 Karl Kluften og ektefelle Berthe sittende foran fem av barna, fra venstre: Bertha, Petter, Magda, Johan og Fritjof. Foto: Ukjent (Ca. 1914-1916) (født 15. september 1867, død 20. desember 1928) var byggmester på Bøverbru i Vestre Toten. Han var svært aktiv i utviklingen av tettbebyggelsen rundt Bøverbru stasjon tidlig på 1900-tallet. For hvert enkelt bolighus foreligger det lite dokumentasjon, men en del større bygninger fra tidlig 1900-tall er eksplisitt knyttet til Karl Kluften: forretningsbygningen Hjørnset, forsamlingslokalet Håkonshallen, gamlehjemmet Gimle, og legeboligen Gilje. De nevnte husene ble bygget for bestemte oppdragsgivere. Bakeriet Haugland kan stå som et tidlig eksempel på entreprenørskapet Karl Kluften viste, for her kjøpte han i 1901 en sentrumstomt fra garden Åsjordet, bygget for egen regning et hus med bakeri i kjelleren, og leide ut dette. Les mer …
 Kirkestallene ved Ås kirke. er Vestre Toten kommunes tusenårssted. Den ligger ved Ås kirke på Bøverbru. Bygningen er fra 1849, og bygget etter vedtak i herredsstyret to år tidligere. I utgangspunktet var det tre kirkestaller. Den vestligste – kalt Einastallen fordi den særlig ble brukt av kirkefolk derfra – ble mindre brukt etter at Eina fikk egen kirke i 1890, og ble revet i 1910. Ut over 1900-tallet ble tilstanden til de øvrige kirkestallene så dårlig at Riksantikvaren i 1958 fant å kunne godta at den ene stallen ble revet mot at den andre ble satt i full stand. Etter dette har bevaringsarbeidet vært konsentrert om det som i utgangspunktet hadde vært den nordvestligste kirkestallen. Den bevarte stallbygningen ga opprinnelig plass til omkring 30 hester i fire rom. Den har vært gjennom en omfattende restaurering, og fremstår som en av landets best bevarte kirkestaller. Les mer …
 Aksjon Raufoss. Tyskere samlet rundt en drept medsoldat på torvet på Raufoss 27.mars 1944, med forretningen til kjøpmann Christiansen i bakgrunnen. Bildet er tatt av tyske militære. De fikk filmen fremkalt av en fotograf på Gjøvik, og han lurte unna en ekstra kopi. var en hendelse i Vestoppland i mars 1944 da en tysk soldat ble skutt på Raufoss, og 37 mann fra Gjøvik og Vestre Toten ble arrestert. Medlemmer av Osvald-gruppa til Asbjørn Sunde forsøkte å bortføre en angiver fra Gjøvik, men ble stanset av tyskere på Raufoss torv og drepte en tysk soldat. Drapet var den utløsende faktor for arrestasjonene av sivile, men tyskerne hadde lenge sett med skjerpede blikk på hendelser i distriktet. Av de arresterte ble 21 sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland, der en av dem døde. De fleste øvrige satt på Grini fram til freden. Også et medlem av Osvald-gruppa døde etter å ha blitt såret i et mislykket forsøk på å komme seg forbi en tysk forlegning. Les mer …
 Jaren (bnr. 1) i Øvre Eiker. Her vokste Kristoffer Jahren opp. Foto: Eiker Arkiv/Widerøe (1963) Kristoffer Jahren (født 25. november 1919 i Øvre Eiker, død 9. august 2012 i Vestre Toten) var skolemann. Han arbeidde som lærer og rektor ved ulike skoler på Østlandet før han i 1968 ble skolesjef i Vestre Toten kommune. Denne stillinga beholdt Jahren til han pensjonerte seg i 1987.
I 1977 ble Kristoffer Jahren valgt til sekretær i skolesjefenes nye organisasjon, Skoleadministrasjonslaget. Han var også medlem av styret for den statlige spesialskolen Elton ved Raufoss 1980-87. Kristoffer Jahren var dessuten president i Raufoss Rotaryklubb 1971-72, og i mange år var han styreformann i fjellkirka på Sjusjøen, der han og kona Oddveig hadde hytte. Les mer …
Lauritz Weidemann (født 27. november 1775 på Sukkestad på Toten, død 1. august 1856 på Steinberg i Vestre Toten) var politiker og embetsmann. I 1814 var han medlem av Riksforsamlinga på Eidsvoll, der han framsto som en sterk nasjonalist og slutta seg til det Falsenske parti. Weidemann skreiv et av de mest omfattende grunnlovsutkasta som ble lagt fram under forhandlingene. Forslaget var sterkt konservativt i konstitusjonelle spørsmål, og Weidemann ville blant annet holde fast på eneveldet. Samtidig ble han en slags anfører for bøndene, som han hadde mye kontakt med før grunnlovsforhandlingene begynte, og foreslo en svært vid stemmerett til valg av en rådgivende forsamling, som han kalte «National-Representation». Les mer …
Ole Glæserud (født 29. desember 1864 i Vestre Toten, død 21. mars 1967 i Oslo) var mjølkegrosserer i Oslo fra 1899 til 1937. Han kjøpte opp mjølk fra bygdemeieriene rundt hovedstaden, ikke minst Hønsen Meieri i Gjerdrum, som var en av hovedleverandørene hans fra 1910 til 1937. Glæserud solgte mjølka videre til detaljister i byen. I 1930 hadde han 23 mjølkebutikker, 22 kjøpmenn, 7 kafeer og 7 bakere på kundelista. Forretningen O. Glæserud lå i Heimdals gate 34.
I tillegg til grossistvirksomheten engasjerte Glæserud seg i kristelig arbeid i Oslo, blant annet som medlem av menighetsrådet i Gamlebyen og som søndagsskolelærer gjennom 56 år (1894-1950). Les mer …
| 
