Forside:Nordland fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Nordland fylke (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Ofoten • Vesterålen
BodøNarvikBindalSømnaBrønnøyVegaVevelstadHerøyAlstahaugLeirfjordVefsnGraneHattfjelldalDønnaNesnaHemnesRanaLurøyTrænaRødøyMeløyGildeskålBeiarnSaltdalFauskeSørfoldSteigenHamarøyTysfjordLødingenTjeldsundEvenesBallangenRøstVærøyFlakstadVestvågøyVåganHadselØksnesSortlandAndøyMoskenes

Om Nordland fylke
18 Nordland vapen.png
Nordland er et fylke i Nord-Norge med administrasjonssenter i Bodø. Det grenser mot Troms fylke i nord, Trøndelag fylke i sør og mot Västerbottens län og Norrbottens län i Sverige i øst.

Fylket består av distriktene Helgeland, Salten, Lofoten, Ofoten og Vesterålen.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Solheimsbrakka ved Bjørnfjell stasjon var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av slaget om Narvik var denne hovedkvarter for Eduard Dietl.
Foto: Ukjent
(1942)

Ofotbanen er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i Narvik og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet Malmbanan, og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong Oscar II 14. juli 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.

Arkitekter for jernbanelinjen var jernbanearkitektene Paul Due og sønnen Paul Armin Due. Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 meter over havet. Den er normalsporet og går i enkeltspor, og har sju broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner.   Les mer …

Kaurin J. Nymo - her til høyre, som var initiativtaker og den mest aktive i oppbyggingen av samvirkelaget i Grovfjord, ble også lagets første formann.
Foto: Ukjent fotograf
Astafjord Samvirkelag, som ble grunnlagt som Grovfjord Samvirkelag, ble stiftet torsdag 29. november 1945Grov skole i det som den gang var Astafjord kommune. Foranledning var at flere i bygda hadde prata om å få i gang et kjøpelag. Denne tanken oppsto under krigen, i 1944, og hadde nok sammenheng med at man følte at de to landhandlerne tjente nok på å forsyne innbyggerne med dagligvarer. Før butikken kom i gang den 7. november 1949, skiftet imidlertid laget navn til Astafjord Samvirkelag. Mang en kneik måtte overvinnes – også etter at laget fikk ferdig butikken. Det ble også etter hvert lagt ned mange timer med dugnad fra oppofrende medlemmer, men da konkurransen fra den nye tid med folks mobilitet i egen bil til supermarkeder i byene kom, måtte laget pakke sammen – høsten 1987.   Les mer …

Wollert Wilhelm Valle.
Foto: Studentene fra 1900 (1925)

Wollert Wilhelm Valle (født 29. mars 1880 i Nesna, død 8. april 1961) var advokat og NS-politiker. Han holdt til i Land fra 1916 til 1942 og deretter i Hamar. Den opprinnelige Venstre- og målmannen beveget seg via Frisinnede Venstre til Nasjonal Samling. Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som Statens presseleder i Hedmark og Oppland. Sammen med Pressedirektoratet rakk han blant annet å legge ned Oppland Arbeiderblad, Velgeren (seinere gjenopptatt som Oplendingen), Totens Blad, Dagningen og Hamar Stiftstidende og satte inn flere NS-redaktører som Johan Woll i Østlendingen, Henrik A. Månum i Valdres, Bernhard Dippner i Hamar Arbeiderblad (nyordnet under navnet Hedemarkingen), Rolf Jacobsen i Kongsvinger Arbeiderblad (nyordnet under navnet Glåmdalen) og flere forskjellige redaktører i Gudbrandsdølen. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader.

