Bråte er matrikkelgård nr. 78 i Skedsmo. Gården ligger nordvest for Strømmen stasjon.
Navnet kommer av norrønt broti som betyr et jordstykke som er ryddet ved bråtebrenning og etterpå tilsådd. [1] Gården er nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra ca. 1400 som Brotha, i lensregnskapene fra 1557 som Brotte, i manntallet fra 1666 som Braatte og i et matrikkelforarbeid i 1723 som Braate. Formen Broti har også vært i bruk. Gammel uttale er /brå:tå/. Les mer …
 Erling Wethal var bankens første funksjonær, han ble ansatt som kasserer og bokholder 3. november 1921. Foto: Privat, 1960 (f. 15. april 1900 i Skedsmo, død 29. november 1992) sitt daglige virke var i import av frukt og grønt i Oslo. I tillegg ble han Strømmen Sparebanks første funksjonær da de i 1921 startet sin virksomhet i Trevarelokalet med åpningstid to timer hver fredag kveld. Wethal fikk deltidsstilling som kasserer og bokholder, og måtte oppbevare pengeskap, bankens bøker og øvrige papirer hjemme i eget hus. Denne stillingen hadde han i de ti årene banken holdt til i Trevarelokalet. Wethal var ellers en drivende kraft innen administrasjon av skisporten på Strømmen og Romerike. Les mer …
 Johan Kjus Enger, som var med på å grunnlegge sandforretningen på Berger. Foto: Skedsmo historielags samlinger. Sandtakene på Berger i Skedsmo har en historie som går over 100 år tilbake i tid. Når vi i dag passerer industriområdene på Berger, er det få som vet at her var et av de viktigste sandtakene for levering av sand til husbygging og veier i Oslo, eller Kristiania som byen het da sandleveringen startet.
Bergermoen ble fra gammelt av omtalt som et område med «brendsand med mager jord».I 1908 solgte Olsen Berger to parseller av Bergermoen til Johan Kjus Enger og Otto M. Asak. Disse hadde da allerede startet sanduttak fra moen på en teig som tilhørte Enger i Leirsund, og anlagt en smalsporet jernbane ned til Leirsund hvor sanden ble lastet over på normalsporede jernbanevogner. Ved kjøp av de to nevnte teiger fikk de tilgang til større sandressurser i området. Sanden ble i alt vesentlig solgt til Kristiania og ble benyttet både til husbygging og veianlegg i byen. Bedriften ble kalt Skedsmo sandforretning. Les mer …
 Badeliv i Stampetjernet,Leirsund, sommeren 1947. Foto: Nils Sundstu. Leirsund Folke- og Skolebad ble anlagt i 1938 etter at badesaken ble satt på programmet over hele landet i 1930–årene. Før denne tid måtte de fleste innbyggere på Leirsund ty til Leira, skogstjernene og bekkene for å få et bad. Mange hadde nok en stamp eller en balje på kjøkkengulvet eller i bryggerhuset der en lett vask ble foretatt. Men utenom badesesongen i elva og tjernene var nok julebadet den eneste skikkelige vask for mange.
Les mer …
Lurkahuset er trolig det eldste huset som er bevart i Lillestrøm. Det ble bygd på slutten av 1700-tallet, og var våningshuset på Lurketangen som var en av husmannsplassene på Måsan. Plassen ble ryddet i første halvdel av 1700-tallet og tilhørte Vestre Sørum gård. Den lå omtrent der brua går over Nitelva fra Lillestrøm Syd.
I 1850 flyttet Hans Jensen og kona Anne med åtte sønner inn på Lurketangen, og i 1851 tok familien etternavnet Lurka. Den siste eieren i denne familien var sønnesønnen Hågen Jensen Lurka som var sagarbeider og høvelmester. Folketellingen fra 1900 forteller at i huset bodde nå familien Lurka på fem sammen en annen sagarbeiderfamilie på fire. Huset ble solgt omkring 1906. Bortsett fra en snekker bodde det sagbruksarbeidere med sine familier der til 1992.
I 1860 var det storflom i området. Lurkahuset ble løftet av pilarene det stod på, og fløt noen hundre meter innover på Nesa. Familien flyttet inn i huset der det strandet, og Hans Jensen Lurka fikk tildelt et nytt jordstykke av bonden på Sørum. Les mer …
| 
