Forside:Øyer kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Øyer kommune
0521 Oyer komm.png
Øyer kommune ligger i Gudbrandsdalen i Innlandet fylke. Administrasjonssenteret er Tingberg. Det er tre tettsteder i kommunen, Tretten, Granerudmoen og Øyer.

Kommunen ble etablert i 1837, med samme utstrekning som Øyer prestegjeld. Øyer kommune grenser til Ringebu i nord, Stor-Elvdal i øst, Ringsaker og Lillehammer i sør og Gausdal i vest.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Jon Lunke.
Foto: Ukjent, hentet fra Albert Lange: Norges gejstlighet i 1914 (1915).
Jon Halvorsen Lunke (født 6. november 1883 i Øyer, død 12. august 1960 i Oslo) var prest med virke flere steder i landet. Fra 1911 til 1918 var Lunke stiftskapellan i Hålogaland bispedømme. Han var sogneprest i Alvdal fra 1918 til 1925, og fra 1925 til 1932 sogneprest i Nord-Odal. Han var sogneprest i Ringebu fra 1932 til 1953. Under siste del av krigen var han bortvist til Nord-Norge. Lunke var formann i skolestyret og forsorgsstyret i sin tid både i Alvdal, Nord-Odal og Ringebu.   Les mer …

Andreas Pedersens ruvende gravminne på Hamar kirkegård, «reist av arbeidere i Hamar og Hedmark».
(2007)

Andreas Pedersen, ofte skrevet Andr. Pedersen (født 10. mars 1881 i Stange, død 18. januar 1923 på Hamar) var jernbanemann, seinere sekretær i Hamar kooperative selskap og Ap-politiker på Hamar. Andreas Pedersens gate er oppkalt etter han. Pedersen var sønn av stasjonsmester Iver Pedersen (1850-1912) og Martha Kristine Andersen Rynes (1856-1916). Sigurd Pedersen (1893-1968), som ble Hamar-ordfører, rådmann og stortingsrepresentant, var en yngre bror.

Som sønn av en jernbanemann gikk også Andreas Pedersen inn i NSB. I folketellinga for 1900 finner vi han som kontorbetjent ved Ringebu stasjon, der faren var stasjonsmester. I 1910 var han ansatt som stasjonsbetjent i Øyer, litt lenger sør i Gudbrandsdalen.   Les mer …

Frantz Nielsen Ribers håndskrift i et brev til biskop Erik Bredal av Nidaros. Skrevet mellom 1625 og 1646, ettersom Riber omtaler seg som sokneprest i Øyer (pastoris ecclesia Öens in Norvegia).
Frantz Nielssøn Riber (født omkr. 1585 i Ribe i Danmark, død 1646 i Øyer) var en danskfødt prest som kom til Norge omkring 1608 og hadde flere embeter her i landet.

Han ble i april 1608 kapellan i Romedal, og hadde dette embetet til 1612. Den geistlige eden ble avlagt til biskop Niels Clausen Senning den 16. april 1608, og Frantz signerte Franciscus Nicolaj Ripensis.[1] Han ble så sokneprest i Asker, hvor han var til 1617. Det året oppsto en skandale omkring Frantz Riber. Det kom anklager om at han skulle ha krenka ei jomfru, og den 17. april 1616 ble han pålagt av Oslo domkapitel å forsvare seg. Det endte med at han trakk seg fra sokneprestembetet i Asker.[2]

Fra 1617 til 1625 var han rektor ved Tønsberg lærde skole, et embete han fikk tildelt av biskop Niels Glostrup av Oslo etter å ha levd en stund «privatus» som Glostrup uttrykker det.[3] Nøyaktig hvor han var i perioden fra han gikk av i Asker til han ble tilsatt i Tønsberg er ukjent. Ved biskopens første visitas fikk han kritikk for måten han gjorde jobben på, men det ser ut til at det så gikk bedre. En ser av bevarte brev at han skrev god latin, og han var også interessert i kultur. I tida han var i Tønsberg skal han blant annet ha satt opp flere skuespill for elevene.

Frantz Riber fikk den 3. mai 1624 kongelig oppreisning, og året etter ble han sokneprest i Øyer. Der ble han til sin død i 1646. I 1643 kom han igjen i trøbbel. Biskop Erik Bredal av Nidaros skulle reise gjennom bygda, og Riber nekta å ta ham imot på prestegården. Biskopen skrev en klage, som ble forfatta «under åpen himmel». Ribers svar er bevart (se utsnitt øverst). Utvekslinga inneholdt nokså kraftige uttrykk, men var ikke uten humor. Riber siterte apostelen Paulus, som flere steder sier at en tilsynsmann skal være gjestfri og gavmild. Men han hevder at «hvis Paulus selv var tilstede i egen person, og bodde ved en offentlig vei, tvang han meg naturligvis aldri til dette at jeg skulle stå for alle, sitte for alle og skaffe alle det nødvendige til livets opphold og det fordi jeg bor ved en kongevei»[4]. Det er ikke noe som tyder på at dette var en protest mot Bredal som biskop eller person; det var nok heller retta mot det at sokneprester og andre ble pålagt å underholde folk av høyere rang som kom forbi, noe som kunne bli temmelig kostbart. Avskrifter av to de brevene sirkulerte i både Trondheim og København, og man anser at det er originalen av Ribers brev som befinner seg i Det kongelige bibliotek i København.   Les mer …

Johs. Mageli
Johannes (Johs.) Mageli (født 3. juni 1918 i Øyer, død 25. november 2007 i Ringsaker) var økonom og industrileder. Han vokste opp på garden MageliTretten i Øyer kommune i Gudbrandsdalen. Etter å ha avlagt artium, studerte Mageli ved Norges Handelshøyskole, Bergen, der han ble uteksaminert i 1940. Mageli arbeidet deretter et par år i sagbruksindustrien, før han i 1943 ble ansatt som disponent for Elverum Møbel- og Trevarefabrik AS. Den 1. oktober 1948 overtok Johs. Mageli stillingen som disponent ved AS Moelven Brug i Ringsaker kommune etter Severin Myrbakken. Fra 1965 hadde Mageli tittel av administrerende direktør helt fram til han gikk av ved selskapets generalforsamling i 1979. Fra samme år ble han styreformann i selskapet, et verv han hadde til 1985. Mageli hadde ellers sentrale tillitsverv i bransjeorganisasjoner. Fra 1964 var han dessuten medlem av Ringsaker kommunestyre (Høyre), og han satt i Mjøsbrukomiteen, som ble etablert i 1968.   Les mer …

 
Se også


 
Kategorier for Øyer kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Finne-Grønn, 1918 s. 40 nr. 30.
  2. Kolsrud, 1949 s. 265 (note 2).
  3. Daae / Huitfeldt-Kaas, 1895 s. 124.
  4. Sitert fra Mamen, 1968 s. 13