Klevenberg på talerstolen under et NS-arrangement. Foto: Ukjent
Wilhelm «Willy» Tyrholm Klevenberg (født 5. oktober 1911 på Gjøvik, død 6. april 1987 samme sted) var reklamemann og lokalpolitiker. Klevenberg, som representerte Nasjonal Samling i Gjøvik bystyre, var propagandaleder for NS-myndighetene under andre verdenskrig.Høsten 1940 ble han leder av propagandaavdelingen til NS og rikspropagandasjef Gulbrand Lundes nærmeste medarbeider. Fra 1941 var han også ekspedisjonssjef i Kultur- og folkeopplysningsdepartementets propagandaavdeling og hadde derfor ukentlige møter med Quisling.
Fra propagandasjef Klevenbergs Sett og sagt : ord for tiden (1943). Boka tilhørte biblioteket på NS Førerskole på Jessheim. Etter krigen havna Klevenbergs eksemplar på Gjøvik bibliotek.
Etter Lundes død i 1942 var Klevenberg ubestridt leder for den delen av NS-propagandaen som ikke gikk gjennom avisene. Gjennom filmavis, plakater, bulletiner og høyttalerkringkasting på offentlige plasser spredte Klevenberg partiets budskap ved å formulere enkle, til dels nøytrale slagord. Les mer …
Gjøvik kirke, som Aschenbach satte opp i 1881/1882. Foto: Jensens (2008)
Johan Carl Christoph Aschenbach (født 1833 i Schwartsburg-Rudolfstadt i Tyskland, død 10. april 1909), ofte bare J.C.C. Aschenbach, var byggmester. Han satte opp flere større bygg på Opplanda, blant annet Gjøvik kirke. Aschenbach kom opprinnelig fra byen Ringleben i fyrstedømmet Schwartsburg-Rudolfstadt, som er en del av den nåværende forbundsstaten Thüringen. Seinest i 1863 kom han til Norge; 13. februar 1863 ble han tildelt borgerskap i den nyanlagte kjøpstaden Gjøvik. De følgende åra var han bosatt flere steder på Østlandet, blant annet på Lillehammer og Hamar. I 1868 registrerte presten i Drammen i kirkeboka at Aschenbach hadde flytta til Bragernes fra Hamar. Les mer …
Peter Gustav Blom (født 27. mai 1828 i Drammen, død 21. september 1912 i Gjøvik) var teolog og lokalpolitiker. I Valle i Setesdal var han både sokneprest og ordfører. I Vardal ved Gjøvik var han sokneprest fra 1880 til 1910, og mellom 1900 og 1910 var Blom også prost i Toten prosti. Blom var sønn av skipskaptein Jens Ludvig Blom og Martine, f. Holthe. Etter å ha vært elev ved Strømsø borgerskole og Drammens lærde skole ble han i 1840 sendt til oppdragelsesinstituttet i Christiansfeld i Slesvig. Examen artium tok Blom i 1848; han bodde da hos sin onkel, byfogd Blom, på Kongsberg. I 1854 tok han teologisk embetseksamen, trass i at faren da hadde dårlig økonomi. Blom måtte sjøl sørge for å finansiere mesteparten av studiene sine, ved å gi privattimer i språk og musikk. Les mer …
Peter Rosendahl. Foto: Ukjent, faksimile fra Studenterne fra 1888 (1913)
Peter Karl Johan Rosendahl (født 29. april 1869 i Bergen, død 21. november 1953) var ingeniør. Han var i perioden 1902-12 ansatt som stadsingeniør i Gjøvik kommune og dreiv deretter sitt eget ingeniørfirma. Seinere arbeidde og bodde Rosendahl i Oslo, der han var overlærer ved den elementærtekniske skolen. Rosendahl vokste opp i Bergen, som sønn av Gunnar Rosendahl og hustru Johanne, født Hansen. Faren var kjøpmann og bokholder. I 1875 bodde familien på Nedre Hauge på Nygård. Les mer …
Garden Haug i 1951. Foto: Mjøsmuseet/Widerøe
Haug landbruksskole lå i Vardal i Kristians amt. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896.
Christians amt (det seinere Oppland fylke) kjøpte garden Haug til skolegard i 1856, og fikk arkitekt Otto Hjort Friis til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen. Haug var den første landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet. Les mer …
|