Forside:Østre Toten kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres) KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner Om Østre Toten kommune Østre Toten er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Vestre Toten i vest, Gjøvik og Ringsaker i nord og Hurdal mot sør. Mot øst ligger Mjøsa. Folkemengden pr. 1. januar 2008 er 14.459. Snaut halvparten av befolkningen er bosatt i kommunens tettsteder. Lena er administrasjonssenteret, men Kapp har flest innbyggere (ca. 2000 pr. 2008). De øvrige tettstedene er Skreia, Kolbu (Ner-Kolbu), Nordlia, Lensbygda og Sletta. Lena har eget vinmonopol. Østre Toten er en av største landbrukskommunene i Innlandet, noe som gjenspeiles i valget av en potetplante som symbol i kommunevåpenet.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Johannes Volkmann. Foto: Totens bygdebok 1 (1952) Johannes Volkmann (født 24. juni 1833 i Mecklenburg, død 23. juli 1924 i Østre Toten) var murer. Han kom opprinnelig fra Tyskland, men slo seg ned på Gjøvik rundt 1860. Fra slutten av 1870-tallet bodde han i Østlia, Østre Toten kommune. Volkmann satte opp mange store teglsteinsbygg på Opplanda, blant annet flere fabrikkanlegg. Volkmann dreiv altså i stor skala, og skal ha hatt opptil 50-60 mann i arbeid. En av de store fabrikkbygningene som Volkmann førte opp, melkefabrikken på Kapp i Østre Toten, sto ferdig rundt 1890.   Les mer … Hovedinngangen til Østre Toten rådhus og folkebibliotek. Foto: Oppland Arbeiderblad Østre Toten folkebibliotek ligger i dag i Rådhusgata 20 på Lena. Organisert og statsunderstøttet utlån av bøker fra almueboksamling har foregått på Østre Toten siden slutten av 1800-tallet. Folkebiblioteket har i stor grad vært sentralisert på Lena, men har også hatt filialer på både Skreia, Kapp, Kolbu og i Nordlia. Den siste filialen, på Skreia ungdomsskole, ble lagt ned i 1997. I 2003 flyttet folkebiblioteket inn i sine nåværende lokaler.   Les mer … Ingeniør John Høye. Foto: Johan Holvik (Digitalt Museum/Mjøsmuseet) John (Pauli) Høye (født 7. januar 1910 i Trysil, død 6. juli 1993 i Østre Toten) var sivilingeniør. Han var sønn av skogvokter og gardbruker Nils Olsen og Ragnhild Høye i Trysil og tok i 1937 eksamen ved kjemiavdelingen ved NTH i Trondheim. Etter fullførte studier var han doktorgradsstipendiat samme sted, og arbeidde med ei avhandling om bleiking av cellulose. På grunn av krigen ble imidlertid ikke avhandlinga publisert. Fra 1943 til 1947 var John Høye ansatt som laboratoriesjef ved Nobø fabrikker i Trondheim, men lengst var han ved Toten Cellulose i Hunndalen, Gjøvik kommune.   Les mer … Stortingsmann Hammerstad. Bilde fra Jens Raabes bok En storbygd. Ole Larsen Hammerstad (født 29. januar 1817, død 8. august 1873) var gardbruker og politiker, bosatt på Nigarden Hammastad, Totenvika i Østre Toten. Hammerstad var ordfører i Østre Toten og stortingsmann for Kristians amt. Nest etter Peder Fauchald var han trulig Totens mest innflytelsesrike politiker på 1800-tallet. Han har blitt tegna som en svært konservativ og typisk sparepolitiker, men også som talsmann for skole og opplysning. Sjøl kunne han både tysk, fransk og engelsk og siterte gjerne sin favorittforfatter, Ludvig Holberg.   Les mer … Treskje gjort på Skattum i Nordlia. Foto: Evy Valdresstuen (2010) Treskjemakerne på Toten hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda Nordlihøgda og tilgrensende deler av Vestre Toten, den gamle Fjellsmarka. Bonden Ole Skattum regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren Eilert Sundt skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka Om husfliden i Norge.   Les mer … Johan Castberg (1862-1926). Foto: Mjøsmuseet Johan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik, død 24. desember 1926 i Oslo) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte castbergske barnelover, som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fra faren. Castberg var partiet Arbeiderdemokratenes ubestridte leder.Castberg var sønn av Johan Christian Tandberg Castberg (1827-99) og Hanna Magdalena Frisak Ebbesen (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i Skien. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Blant Johan Castbergs søsken var musiker og musikkpedagog Torgrim Castberg, lærer, forfatter og samfunnsdebattant Hanna Castberg von der Lippe og ordfører i Gjøvik Leif Castberg.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Østre Toten kommune Bibliografi: Østre Toten kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Østre Toten kommune Østre Toten kommune Balke kirkegård ingen underkategorier Bilder av Berg & Berg ingen underkategorier Hoff kirkegard (Østre Toten) ingen underkategorier Kapp ingen underkategorier Kolbu ingen underkategorier Lena ingen underkategorier Lensbygda ingen underkategorier Mjøsmuseet Bilder fra Mjøsmuseet Nordlia Askjum (Østre Toten) Breili Haug (Nordlia) Kallrustad Nordlia kirkegard Skattum (Østre Toten) Nordlia kirkegard ingen underkategorier Skreia ingen underkategorier Skreiabanen ingen underkategorier Skreien (Østre Toten) ingen underkategorier Starum ingen underkategorier Totenvika Totenvika kirkegard Totenvika kirkegard ingen underkategorier Totenåsen ingen underkategorier Østlia ingen underkategorier Østre Toten kommunearkiv ingen underkategorier   Andre artikler Johan M. Nyland Evenrud (Østre Toten gnr. 100/1) Fabrikkvegen (Østre Toten) Ole Einar Nøkleberg Stor-Enge (Østre Toten gnr. 91) Vestad (Østre Toten gnr. 106) Øver-Kvam (Østre Toten gnr. 108/1) Erik Bratlie Ole Rambech Bugge Gudrun Skaug Aksel Goplen Kolbu kommune Hans Hammerstad (1863–1918) Marit Schjøll Narum (Østre Toten) Karl Rårengen Otine Hanssen Oline Andersdatter Setne Nygard (Østre Toten gnr. 245) Gustav Nygård (1882–1952) Ester Syljulien Alm (Østre Toten gnr. 303) Dal (Østre Toten gnr. 306) Nordre Hol (Østre Toten gnr. 258) Nils Nilsen Rødningsby (1850–1919) Oskar Slåttum Ovren (Østre Toten gnr. 201) Skeiten (Østre Toten gnr. 193) Bergljot Kristine Løkken (1903–1956) Øverjordet (friuftsmuseet Stenberg)