Forside:Gudbrandsdalen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
LesjaDovreSkjåkLomVågåSelNord-FronSør-FronRingebuØyerLillehammerGausdal

Om Gudbrandsdalen
Johannes Flintoe: «I Guldbrandsdalen». Påskrift nedst: “Blanke Knapper. NB smalere fine, grønne Kanter paa Knaphuller &c”. Bildet er truleg frå andre halvdel av 1820-åra, men kan kanskje vera frå så seint som 1830.
Gudbrandsdalen er et dalføre og distrikt i Innlandet fylke (før 1. januar 2020 i Oppland). Hoveddalføret strekker seg langs Gudbrandsdalslågen, fra Lesjaskogvatnet på 612 moh. til Mjøsa på 124 moh., en strekning på ca. 200 km. De viktigste sidedalene er Ottadalen, Sjoa-dalføret (Heidalen), Vinstra-dalføret (Kvikne og Skåbu) og Gausdal.

Distriktet omfatter tolv kommuner: Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. Pr. 1. januar 2007 var det 69 602 innbyggere i Gudbrandsdalen, fordelt på 15 342 km². I nord er Otta regionsenter, mens Lillehammer er senter i sør.Som distriktsbetegnelse er Gudbrandsdal først og fremst knyttet til fogderiet med samme navn. Embetsdistriktet tilsvarte de tolv kommunene som er nevnt ovenfor. Fram til 1862 hørte også Sollia i Hedmark til Gudbrandsdal fogderi. Fogderiet ble fra 1861 delt i Nordre- og Søndre Gudbrandsdalen fogderier med skille mellom Nord-Fron og Sør-Fron. Fogderiembetene i Gudbrandsdalen ble avskaffet i 1909. Fra samme år ble Gudbrandsdal politimesterembete opprettet, og Gudbrandsdalen var et eget politidistrikt fram til 1. januar 2016, da det inngikk i det nye Innlandet politidistrikt.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Portrettfoto av Sigrid Undset.
Foto: E. Rude (1932)

Sigrid Undset (født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, død 10. juni 1949Lillehammer) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til middelalderen, ikke minst Kristin Lavransdatter. Hun markerte seg også som katolsk konvertitt. Sigrid Undset var datter av arkeologen Ingvald Martin Undset og Anna Marie Nicoline Charlotte Gyth, svigerinne til filologen Sigge Pantzerhielm Thomas og tante til arkeologen Charlotte Blindheim.

Moren var fra Kalundborg, hvor også Sigurd Undset ble født. Hennes morfar var av skotsk avstamming og hadde bosatt seg her etter at han kom fra Norge som Kanselliråd. Han hadde kjøpt en gammel empiregård. Sigrid var den eldste av tre søstre, og vokste opp sammen med dem i Kristiania. Hun sto svært nær sin far, og han trakk henne aktivt inn i sitt arbeid som arkeolog. Farens innstilling til vitenskap og forskning førte til at hun tidlig utvikla en skepsis mot den til tider naive framtidstroen som prega mange, og mot alle former for populærframstillinger. Hun var bare elleve år da han døde, men han satte svært dype spor i hennes personlighet og syn på verden. Hun skildra selv forholdet til faren i erindringsboka Elleve år.   Les mer …

Frå hytta til Edvard og Anne Grimstad på Sota. Frå høgre: Edv. Grimstad, Anne Grimstad, ukjent, Trygve Steinbakke (frå Skjåk). Turiststaden Sota sæter ligg på andre sida av elva/vatnet.
Foto: Ukjent

Edvard Grimstad (fødd 30. mai 1886 i Skjåk, død 11. september 1955) var lærar, folkeminnesamlar og bibliotekinspektør i Oppland. Han var særleg engasjert i kulturhistoria i Gudbrandsdalen. Grimstad voks opp på garden øvre Grimstad i Skjåk, som son av Peder og Anne Grimstad. Han gjekk ut frå Elverum lærerskole i 1907 og tok eit gymnastikkurs i Oslo i 1911. Han tok òg eit teiknekurs på Hamar i 1916 og eit lærarkurs på Mysen i 1919, medan han i 1922 drog på stipendferd til Sverige og Danmark.

