Sjekte, også kalt snekke og kogg, er benevnelse på en åpen spissgattet robåt og en tyngre åpen, spissgattet båt for seil, årer og motor. Den var på rundt 15 til 20 fot, utstyrt med 2 til 4 årer og hadde ofte en liten seilrigg, bestående av spriseil og fokk. Senere ble sjekta utstyrt med motor og ble kjent under benevnelsen motorsjekte. Sjekta er klinkbygd, og stevnen er som regel reist rett på kjølen, forsterket av et krumvokst kne, kalt stavnkne. Sjektene stives av tverrskips ved å feste en eller flere tofter til bordgangene på hver side med tofteknær. Spantene eller bandene er som oftest delt. Sjektene var mest utbredt på Sør- og Østlandet. Les mer …
 Anne Jensdotter Sletto, 1901. Foto: Hol Bygdearkiv. Anne Jensdotter Sletto (fødd 4. mars 1867 i Hol kommune, død juli 1946 same stad) var tenestejente, vaske- og strykekone. Det er sikkert at ho virka i heimbygda og i Vestfold og at ho budde i Akershus då dottera Jenny vart fødd.
Anne Jensdotter Sletto høyrde til dei småe i samfunnet. Ho var tenestjente i ei eller annan form all si tid. Ei blant mange. Av folketellingane mot slutten av 19. hundreåret er talet på gruppa som hadde personleg tenesteyting som leveveg 95 000 i 1890 og 112 000 i 1900. Med visse atterhald var kring 7-8% av innbyggjarane i Norge tenarar heilt fram til kring 1930. Les mer …
Sjømilitære korps (SMK) var en faglig/teknisk befalsskole for Marinen for utdanning av såkalt bransjebefal, altså spesialister innen tekniske og andre bransjer som Marinen hadde bruk for og som også ga sivil kompetanse. Også vervede menige kunne få en teknisk utdannelse ved korpset. Sjømilitære korps ble opprettet 1. september 1817 i Fredriksvern for å utdanne vervede menige og underoffiserer. Dette var gjennom en sammenslåing av et Kanon Compagnie og et Baatsmans Compagnie som hadde blitt opprettet i Fredriksvern i 1750. Det nye korpset besto av et matros- og et artillerikompani som omfattet 19 underoffiserer og rundt 100 menige av matros- og artilleribransjen. Les mer …
 Vestfosselva sett fra lufta på et flyfoto tatt seint på 60-tallet. er ei sideelv i Drammensvassdraget i Øvre Eiker. Elva renner nordøstover fra Eikeren og Fiskumvannet, en strekning på drøyt 7 kilometer, før den munner ut i Drammenselva ved Nøstetangen. Ved Vestfossen er det et fossefall på rundt 20 meter, slik at elva ikke er farbar hele veien. Omtrent 1 kilometer meter før munningen deler elva seg, slik at det hovedløpet fortsetter rett ut i Drammenselva. Denne nedre delen av Vestfossen er også kjent under navnet Nøsteelva. Sideløpet mot høyre fortsetter østover og skiller Loesøya fra fastlandet før den renner ut ved Steinberg på Nedre Eiker. Dette elveløpet er kjent som Loeselva. Vestfosselva har trolig spilt en viktig rolle som ferdselsåre langt tilbake i tid, i og med at den knytter Drammensdalen sammen med området rundt Eikeren og dermed med den nordre delen av Vestfold. Den ligger dermed langs ferdselsveien som førte fra Kaupangen i Skiringssal og seinere fra Tønsberg innover i landet. I seinmiddelalderen er det dokumentert tømmertransport fra Eikeren-området via Vestfosselva til Drammenselva. Elva nevnes også som ferdselsåre for persontrafikk, blant annet i opptegnelsene fra biskop Jens Nilssøns visitasreise i 1595. Les mer …
 Storgata er en av mange gater i kommunen som har gjennomgått navneendringer og omreguleringer i forbindelse med kommunesammenslåinger og byutvikling. Foto: Roy Olsen (2014) Dette er en oversikt over alle gater og veier i Larvik kommune som er navnsatt, pr. 2022 ca. 900. Plasser og torg som har adresser knyttet til seg er også tatt med i lista, ettersom det ikke er noe stort antall slike i kommunen. Tabellen omfatter hele Larvik kommune inklusiv Lardal som ble innlemmet i Larvik 1. januar 2017. Koordinatpunkt er satt ved gatas/veiens begynnelse.
Bortregulerte veier er i liten grad tatt med, ikke minst fordi bybrannene gjør dette til et komplisert emne. Det er rom for å legge inn slike, da fortrinnsvis med navnet i kursiv slik at de skiller seg fra eksisterende veier. Les mer …
 Motiv fra Reidvintunet, med Ramberg skole i bakgrunnen. Reidvintunet (også skrevet Reidvin-tunet) er et friluftsmuseum på Damsrønningen i Hillestad i Holmestrand kommune, nær Hillestad skole.
Reidvintunet består av flere historiske bygninger på et 20 mål stort område, som ble flyttet hit 1995-98 fra andre steder i området. Hovedhuset på tunet er Ramberg skole, en skolebygning fra 1893 som er flyttet hit fra Tvillingbro nord for Holmestrand. Her finnes dessuten en staude- og urtehage.
Ved Reidvintunet er det også bygget opp et lite stasjonsområde med bygninger fra Holmestrand-Vittingfossbanen og Tønsberg-Eidsfossbanen, som møttes ved Hillestad (strekningene ble begge nedlagt i 1938). En del av den originale jernbanetraseen passerer rett sør for Reidvintunet, og kan ses i terrenget. Damanlegget Møllerdammen er også en del av friluftsmuseet. Les mer …
 Olsen Nauen klokkestøperi ble etablert 1844 ved Nauen gård i Sem i dagens Tønsberg kommune, og eksisterer fortsatt på samme sted. Olsen Nauen klokkestøperi er en metallbedrift ved Nauen gård i Sem i Tønsberg kommune, mest kjent for sin produksjon av kirkeklokker og klokkespill.
Bedriften ble etablert i 1844 av smeden Ole Olsen, født 1802 i Hole på Ringerike, død 1889. I 1827 tok Olsen borgerskap i Tønsberg som smedmester og kobberslager, og i 1840 kjøpte han småbruket Nauen hvor han etablerte bedriften. Fra starten i 1844 leverte han blant annet kubjeller og dirkefrie låser. I 1846 fikk han sine første bestillinger på kirkeklokker, til Mo kirke i Telemark og Borre kirke i Vestfold. Han leverte også tidlig klokker til Svend Foyns hvalfangerskuter. Les mer … | 
