Kommunereformen 2014–2018

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Kommunereforma 2014–2018»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner presenterte i mai 2014 grunnlaget for kommunereformen, kommunepropoisjonen 2015.
Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereformen 2014–2018 er en prosess som ble igangsatt av Erna Solbergs regjering med kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) som ansvarlig statsråd. Målet for reformen er «større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet».[1]

Ved starten på prosessen ble kommunene invitert til å drøfte frivillige sammenslåinger, og til å fatte vedtak om dette innen 1. juli 2016. I hovedsak skal sammenslåinger skje frivillig, og i en rekke kommuner har det vært folkeavstemninger eller spørreundersøkelser for å finne ut hva innbyggerne ønsker. Per 21. juni 2016 hadde omkring 70 prosent av landets kommuner sagt nei til sammenslåing.[2] Det har blitt åpna for bruk av tvang dersom en kommune står i veien for at andre kommuner som ønsker sammenslåing kan danne en hensiktsmessig enhet. Stortinget vedtok reformen 8. juni 2017, etter at Regjeringen året før hadde godkjent noen enkeltsammenslåinger i Vestfold i tillegg til Rissa og Leksvik i Trøndelag. Vedtaket innebærer at tallet på kommuner reduseres fra 428 til 354.

Den første sammenslåinga fant sted 1. januar 2017, da Sandefjord, Stokke og Andebu ble til nye Sandefjord kommune.

Parallelt med kommunereformen ble det også gjennomført en regionreform, som reduserte antall fylker fra 19 til 11.

Vedtatte sammenslåinger

Grensejusteringer

I forbindelse med kommunereformen ble det også vedtatt flere grensejusteringer:

Navnevalg

Navnevalg for den nye kommunen har naturlig nok utløst debatt i en del tilfeller. Her har vi en oversikt over de stridene som har vært per juli 2018, sortert etter nytt kommunenavn (som viser resultatet):

  • Alver kommune: Forslagene var Alver, Knarvik, Radfjorden, Kvernafjorden og Alversund. Språkrådet mente at alle var greie, men tilråda Alversund.
  • Aurskog-Høland kommune: Her kom en rekke forslag. Språkrådet anbefalte Aurskog-Høland, men mente at Høland, Aurskog-Setten eller Skauer også var greit.
  • Fjord kommune: Navnet Fjord ble avvist av Språkrådet siden det ikke er et lokalt steds- eller områdenavn. I stedet ble Stordal eller Dale etter ei skipreide anbefalt.
  • Færder kommune: Språkrådet tilråda Nøtterøy, men avviste ikke Færder.
  • Heim kommune: Språkrådet tilråda Hemne, men mente Heim var greit.
  • Holmestrand kommune: Holmestrand ønska Holmestrand, mens Sande ønska Nord-Jarlsberg. Språkrådets anbefaling var enten Holmestrand eller det gamle skipreidenavnet Anger, og fraråda Nord-Jarlsberg da dette er navn på et større område.
  • Indre Østfold kommune: To kommuner ville ha Askim, mens tre ville ha Smålenene. To hadde Indre Østfold som andrevalg. Språkrådet tilråda Askim, avviste Smålenene ettersom dette er gammelt fylkesnavn og mente at Indre Østfold kunne brukes, selv om det er navn på et større område.
  • Lillestrøm kommune: Forslagene var Lillestrøm eller Søndre Romerike. Språkrådet tilråda Lillestrøm.
  • Midt-Telemark kommune: Språkrådet anbefalte Bøherad, men mente at Midt-Telemark var greit.
  • Nordre Follo kommune: Her ble et forslag om Fram kommune, etter polarskipet «Fram», lansert. Dette ble raskt trukket. Språkrådet mente Nordre Follo var greit, og at Indre Follo eller Ski var like gode kandidater.
  • Nærøysund kommune: De tre kandidatene var Nærøysund, Folda og Nærøy. Språkrådet mente alle tre kunne brukes, men tilråda Nærøysund.
  • Sunnfjord kommune: Her tilråda Språkrådet Indre Sunnfjord eller Førde, og avviste Sunnfjord.
  • Åfjord kommune: Roan ønska Bjørnør, mens Åfjord ville beholde sitt navn. Språkrådet tilråda Bjørnør.

Språkrådets anbefalinger har vært noe sprikende på ett punkt, nemlig når det gjelder navn som er brukt på et større område. De godkjente for eksempel Indre Østfold, selv om dette er et område som dekker ti kommuner. En av disse, Rømskog, slår seg sammen med Aurskog-Høland i Akershus. Argumentasjonen fra Språkrådet er at fem av ni kommuner er med i den nye storkommunene. Den omfatter et flertall av befolkninga i regionen, men mindre enn halvparten av arealet. Navnet vil kunne få negative virkninger, men er språklig sett akseptabelt. Tilsvarende gjelder for eksempel Nordre Follo (omfatter i tillegg til Oppegård og Ski også Enebakk og Ås), der et flertall av befolkninga tilhører den sammenslåtte kommunen. På den andre sida finner vi Nord-Jarlsberg, som ble avvist fordi dette området også dekker Horten, Re og Svelvik. I og med at Svelvik skal inn i Drammen og Re inn i Tønsberg er flertallsprinsippet som gjaldt Indre Østfold enda tydeligere her, men Språkrådet landa altså på motsatt konklusjon.

Reversering

Jonas Gahr Støres regjering åpna for reversering av deler av reformen. Den eneste kommunen som vedtok dette før fristen var Haram kommune, som hadde blitt en del av Ålesund kommune. Haram ble gjenoppretta som egen kommune 1. januar 2024.

Søgne kommune og Songdalen kommune, begge del av Kristiansand kommune siden 2020, har per januar 2024 en uavklart situasjon. Etter en lovendring har det blitt åpna for folkeavstemning blant innbyggerne i de tidligere kommunene, etter at Kristiansand kommune sa nei til folkeavstemning om oppdeling.

Regionreformen

Fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble slått sammen til Trøndelag med virkning fra 1. januar 2018. Stortinget vedtok 8. juni 2017 også en større regionreform.

Referanser

  1. Kommunereform på Regjeringas hjemmesider, lest 2016-06-22.
  2. Sju av ti kommunestyrer sier nei til sammenslåing på NRKs hjemmeside, publ. 2016-06-21, lest 2016-06-22.

Litteratur og kilder