Grimstad byrja som lærar ved framhaldsskulen i Lesja (1907-08) og var deretter tilsett ved skular i Alvdal (1908-10), Fåberg (Nordre Ål skole, 1910-11), Skjåk (1911-14) og Stange (1914-17). I perioden 1918-22 var han lærar ved Ihle skole i Vestre Toten og arbeidde seinare i Lillehammer-skulen. I 1935 vart han tilsett som bibliotekinspektør i Oppland.   Les mer …

Øyberget der Anne og Syver budde 1806-1811.
(1998)
Anne Olsdotter Hyrve (Hørve, Hørven) (fødd 10. april 1783 i Skjåk, død same stad i 1837) var gardkone og haugianar. Mykje tyder på at ho, i lag med mannen Syver og nokre andre av dei haugianske kadrane i Skjåk, øvde sterk innverknad på bygdekulturen der i fyrste halvparten av 1800-talet. Kva meir er, etterkomarane til Anne og Syver, med sin haugianske ballast, skulle kome til å øve innverknad på politikk, samfunn og kultur langt utanfor Skjåk og Gudbrandsdalen seinare i århundret.Som det framgår av lista over borna til Anne og Syver, gifta tre av dei seg med kvar sine av ein syskenflokk frå garden (Nigard) Bu i Sel. Der var folket også haugianarar. Guro og mannen Iver Olsen Bu flytta til garden Blekastad, også i Sel. Dei vart foreldre til folkehøgskolemannen Ivar Blekastad og stortingsmannen Sigurd Blekastad (Venstre). Dette viser ein direkte familiesamanheng over tre-fire generasjonar mellom haugianismen i Gudbrandsdalen og den seinare norskdoms- og folkehøgskulerørsla i distriktet. Ein kan også trekkje inn den patriotiske liberalismen frå 1830-åra i denne samanhengen. Eldste sonen til Anne og Syver Hyrve, avisredaktøren Sylvester Sivertson, var sentral i krinsen rundt Wergeland i 1830-åra, og aktivist i den bondepolitiske framstøyten på den tida.   Les mer …

Lærer, klokker og legpredikant Johannes Jørgensen
Foto: Ukjent
Tegning av klokker Jørgensen i Menneskevennen 26. november 1892 under en av flere omtaler av ham etter hans død 20. oktober 1892
Johannes Jørgensen (født 22. desember 1850Dombås (eller Lesja), død 20. oktober 1892 i Kristiania) ble lærer i Sørøysund, klokker og lærer i Trondheim og Kristiania, og ble grepet av ideen om totalt avhold fra alkohol i tillegg til at han hadde et meget nært forhold til Kristus og religionen, som gjorde ham til legpredikant. Han ble den femte i rekken av formenn i det som den gang het Trondhjems fylke af D.N.T. i februar 1885. Seinere kom han under innflytelse av nyevangelisme og ble en vel aktet medarbeider i spredningen av Guds ord. Men dette skapte og store problemer for ham, vis a vis Johan Storjohann.   Les mer …

Johan K. Thuland
Foto: Ukjent.

Johan Knutsen Thuland (fødd 1862 i Fjaler i Sunnfjord, død?) var lærar, klokkar og norskdomsforkjempar. I ein tjueårsperiode budde og arbeidde han i Skjåk, og er der saman med Hans B. Osnes kjend som den fyrste typiske vestlandslæraren i bygda. Dei stod for venstrepolitikk, målsak, frilynt ungdomsarbeid og fråhald.

Thuland var fødd på garden Tuland i Guddal i det som den gongen var Ytre Holmedal prestegjeld og herad, i dag Fjaler kommune. Foreldra var Knut Hansson frå Tuland og Marta Eriksdotter frå Langeland (fødd 1818). Dei hadde gifta seg i 1841, og var brukarar på Nordre Tuland. Produksjonsoppgåvene i folketelinga 1865 viser at det var eit heller lite gardsbruk, med to kyr.   Les mer …

<onlyinclude>
Garmo stavkirke fra ca. 1200 er flyttet til Maihaugen.
Bygningene på Bjørnstad gård ble flyttet fra Vågå til Maihaugen mellom 1908 og 1913.
Foto: Leif-Harald Ruud
(2024)

Maihaugen er et friluftsmuseumLillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av Anders Sandvig i 1887. Han samlet på gjenstander fra norsk bondekultur, og begynte etterhvert å kjøpe opp gamle bygninger fra Gudbrandsdalen. Den 2. mai 1904 åpnet museet på Maihaugen etter at samlingen hadde blitt kjøpt opp av Selskapet for Lillehammer bys vel. Det er det største friluftsmuseet i Norge, og var det første museet som flyttet og gjenreiste hele gårdstun og ikke bare enkeltbygninger.

Friluftsdelen består av tre områder: «Bygda» har hus og tun fra bygder i Gudbrandsdalen, særlig fra 1700- og 1800-tallet, men også noen eldre bygninger. En av de mest kjente er Garmo stavkirke fra omkring år 1200. «Byen» har hus fra Lillehammer, fra tidlig på 1800-tallet frem til 1950-årene. Et stasjonsmiljø er også gjenskapt med bl.a. et damplokomotiv og to jernbanevogner med teakkledning.