I 1942 flyttet han fra Dokka til Høyensalgata 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for Likvidasjonsstyret, først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom.   Les mer …

Det eldste bildet man kjenner til fra Andenes, tatt østover fra fyret.
Andenes ligger helt på nordspissen av Andøya og er det største tettstedet i Andøy kommune i Nordland, samt kommunens administrasjonssenter. Tettstedet har 2615 innbyggere (pr. 2019), og er kjent som et gammelt fiskevær, som fremdeles har stor betydning for kommunen. Andøya med Andenes var trolig en del av Omd i Halogaland. Omd er omtalt i Snorre Sturlasons kongesagaer, både i Ynglingesagaen og i sagaen om Olav Tryggvason.   Les mer …

Sverdet fra Grøva (avbildet) skal være det samme som Nils Person i 1544 gav i betaling for Grøva.
Nils Person (født før 1525, død 1567-1598) var jordeier i Vefsn fjerding, Helgelands len. Han var eier og bruker av Grøva, og kan i tillegg ha besittet annen jord i Vefsn. Gjennom sin kone fra Trøndelag var han også medeier av Auster-Grøtan i Stod, Trondheims len. En sønn av Nils tok senere over Grøva, mens en datter giftet seg med Hans KruseSandnes i Alstahaug. Nils var for øvrig eier av sverdet fra Grøva. Dette var av samme slag som datidens soldater benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært landsknekt for erkebiskop Olav Engelbrektsson under ufredsårene før reformasjonen.   Les mer …

Isak Saba. Representerte DNA på Stortinget. Han ble den første same innvalgt på tinget i 1906.
Foto: Ukjent
Isak Mikal (Mikkel) Saba (født 15. november 1875 i Nesseby, død 1. juni 1921) var en lærer, folkeminnesamler og stortingsmann fra Nesseby. Som representant for Arbeiderpartiet ble han den første samiske representanten på Stortinget, der han satt for Finnmark fra 1907 til 1912. Også som folkeminnegransker og folkeminnesamler gjorde han en stor innsats for å fremme og bevare samisk kultur. I 1918 fikk Saba en bevilgning på 200 kroner fra universitet til innsamling av folkemelodier, folkesanger og tradisjoner blant samene i Varanger og skoltesamene i Neiden-distriktet. Familie og naboer var de første informantene hans, før han dro på mer omfattende innsamlingsreiser. Materialet etter Saba er i dag oppbevart hos Norsk Folkeminnesamling i Oslo, og omfatter både sagn, eventyr og sanger på norsk og samiske språk, i tillegg til materiale om språk og korrespondanse. Sabas innsamling utgjør den viktigste dokumentasjonen av skoltesamisk kulturarv vi har, og gir et helt unikt bilde av samisk kulturhistorie på tvers av riksgrensene.   Les mer …

Fergeanløp i Mosjøen havn. På bildet sees Jürgensens gamle havnelager.
Foto: Zahl
Jürgensen (Bech Jürgensen) er en familie av handelsmenn og skipsmeklere i Mosjøen. Asmus Jürgensen fra Flensborg kom i den første delen av 1800-tallet til Helgeland. Han giftet seg med Anna Catharina Bech, og fra hennes slekt kom blant annet et handelssted i nordenden av Mosjøen inn i familien. Sønnen Andreas Bech Jürgensen overtok i 1866 denne handelsvirksomheten. Familien oppnådde etter hvert en fremtredende stilling i byens næringsliv. Blant annet var Jürgensen den første ordføreren i byen og en av mennene som grunnla Mosjøen Handelsstandsforening. Grace Bech Jürgensen (18881968) eiet og drev barnehage i sitt hjem i Jonas Lies gate 3. Hun omtales som en pioner innen barnehagearbeidet i Mosjøen.   Les mer …

Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården.
Foto: B. Evensen
Tenna er en øy og en gård sørøst i Herøy kommune på Helgelandskysten. Gården er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til middelalderen - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug fjerding, men ble sammen med Andøy og Sandvær ble overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i 1862.Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" (1521), "Endenn", "Tennen" (1530), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" (1614), "Tenden" og "Tænden" (1750) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.Øya er skilt fra naboøya i nord - Sør-Herøy - med det smale Tennsundet. I sørvest ligger Brasøy og Husvær, mot sørøst Andøy og bak denne igjen, Austbø i Alstahaug kommune.   Les mer …
 
Sjå óg
 
Kategoriar for Nordland fylke
 
Andre artiklar