Forside:Buskerud fylke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Fylkesmal_new|
{{Fylkesmal|
|Flertall(er/ar)      = ar
|Flertall(er/ar)      = ar
}}
}}

Sideversjonen fra 25. apr. 2010 kl. 13:35

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Jevnaker • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål

Om Buskerud fylke
06 Buskerud vapen.png
Oversiktskart over kommuner som var en del av Buskerud fylke pr. 2010.
Buskerud er et fylkeØstlandet. Det grenser mot Akershus, Oslo, Innlandet, Vestland, Telemark og Vestfold. Administrasjonssenteret er Drammen. Som en del av Regionreformen 2014–2018 ble Buskerud 1. januar 2020 en del av nye Viken fylke sammen med Akershus og Østfold, men 1. januar 2024 ble storfylket oppløst, slik at Buskerud igjen ble et eget fylke.

Fylket ble opprettet i 1919 da Buskeruds amt ble omdefinert. Navnet kommer fra den gården i Modum hvor kongens fogder hadde tilhold og som i sin tid hadde gitt navn til amtet. Gården er omtalt allerede på 1300-tallet og tilhørte inntil reformasjonen biskopen i Hamar biskopdømme og het da Biskupsruð (Biskopsrud).   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Per Jorsett.
Foto: Faksimile fra 75-års jubileumsbok om Bykreditt (1984), virksomheten der han arbeidet i rundt 50 år.
Per Jorsett (født 11. mai 1920 i Kristiania, død 30. januar 2019 samme sted) var en av våre mest kjente idrettsjournalister. Han arbeida ofte sammen med Knut Bjørnsen som kommentator i radio og fjernsyn. Han var også forfatter og spaltist - og, trolig ukjent for mange, arbeida han ved siden av sitt virke som journalist i over femti år i Den Østenfjeldske Bykredittforening. I 1943 bytta han etternavn fra Johansen til Jorsett.   Les mer …

Meierigården i Stasjonsgata 83-87, Hokksund.
Hokksund meieri var en bedrift som lå i Stasjonsgata i Hokksund i Øvre Eiker kommune. Den startet i 1891 og var i drift fram til 1957, da den gikk inn i Eiker meieri i en sammenslutning med to av de andre meieriene i kommunen, Vestfossen meieri og Fiskum meieri. Selskapet var et aksjeselskap fram til 1947, da det ble omdannet til andelslag etter pålegg fra myndighetene. Aksjonærene og andelshaverne var de lokale leverandørene. I perioden 1892-1913 ble meieridriften bortforpaktet, men for øvrig ble virksomheten drevet av en bestyrer som var ansatt av selskapet. Helt fra starten ble mye av melken solgt lokalt, gjennom Eiker Handelslag, som lå vegg i vegg med meieriet. Etter at meieridriften var avviklet, ble eiendommene overdratt til A/L Eiker Meieri og i 2014 til et nytt selskap med navnet Bøndenes Hus Hokksund A/S.   Les mer …

Jørgine Paulsdotter Fossen (1861–1940) med åtte av dei tretten ungane. Ho vart enke eit år etter at minstejenta kom til verda. Bak frå venstre: Hjalmar (f. 1903), Gunvor Marie (f. 1885), Josefine Severine (f. 1889), Mathilde (f. 1890) og Johannes (f. 1896). Foran frå venstre Charlotte Johanne (f. 1898), Jørgine med Ingeborg (f. 1905) på fanget og Kristine (f. 1900).
Foto: Ukjend
(1907/1908)
Jørgine Paulsdotter Fossen (fødd 1. februar 1861 i Sør-Aurdal, død 16. mars 1940 i Nes i Hallingdal) var ei småbrukardotter frå Valdres som levde det meste av sitt liv som møllar- og husmannskone og enke i Nesbyen i Hallingdal. Ho hadde eit liv prega av slit og ulukker, men trass all motgang klarte ho å oppdra tretten ungar og å gje dei eit godt grunnlag i livet. Far hennar, Paul Andersson Bakken, var òg ein slitar, og det er sagt om Jørgine av dei som kjende ho, at ho var like sta, seig og sterk som han.   Les mer …

Frederik Schmidt, med ordenstegnet for ridder av Dannebrogordenen.
Frederik Schmidt (fødd 27. mai 1771 i Asminderød på Sjælland, død 16. februar 1840 i Himmelev, også på Sjælland) var teolog, forfattar, eidsvollsmann og stortingsmann. Han var oppvaksen i Noreg, og verka mellom anna som sokneprest på Eiker i drygt tjue år før han flytta til Danmark for godt, der han var fødd og periodevis hadde opphalde seg også seinare. Han var sterkt knytta til Danmark og den danske embetsmannskulturen, høgkulturelt interessert, rasjonalistisk orientert og litterært aktiv. Alt dette let seg tidstypisk godt sameine med ein romantisk inspirert Noregs-patriotisme. Han var sterkt oppteken av allmugens kulturelle og materielle framgang, og politisk sett var han ein nasjonaldemokratisk innstilt folkets ven.   Les mer …