«Boligfeltet» er det nyeste området, og viser eneboliger fra åtte tiår på 1900-tallet samt et eksperimenthus. Siste tilvekst til denne delen av samlingen er Dronning Sonjas barndomshjem, en funkisvilla som tidligere lå i Tuengen alléVinderen i Oslo.

Det er også flere permanente utstillinger.

  • «De gamle verksteder», håndverksutstilling
  • «Langsomt ble landet vårt eget», Norges historie
  • «Folkekunst fra Gudbrandsdalen»

Postmuseet ble innlemmet i Maihaugen i 2003. Det er en posthistorisk utstilling i Postgården i «Byen», en postvogn i toget som er oppstilt der og utstillingen «Norske frimerker». I 2016 ble Norges Olympiske Museum flyttet til Maihaugen fra Håkons hall på Lillehammer, hvor det hadde hatt tilhold siden 1997.


Tilknyttede institusjoner

Flere institusjoner er tilknyttet Maihaugen: Norsk handverksutvikling, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad, Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk og Norges Olympiske Museum.

Håndverksregisteret

Håndverksregisteret er en nasjonal institusjon underlagt Maihaugen. Registeret er en løpende oversikt over håndverkere og husflidsutøvere som representerer fagkunnskap og tradisjon. Arkivet er ment som et servicetilbud til folk som søker veiledning om gamle håndverkstradisjoner og nålevende håndverksutøvere. Katalog over registeret er under utarbeiding, og databasen vil etterhvert bli gjort tilgjengelig på internett.

Bilder fra Maihaugen

Litteratur

  • Astrup, Edle: De Sandvigske samlinger : kortfattet fører. Utg. De Sandvigske samlinger. Lillehammer. 1932. 39 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Gode venner gjennom 50 år : De Sandvigske samlingers venner, 1932-1982. Utg. De Sandvigske samlingers venner. 1982. 45 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Grieg, Sigurd: De Sandvigske samlinger : veileder til håndverksavdelingen. Utg. De Sandvigske samlingers håndverksavdeling. 1949. 128 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Grieg, Sigurd: Vi bygger museum : historien om De gamle verksteder på Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlingers styre. 1959. 68 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Jacobsen, Gaute, Hans-Jørgen Wallin Weihe (red.): Anders Sandvig og Maihaugen. Utg. Hertervig akademisk. 2012. 323 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Johnsen, Oscar Albert: «Festtale på Maihaugen 17. august 1930». I:Heimen, b. III, s. 1–3.
  • Kristensen, Stian: «Anders Sandvig og Maihaugen. En skisse». I: Heimen, b. XI, s. 68–77.
  • Kristensen, Stian: «De Sandvigske Samlinger i historieundervisningen». I: Heimen, b. III, s. 22–26 og 88–99.
  • Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlinger. 1950/52-. ISSN 0333-0974
    • 1998: -hjemme best. Red. Kåre Hosar mfl. 136 s. ISBN 82-90241-31-3. Digital versjonNettbiblioteket.
    • 2001: I praksis og på samlerferd. Red. Else Braut og Tord Buggeland. 181 s. ISBN 82-90241-42-9.
    • 2005: Maihaugen 100 år - evig ung. 1904-2004. Red. Arnfinn Engen. 220 s. ISBN 82-90241-49-6.
    • 2006: Den postale reisetjenesten 1838-1991. Red. Helge Sognli. 117 s. ISBN 978-82-90241-56-3.
    • 2007: Festskrift. Jon Bojer Godal 70 år. Norsk handverksutvikling NHU 20 år. Red. Eivind Falk. 249 s. ISBN 978-82-303-0805-9.
    • 2008: Skjulte skatter. Red. Åge Dalby. 143 s. ISBN 978-82-90241-64-8.
  • Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. D. Stribolts efterfølger. 1907. 304 s. Digital versjonNettbiblioteket. 2. utg. Utg. Stribolts forlag. Lillehammer. 1934. 267 s. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Melding: Johnsen, Arne Odd i Heimen, b. IV, s. 139–141.
  • Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : fra ættegården til husmannsplassen : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. Cappelen. 1928. 271 s. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Melding: Sollied, P.R. i Heimen, b. II, s. 316–318.
  • Sandvig, Anders: Seterliv og seterstell : Maihaugens setergrend : et bidrag til de gudbrandsdalske setrers historie. Utg. Tanum. 1942. 275 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Sandvig, Anders: Vår gamle bondebebyggelse : hva Maihaugen forteller. Utg. [De Sandvigske samlinger] ; Oslo : I kommisjon: Noregs boklag. 1947. 64 s. Digital versjonNettbiblioteket.

Eksterne lenker


Koordinater: 61.111936° N 10.477834° Ø   Les mer …
 


 
Kategoriar for Gudbrandsdalen
 
Andre artiklar