| Om Krødsherad kommune
|
| Krødsherad kommune ligger i Buskerud fylke, og omgir den sørlige delen av innsjøen Krøderen i enden av Hallingdalselva. Krødsherad grenser til kommunene Ringerike i øst, Flå i nord, Sigdal i vest og Modum i sør. Fram til 1901 var Krødsherad en del av Sigdal kommune. Folk fra Krødsherad kalles kryllinger, og dialekta kalles også krylling. Et karakteristisk trekk ved denne er itakisme; vokalen -y blir til -i og diftongen -øy blir til -ei, noe som medfører at "en krylling" blir til "ein krilling" og "ørene" (øyra) blir til "eirun". Krødsherad ligger midt i Buskerud, ved innsjøen Krøderen ved foten av Norefjell og er ei skogbruksbygd og har gjennom alle tider vært leverandør av tømmer til sager og papirfabrikker. Det var tidlig tømmerfløting i Snarumselva og videre ned i Drammenselva, både av eget tømmer og tømmer fra Hallingdal. I 1872 ble det åpnet en 26 km smalsporet jernbane fra Vikersund til Krødern. I tillegg til å frakte folk, var jernbanen vesentlig for all annen transport til og fra området. Den ble blant annet benyttet til å frakte tømmer, og senere også papirmasse ned til sagene og papirfabrikkene langs Drammenselva og den ble også benyttet for å frakte folk og materiell ved bygging av Bergensbanen. Alt ble fraktet med dampskip fra Krøderen stasjon til Gulsvik og kunne fraktes videre opp Hallingdal og over til Voss. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Innsjøen Krøderen og jernbanestrekningene ved innsjøens innløp/utløp. , eller Krøderfjorden som mange kaller den, starter ved Hallingdalselvas munning ved Gulsvik i Flå kommune, sør i Hallingdal. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i Snarumselva i sørenden av innsjøen, ved tettstedet Krøderen.I tida før dampmotoren ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Sommerveiene var dårlige, det var vognene og kjerrene også, så det meste av transporten skjedde vinterstid. Det var vei over Ringnesåsen på vestsida fjorden, men den tålte ikke store lass. Langs østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det hele tatt. Les mer …
 Bislett stadion var hovedarena for skøyteløp og seremonier under vinterlekene i 1952. (2013) De 6. olympiske vinterleker ble arrangert i Oslo fra 14. til 25. februar 1952. Dette var de første olympiske leker som ble arrangert i Norge. Med sju gullmedaljer ble Norge beste nasjon. Arrangementet satte tydelige spor etter seg i byen, i et land der gjenoppbygginga etter andre verdenskrig fortsatt pågikk for fullt. Gamle idrettsanlegg ble opprusta, nye ble bygd og det kom på plass hoteller, deltakerlandsby og annen nødvendig infrastruktur. Hovedarkitekten for nye anlegg var Frode Rinnan, som la vekt på en enkel og funksjonalistisk stil. I Rødkleiva hadde man lenge drevet med alpine grener, men uten noe skikkelig anlegg. Det ble bygd skitrekk, tribuner og annet nødvendig. Publikum ankom både via Sørkedalen og trikken til Lillevann stasjon. Denne stasjonen var ikke innretta for store folkemengder, så da omkring 25 000 mennesker skulle hjem etter den første dagen i anlegget, svikta transportsystemet.
Også på Norefjell i Krødsherad kommune ble det arrangert renn i alpine grener. Her sleit man både med overnattingssteder og veiforbindelse. Det ble bygd ny bru over Noresund, og Oslo kommune skjøt inn midler til ny vei fra dalbunnen til anlegget og deler av omkostningene til nytt skitrekk. Buskerud fylke betalte også en stor del av regninga. Mange frykta at det skulle bli en skandale, men anlegget sto klart og fungerte svært bra. Les mer …
 Foto av Ellef Ringnes 1920. (født 25. oktober 1842 i Krødsherad, død 15. mars 1929 i Oslo) var bryggerieier. Sammen med broren Amund Ringnes og forretningsmannen Axel Heiberg grunnla han Ringnes bryggeri i Christiania i 1876. Brødrene Ringnes var kjente økonomisk bidragsytere i samtiden, og finansierte blant annet Nansens og Sverdrups polarekspedisjoner mellom 1893 og 1902. Ellef Ringnes var dessuten medlem i en rekke styrer, og han satt flere år i bystyret i Kristiania. Ellef Ringnes var sønn av gårdbruker Anders Knudsen Ringnes (1813-75) og Maren Amundsdatter (1815-76), og ble gift i 1869 med Karen Tonette («Kaja») Maartmann (1851-1933). Les mer …
 På dette bildet fra bispemøtet i Kristiania høsten 1877 sitter biskop Jørgen Moe foran helt til høyre. Jørgen Moe (født 22. april 1813 på Øvre Mo i Hole i Buskerud, død 27. mars 1882) var biskop, forfatter og folkeminnesamler, blant annet kjent for samarbeidet med Peter Christen Asbjørnsen. Jørgen Moe var sønn av gårdbruker og stortingsmann Engebret Olsen Moe (1780–1849) og Marthe Jørgensdatter Moe (1786–1846). Han ble gift i 1854 med Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833-1913). Jørgen Moe var far til blant andre kunsthistoriker Vedastine Aubert (1855-1933), lærer og folkeminnesamler Marie Vilhelmine Moe (1856–1940), folkeminneprofessoren Moltke Moe (1859–1913) og juristen og ingeniøren Ole Falk Moe (1861-1913).Jørgen Moe ble kjent med Peter Christen Asbjørnsen (1812-85) på slutten av 1820-tallet. De begynte å samarbeide om eventyrinnsamling i 1837, og foretok en rekke innsamlingsreiser i Norge. De utga, som Asbjørnsen og Moe, heftevis ut norske folkeeventyr fra og med desember 1841, senere samlet og utgitt som bøker. Tobindsverket Norske Folkeeventyr, samlede og fortalte af P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe ble utgitt i 1851. Siste felles samling fra Asbjørnsen og Moe kom ut i 1871.
Til forskjell fra folkeeventyrene har Jørgen Moes pionerarbeid med å samle og studere norske folkeviser vært lite kjent. I 2019 gav Ørnulf Hodne ut boka Jørgen Moe og folkevisene. Les mer …
 Et tog på vei ut fra Krøderen stasjon. Bygningen til høyre benyttes til innlosjering av frivillig personale på banen. (2004) Krøderbanen er en jernbanelinje på 26 km som går fra Vikersund til sørenden av innsjøen Krøderen i Buskerud. Byggingen ble påbegynt i 1870 og åpnet i 1872. På Vikersund var det forbindelse til Randsfjordbanen. Passasjertrafikken ble lagt ned i 1958 mens godstrafikken fortsatte frem til 1985. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane.
Krøderbanen var ved åpningen smalsporet (1067 mm sporvidde), men ble ombygget til normalspor (1435 mm) i 1909. Tømmertransport fra Hallingdal til Drammen var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sørenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i 1925. Da strekningen Voss - Gulsvik på Bergensbanen ble tatt i bruk 10. juni 1908, var det stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til Hønefoss og Oslo i 1909, ble det kun lokaltrafikk på Krøderbanen.
Krøderbanen er i dag museumsjernbane. I sommerhalvåret kjører Norsk Jernbaneklubb tog med damplokomotiv som har blitt en turistattraksjon. Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet. I tillegg til endestasjonene er det stasjoner på Snarum, Sysle og Kløftefoss. Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Krødsherad kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
.jpg)