Vestfossen fotografert i juni 2009 fra åsen øst for tettstedet.
Foto: Bent Ek

Vestfossen er et tettsted i Øvre Eiker i Buskerud. Stedet har 3136 innbyggere (2016). Vestfossen ligger ved Vestfosselva og er bygd opp rundt Holmefoss, som opp gjennom historien har vært grunnlag for en mangfoldig industri. Stedet har også vært et knutepunkt i ferdselen på vannveien mellom Drammensvassdraget og Eikeren med de nordre delene av Vestfold, samt i varetransporten mellom Drammen og Kongsberg. Stedet ligger på Sørlandsbanen, og togene på strekningen Kongsberg-Eidsvoll stopper ved Vestfossen stasjon. Riksvei 35 går gjennom sentrum og krysser E 134 rett nord for Vestfossen. Stedet har barne-og ungdomsskole, legekontor og tannlege samt idrettsanlegg, svømmehall og flerbrukshall. Det er lokalt handelssentrum for den vestlige delen av Øvre Eiker, med dagligvareforretninger, optiker, blomsterforretning, bensinstasjon, restauranter og kiosker. Stedet har også flere mindre industribedrifter, blant annet på Kubberud Industriområde. Flere profesjonelle kunstnere og kulturvirksomheter er etablert rundt Vestfossen, blant annet i tilknytning til Vestfossen Kunstlaboratorium, Arena Vestfossen og Fredfoss Kulturpark. Stiftelsen Kulturhovedstaden Vestfossen koordinerer den lokale kulturvirksomheten.

  Les mer …

Ekers Papirfabrik i 1865.
Ekers Papirfabrik var en papirfabrikk som var i drift fra 1801 til 1879 på gården Hedenstad utenfor VestfossenØvre Eiker. I dagligtale ble fabrikken også kalt «Ekers Papirmølle» eller bare «Mølla». Drivkraften kom fra Hedenstadbekken, som etter hvert ble bedre kjent under navnet Møllabekken.   Les mer …

Billett Veggli-Kongsberg fra 1986.

Numedalsbanen er en jernbanestrekning på 92.8 km mellom Kongsberg (161.9 moh) og Rødberg (370.9 moh) i Buskerud. Den ble åpnet 19. november 1927 og ble nedlagt 31. desember 1988 (bortsett fra godstrafikk på strekningen Kongsberg-Rollag). Byggingen av landets da største kraftverk på Rødberg, Nore I, var bakgrunnen for etableringen av banen.

16. september 2013 ble strekningen Rollag-Rødberg fredet av Riksantikvaren. I 2016 sluttførte Jernbaneverket en omfattende oppgradering av banens nedre del for å møte et økende behov for godstransport (tømmer og pukk). Selve åpningen ble foretatt av kong Haakon VII på endestasjonen på Rødberg, etter at kongen i spissen for en stor offisiell delegasjon, som inkluderte kronprins Olav, flere regjeringsmedlemmer og embetsmenn, hadde tatt toget opp fra Kongsberg.

Etter den offisielle åpningen ble det foretatt en omvisning på det nye Nore kraftverk, før følget tok toget ned igjen til Kongsberg, der det ble arrangert offisiell middag på Grand Hotel i regi av Kongsberg kommune, de tre Numedalskommunene og Buskerud fylke.   Les mer …

Carl A. Hansen (t.h.) med sønnen Karl Andreas Hanssen (t.v.) og den ca. 4 år gamle sønnesønnen Rikard Kaarbø Høvde.
Foto: Utlånt fra Norsk Sjøfartsmuseum.
Carl Andreas Hansen (født i Suldal kommune i Rogaland 17. januar 1843, død 1935) var skipsbygger. Han vokste opp i Vang i Valdres hvor faren (som også het Carl Andreas Hansen) var sokneprest. Hansen var allerede en viden kjent og anerkjent skipsbyggmester/skipskonstruktør da han kom til Harstad i 1906. Her bodde han på Seljestad hos sin sønn, ordfører (i Trondenes) og advokat Karl Andreas Hanssen, som senere ble sorenskriver. Han kjøpte snart et område i Harstadhamn av Hans Fredrik Giæver, og startet skipsbyggeriet Harstad Skibsverft hvor han konstruerte og bygde fiskebåter i tre.Hansen hadde ingen annen skolegang enn den han fikk i hjemmet på prestegården, og det var snekker han ville bli og kom etter hvert i lære hos snekkemester Heichmann i Drammen, senere hos snekkermester Frantze i Kristiania og ble utlært snekkersvenn der. Som en del av utdannelsen gikk han på tegneskole og lærte både matematikk, frihånds- og konstruksjonstegning. Deretter praktiserte han tegning av skipskonstruksjoner og praktisk skipsbygging ved Brunchhorst & Dekkes Skipsverft i Bergen, som var landets største skipsbyggeri på den tiden. For å kunne utvikle seg videre i faget, ble han av denne arbeidsgiveren anbefalt å ta videreutdannelse i Amerika.   Les mer …
 
Sjå óg
 
Kategoriar for Buskerud fylke
 
Andre artiklar