i Oslo (Kristiania), død i Oslo 18. februar 1964) var forfattar, lærar, samfunns- og kulturdebattant. I tidsrommet frå 1904 til ca. 1920 brukte ho ektemannens etternamn Lindholm. Møller var ein av grunnleggjarane av den antroposofiske rørsla i Noreg på det tidlege 1900-talet. Ho verka mykje til at delar av norskdomsrørsla, spesielt det grundtvigianske miljøet i Gudbrandsdalen, vart influert av denne åndsretninga. Mellom anna arbeidde ho saman med lyrikaren Olav Aukrust og kunstmålaren Hallvard Blekastad ved Dovre folkehøgskule. Møller gav ut ca. 15 bøker i tidsrommet 1923-1958, av desse ei rekkje historiske romanar, biografiske framstillingar og andre sjangrar.   Les mer …

Theodor Henrik Lødrup er gravlagt på Lillehammer kirkegård.
Foto: Elin Olsen (2013)
Theodor Henrik Lødrup (født 1. november 1853 i Bergen, død 24. april 1921) var skolemann og lokalpolitiker. Han virket ved skoler i Kristiania, Skien og i Bergen, før han ble rektor ved Lillehammer kommunale høyere almennskole i 1900. Han satt som ordfører i Lillehammer 1912-15. Han tilhørte den framtredende Lødrup-slekten, som kom til Bergen fra Skåne med farfaren Jens Hansen Lødrup (1780-1857). Både han og sønnen Hans, Theodors far, var skipsførere. Theodors mor het Katrine Marie; også hun var født i Bergen.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Lillehammer kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler