Forside:Oppegård (tidligere kommune)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås TIDLIGERE KOMMUNE: Ski • Oppegård Om Oppegård (tidligere kommune) Oppegård var en kommune i regionen Follo i Akershus. Kommunen lå på østsiden av Bunnefjorden, og den grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i sør til Ås. Drikkevannskilden Gjersjøen delte kommunen i en østlig og en vestlig del. Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Den 1. januar 2020 ble Oppegård del av nye Nordre Follo kommune.Oppegård kommunes historie litt over 100 år gammel. Fram til kommunen ble etablert i 1915 var Oppegård et sogn under Nesodden herred. Områdets historie er selvsagt eldre enn som så. For 7-8000 år siden regnes det med at dagens Svartskog (i likhet med Nesodden) var en øy, og Gjersjøen dermed en del av havet. Fra denne tiden, på ca. høyde 70 moh, er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden. Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Oskar Braaten på Kolbotn stasjon i 1933. Foto: Akershusmuseet Oskar Braaten (født i Kristiania i 1881, død i Trysil i 1939) var forfatter av romaner, noveller og skuespill. Oskar Braaten ble født i Sandakerveien 12 på Sagene i Kristiania. Moren, Berte Marie, var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren, Hans Oskar Haakensen, emigrerte til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på Sagene skole, i et område og i en tid med mange fabrikketableringer, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i. I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, Kring fabrikken. Rett etter - i 1911 - kom skuespillet Ungen. Sammen med Den store barnedåpen fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk. Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på vikadialekt, og kan betegnes som en form for «heimstaddiktning». Nesten all handlingen foregår i et lite område langs Akerselva.   Les mer … Dødsannonse for Antonette Lorange i Tidens tegn 11.4.1928 Antonette Lorange, (født 1881 i Fjotland kommune, død 11. april 1928 i Oppegård kommune) var Oppegård kommunes første kvinnelige herredsstyremedlem. Hun var med i lokalpolitikken i perioden 1917-1919 og hun var også innvalgt i skolestyret og fattigstyret. Lorange var leder for Oppegård sanitetsforening som hun også var med på å stifte.   Les mer … Fjelltun Foto: Leif-Harald Ruud (2021) Fjelltun er et forsamlingslokale i Myrvollveien 5 på Myrvoll i Nordre Follo kommune. Bygget ble reist i 1923 etter initiativ fra kjøpmann M. Karlsen og har vært ombygd en rekke ganger ved dugnadsarbeid. Stiftelsen Myrvoll vel eier Fjelltun. I en lang periode var det kino på Fjelltun to dager i uka og med fem forestillinger. På Fjelltun var det også et bibliotek som var åpent to dager i uka.   Les mer … Plassen Rødkilden på Svartskog (Akershusmuseet) Rødkilden var en husmannsplass under Søndre Oppegård like inn til grensen mot Ås kommune, øst for Sjødal. Navnet kommer sikkert av at vannet i brønnen har et rødbrunt, jernlignende skum på overflaten. Det er da også funnet mye jernmalm i området. Fra Rødkilden gikk det en tømmervei til Kastet i sørvestenden av Gjersjøen. Plassen ble fraflyttet midt på 1960-tallet. På stedet er det funnet en steinøks fra Nøstvetperioden Rødkilden sto ubebodd og forfalt i mange år og brant til slutt ned julaften i 2008.   Les mer … Radka Toneff (født 25. juni 1952 i Oslo, død 21. oktober 1982 samme sted) var en av Norges fremste vokalister, og huskes spesielt som jazzsanger. Hun var også tekstforfatter, komponist og orkesterleder. Toneff fikk en kort karriere, men hennes musikk spilles fortsatt av mange, og den har inspirert en senere generasjon sangere.   Les mer … Hvitebjørn har gnr. 248 og ligger lengst nord på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Gården hørte til Ljansbruket. Skrivemåter: Hwidebiørnen, Hwidebiørn 1529, Huidebiørn 1535, Huidebiørnn 1580, Hvidebjørn 1602, Hvidebiørn 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til Hovedøya kloster. Samme år makeskiftet til herr Henrik Krummedike. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I skattematrikkelen 1647-1648 er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange. Senere overtok Hannibal Sehested, riksråd og stattholder i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 Peder Pedersøn Müller og videre til sønnen Anthoni Müller. 1749 justisråd Paul Lachman Vogt. 1765 Peder Holter. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major Lars Ingier. 1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til Oppegård kommune. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert. Navnet kommer antagelig av et sjømerke nede ved Bunnefjorden som kalles Bjørnehodet, det var en lys sten som så ut slik, men ble sprengt i stykker på 1930-tallet. Den opprinnelige delen av våningshuset er fra 1700-tallet. En akershusisk stue i laftet tømmer. Påbygd rundt 1950 og panelt. ”Finstuen” er godt bevart i sin opprinnelige form, med originale vegger, gulv og tak. Den eldste innebygde del av låven i tømmer antas også å være fra 100-tallet.   Les mer …		Se også Bibliografi: Oppegård (tidligere kommune) Arbeidsoppgaver   Kategorier for Oppegård (tidligere kommune) Oppegård (tidligere kommune) Avisklipp fra Oppegård Avis ingen underkategorier Oppegård [] ingen underkategorier Kolbotn ingen underkategorier Ljansbruket ingen underkategorier Oppegård (tettsted) ingen underkategorier Oppegård leksikon ingen underkategorier Sofiemyr ingen underkategorier Svartskog ingen underkategorier   Andre artikler Nores papirhandel Skiveien (Nordre Follo) Fløysbonn (Nordre Follo gnr. 249) Taraldrud (Nordre Follo gnr. 105) Frithjof Ingier (1849–1906) Li (Nordre Follo gnr. 239) Jørgen Stubberud Kurud (Nordre Follo gnr. 245/1) Radka Toneffs vei Iduns vei (Nordre Follo) Kongeveien (Nordre Follo) Roald Amundsens vei (Nordre Follo) Tjernveien (Nordre Follo) Christian Sindings vei (Nordre Follo) Røsslyngveien (Nordre Follo) Johan Svendsens vei (Nordre Follo) Sagveien (Nordre Follo) Kvernbakken (vei i Nordre Follo) Byåsveien (Nordre Follo) Tyttebærtua (vei i Nordre Follo) Stubben (vei i Nordre Follo) Gjersjøveien Hans Heltorps vei Myraparkveien Stangåsveien Toppenhaugen (vei i Nordre Follo) Tvedts vei Østagløttveien (Nordre Follo) Borghild Biltvedt Eva Bergh (1926–2013)