Forside:Bærum kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Bærum)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås

Om Bærum kommune
0219 Barum komm.png
Bærum kommune er en kommune i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Kommunen grenser til Asker, Lier, Hole, Ringerike, Oslo og – på andre siden av OslofjordenNesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Første del av Bærum rådhus (arkitekt Magnus Poulsson) stod ferdig i 1927. Sandvika og området østover langs E 18 er en del av tettstedet Oslo. Navnet Bærum kommer av norrønt Berg(h)eimr eller Berg(h)eimsherað, sammensatt av 'berg' og 'heim'; dette er trolig opprinnelig et bygdenavn. En innbygger i Bærum kalles bæring. I Bærum finnes en steintype som er karakteristisk for Osloområdet - rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Emma Hjorth.
Foto: Ukjent, hentet fra Metyer 1943: Norske kvinner: 150 portretter.

Emma Hjorth, født Emma Alethe Andreasdatter Lippestad (21. mai 1858 på Søndre Leppestad gård i Hobøl kommune, død 2. juli 1921 i Kristiania) var en pioner innen omsorgen for psykisk utviklingshemmede og var den første i Norge som startet et hjem for de «ikke-dannelsesdyktige» utviklingshemmede.

Både Emma Hjorth og broren Johan Anton var ivrigere forkjempere for at det også måtte bygges pleie- og arbeidshjem for de såkalte «ikke-dannelsesdyktige» etter forbilde fra de danske institusjonene som også inkluderte både skole, arbeidshjem og pleiehjem. De fikk imidlertid ikke gjenomslag for at dette også var et statlig ansvar, da de offentlige myndighetene var redd for økte offentlige utgifter. Dette skjedde i en tid hvor stadig flere barn og unge med utviklingshemning og ulike lærevansker falt utenfor skolene og dermed også utenfor statens ansvar, samtidig som en på denne tiden fikk en stadig mindre tiltro til pedagogiske tiltak, og økende tiltro til medisinsk behandling, internering og sterilisering av personer med utviklingshemning som ledd i å sikre befolkningskvaliteten.I 1898 etablerte Emma Hjorth Norges første institusjon for psykisk utviklingshemmede, som fikk navnet Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem. Denne hadde kun to beboere som begge var såkalte «ikke-dannelsesdyktige». Institusjonen lå først på Sjøvollen under Østenstad i Asker og flyttet i 1900 til Solvang nær Asker sentrum, hvor klientantallet økte til 34.   Les mer …

Claude Monets maleri av de røde bygningene i snøen i 1895.
Bjørnegård er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 51. Det var en ¾-gård og ble senere en fullgård, som ca. år 1000 ble skilt ut fra Jong. Navnet kommer av mannsnavnet Bjørn. Gården var opprinnelig en del av innmarka på Jong. Bjørnegård var senere en del av Nesøygodset, og lå fra 1682 til 1766 under KreftingfamilienBærums Verk etter at Anna Felber Krefting kjøpte den opp. Bjørnegård hadde 2 teinesteder i Sandvikselva. Jenny Bjørnson (tidl. gift med Bjørnstjerne Bjørnsons sønn Bjørn) kjøpte Bjørnegård i 1892 og drev pensjonat hvor mange kunstnere bodde, deriblant Claude Monet. Monet malte 28 bilder under sitt 3 måneder lange opphold i 1895.   Les mer …

Fra Norges apotekere og farmaceutiske kandidater (1933).
Ragnar Mørk (født 10. juni 1906 på Lilleaker, død 29. november 2002) var farmasøyt og amatørfotograf. Fra 1924 til 1926 var han to og et halvt år hos Olaf Simonsen ved Stabekk apotek, og avsluttet oppholdet med å bestå farmasøytisk medhjelpereksamen med karakteren godt. Fra 1926 til 1927 jobbet han ved Elefantapoteket i Bergen, mens han deretter og fram til 1930 levde mer omflakkende. Blant annet dro han på hvalfangst til Rosshavet og solgte senere bilder han hadde tatt til ukepressen. Mørk var særlig opptatt av landskapsfotografi, men også arkitektur og portretter var blant hans motivområder. Stilmessig var han en generalist som beveget seg fra det utpreget romantiske via det dokumentariske til det modernistiske. Mørk var blant de mest premierte fotografene i Oslo Kamera Klubb på 1930- og 40-tallet. Han var også formann i klubben fra 1939 til 1941.   Les mer …

Her i Stabekkhuset, Gamle Drammensvei 38 på Stabekk, drev Ivan Benkow, senere Jo Benkow, sitt Atelier Benkow. Familien bodde også her.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Atelier Benkow var en fotografvirksomhet drevet fra 1930 i Gamle Drammensvei 38 (Stabekkhuset) på Stabekk i Bærum kommune av Ivan Benkow (1885-1955). Han hadde tidligere drevet fotografvirksomhet i Trondheim, Oslo og Kristiansund og var i starten nesten enerådende i Bærum. Benkow hadde flyktet fra Russland i 1905 på grunn av pogromer.

På grunn av jødeforfølgelsene under krigen flyktet først sønnen Jo Benkow, senere Ivan Benkow og en annen sønn til Sverige, mens familiens kvinner ble igjen i Norge, trolig fordi de trodde de var mindre utsatt. De ble imidlertid alle sendt til Auschwitz og drept høsten 1942. Virksomheten var derfor stengt fra oktober 1942 og frem til mai 1945. I denne perioden ble lokalene blant annet brukt av tyskerne som bordell.   Les mer …

Aashild Domaas ca. 1935
Annonse for valgforedrag av Aashild Domaas og Johan Hjort.
Foto: Asker og Bærums Budstikke 24.9.1930.

Aashild Domaas (født 24. april 1883 i Sørum, død 24. september 1940) var kvinnesaksleder og politiker for Frisinnede Venstre. Asker og Bærum Kvinneråd ble stifta med Marie Michelet som drivende kraft i 1906; Asker ble skilt ut som eget kvinneråd i 1916. Aashild Domaas var seinere leder i den gjenværende organisasjonen, Bærum Kvinneråd. Hun engasjerte seg også i Oslo Hjemmenes Vel, særlig for å støtte «husindustri», og var styremedlem i Hjemmenes Vel nasjonalt.

Bærum Kvinneråd jobba blant annet lenge for å få en kommunal husmorskole. Da det ikke gikk, satte de selv i gang Bærum kvinneråds husmorskole i 1931, og Domaas ble «husmorskolens mor».   Les mer …

Annonse for Skotvedts automobilavdeling, 1959.
Oscar Skotvedt (født 6. juli 1883 i Svinndal, død 6. februar 1959 på Blommenholm i Bærum) var forretningsmann, velleder og lokalpolitiker for Høyre i Bærum. Firmaet dreiv i grafiske maskiner og artikler, og han ble grosserer for særlig den grafiske bransjen. De fleste maskinene som Skotvedt var forhandler for, kom fra den tyskspråklige del av verden. Også papirindustrien, næringsmiddel- og nytelsesmiddelindustrien kjøpte maskiner fra Oscar Skotvedt, som firmaet ble hetende fra 1912. Det hadde sitt hovedkvarter i Kirkegata 10 med lager i Sagveien 21. Dette ble for lite etter hvert som bedriften ekspanderte, og den nye «Skotvedt-gården» ble reist i Stålverksveien 2. Kirkegata fortsatte som kontor og utstillingslokale, mens det i Stålverksveien var ekspedisjon, varelager og ordrekontor.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Bærum kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Bærum kommune
Avløs
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Hosle
ingen underkategorier
Høvik
ingen underkategorier
Jar
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler