Forside:Buskerud fylke

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Jevnaker • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål Om Buskerud fylke Oversiktskart over kommuner som var en del av Buskerud fylke pr. 2010. Buskerud er et fylke på Østlandet. Det grenser mot Akershus, Oslo, Innlandet, Vestland, Telemark og Vestfold. Administrasjonssenteret er Drammen. Som en del av Regionreformen 2014–2018 ble Buskerud 1. januar 2020 en del av nye Viken fylke sammen med Akershus og Østfold, men 1. januar 2024 ble storfylket oppløst, slik at Buskerud igjen ble et eget fylke. Fylket ble opprettet i 1919 da Buskeruds amt ble omdefinert. Navnet kommer fra den gården i Modum hvor kongens fogder hadde tilhold og som i sin tid hadde gitt navn til amtet. Gården er omtalt allerede på 1300-tallet og tilhørte inntil reformasjonen biskopen i Hamar biskopdømme og het da Biskupsruð (Biskopsrud).   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Svartskurdtjenn - også kalt «Svartskurdvannet» eller bare «Svartskurden» er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 5,5 km vest for tettstedet Ormåsen og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot Flesberg. En gammel ferdselsvei mellom Eiker og Numedal går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra 1700-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på Grasåsen. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med Mellomtjenn og Kvennetjenn. Samlet kalles diss tre tjernene også for «Svartskurdvanna». De har utløp via Rørtjenn og Junger til Dørjevassdraget, og er dermed en del av Drammensvassdraget.   Les mer … Øvre Skarpmoen. Dette er truleg det eldste tunet på Skarpmo-eiga. Biletet er teke av Narve Skarpmoen ein gong rundt 1905. Skarpmoen er ein matrikkelgard i Rollag, gardsnummer 47, som strekkjer seg frå Numedalslågen i vest og austover til grensa mot Sigdal. Gardsnamnet er forklart slik: «Første Led sigter til Jordbundens Magerhed: her er haard og skarp Mark.» Det er funne fleire gjenstandar på Skarpmo-eiga som vitnar om menneskeleg aktivitet her i lang tid attende. For lang tid sidan vart det funne ei flintøks utan skafthol og eit par bronsespenner på eit av jorda. Desse gjenstandane veit ein ikkje kor er i dag. Universitetets oldsakssamling har ein spjutspiss med mothakar frå eldre jarnalder som er funnen på Skarpmoen.   Les mer … Storgata i Hokksund omkring 1915. Storgata er hovedgata i Gamle-Hokksund, som er den eldste delen av byen Hokksund i Øvre Eiker kommune. Gata går fra Hokksund bru til Slottebakkken, en strekning på drøyt 500 meter. Gateløpet oppsto i løpet av 1600- og 1700-tallet ved at det ble satt opp hus på begge sider av Sundstedet, der Kongeveien krysset Drammenselva. Gata er tydelig på kart fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, men navnet «Storgata» var neppe i bruk, i og med at dette var den eneste gata på stedet. Heller ikke på et mer detaljert kart fra 1891 brukes dette navnet. Dette kartet viser at husene i Husregister for Haugsund med nummer fra 11 til 67 lå i tilknytning til Storgata.   Les mer … Gerson og sonen Samuel under slåttonna sommaren 1939. Foto: ukjent Gerson Karpol (f. 27. januar 1865 i noverande Litauen; d. 1947), òg skrive Gerson Karpel og Gernos Karpol, var ein litauisk-fødd, jødisk handelsmann og gardbrukar som kom til Norge i 1890-åra og er nemnt i Den israelitiske menigheds protokoll i 1897. Under anleggstida til Raumabanen frå 1913 av dreiv Gerson ein butikk i Verma øvst i Romsdalen. Frå 1918 til andre verdskrigen dreiv han og familien eit gardsbruk på Harpefoss i Sør-Fron kommune i Gudbrandsdalen. Gerson og kona Jette overlevde krigen, men tre av borna deira vart deporterte og drepne av nazistane vinteren 1942/43. Gerson og Jette døydde i 1947 og vart gravlagde på Helsfyr gravlund i Oslo.   Les mer … Hans Strøm Hans Strøm (født 25. januar 1726 i Borgund på Sunnmøre, død 1. februar 1797 i Hokksund) var doktor i teologi, naturvitenskapsmann og forfatter av både topografiske, zoologiske og botaniske verker. Strøm var sønn av prost Peder Strøm (1682-1741) og Gunhild Susanna Hagerup (1687-1764). I 1745 tok han teologisk embetseksamen i København. Av yrke var han først kapellan i Borgund 1750-1764, deretter sogneprest i Volda 1764-1779, og til sist sogneprest i Eiker fra 1779 til sin død i 1797. Aller mest kjent er han nok som forfatter av de topografiske beskrivelsene av henholdsvis Sunnmøre og Eiker.   Les mer … Larsens Våbenforretning på Stortorget 13b i Kristiania. Foto: Daniel Georg Nyblin (ca. 1890) Hans Larsen (født 15. desember 1823, død 6. januar 1907) var børsemaker. Han var født på Øststun Store Kvevli i Blaker, og var sønn av Lars Kristoffersen Kvevli (1797-1868) og hans første kone Lisbet Paulsdatter (1798-1826). Han etablerte Larsens Våbenforretning i Kristiania, som var svært kjent i samtida, og var også en habil skytter. Ikke minst var han læremester for Erik Jørgensen, som senere ble en av mennene bak Krag-Jørgensen-geværet. Børsemakergata i Drammen har fått navnet sitt etter Larsen.   Les mer … Drammenslinjen er betegnelsen på forsvarsverkene som ble satt opp på nordsiden av Drammensvassdraget i siste halvdel av 1890-årene. Utgangspunktet var det norske ønsket om en løsning i den såkalte konsulatsaken, som i realiteten var et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet i 1895 med krig. I kjølvannet av dette fulgte en sterk norsk opprustning, blant annet i Drammensområdet. Innseilingen til Oslo og Drammen var på denne tid effektivt sperret av Oscarsborg i Oslofjorden og Svelvik befestninger i Drammensfjorden. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble Drammen Forsvarsforening stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste Svelvikstrømmen. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene Skoger/Konnerud, ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside.   Les mer … Kjente bosettinger rundt Glitre i 1923. Finnemarka er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå om hele skogsområdet øst og nord for Drammenselva, sør for Tyrifjorden og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra 1600-tallet, da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt Glitre, 358 meter over havet. Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av mineralvannpodusenten Aass bryggeri.   Les mer …		Sjå óg Bibliografi: Buskerud fylke Historielag i Buskerud fylke   Kategoriar for Buskerud fylke Buskerud fylke Buskerudmuseet Drammen kommune Drammensvassdraget Flesberg kommune Flå kommune Gol kommune Hallingdal Hardangervidda Hemsedal kommune Historieboka.no Hol kommune Hole kommune Jevnaker kommune Kongsberg kommune Krødsherad kommune Lier kommune Modum kommune Nesbyen kommune Nore og Uvdal kommune Numedal Oslo katolske bispedømme Oslomarka Ringerike Ringerike kommune Rollag kommune Sigdal kommune Spikkestadbanen Ål kommune Øvre Eiker kommune   Andre artiklar Statsarkivet i Kongsberg Eiker prosti Åssiden Drammenshallen Hans O. Eger Peter Flor Marius Cathrinus Backer Emil Bertrand Münster Drammenssangen Drammen (vise) Gla' i Drammen Gjetergata (Drammen) Ansgar Jespersen Smith Carl Dahl (1875–1904) Martinius Sand (1899–1979) Egil Scott Jensen Lorentz Larsen Carl Blomberg Fredrik Andersen Hesselbergs gate (Drammen) Niels Treschow Svend Blix Anders Christensen Bie Jan Erik Engan Peter Knoph (1726–1796) Hannibal de Stockfleth (1733–1774) Job Arveschoug Neumann (1837–1913) Bråtan (vei i Drammen) Hulda Nilsson Rosenkrantzgata (Drammen)