Forside:Oslo sentrum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo sentrum
Oslo sentrum, utsikt fra Operaen
(2008)

Oslo sentrum er et 1,8 km² stort område i den sentrale delen av Oslo som ligger utenfor de administrative bydelene. Det er ikke formelt en egen bydel. Bystyret har ansvar for planspørsmål, mens Bydel St. Hanshaugen dekker helse- og sosialtjenester. Det er få som bor i området, i 2007 bare 643 personer.

Grensene for Oslo sentrum går siden bydelsreformen i 2004 langs en linje fra Oslo havn ved Brynjulf Bulls plass langs Dronning Mauds gate, Munkedamsveien, Cort Adelers gate, Ruseløkkveien, Løkkeveien, Arbins gate, Henrik Ibsens gate, Parkveien, Wergelandsveien, Holbergs gate, Pilestredet, Grensen, Stortorvet, Kirkeristen, Storgata, Brugata, og Nylandsveien til Bjørvikautstikkeren. Området var tidligere noe større.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Pietro Guidotti
Brødrene Guidotti kom fra Lucca i Italia og utvandret til Norge på første halvdel av 1800-tallet. Giacinto Bernardino Guidotti (f. 1802 el. 1803, død 10. februar 1878) og Pietro Natale Guidotti (f. 1808, død 6. juni 1900) er omtalt første gang i 1831. Brødrene hadde sitt verksted i NygataVaterland i Oslo. Guidotti-brødrene var pionerer innen gipsfaget i Norge. Da de startet sin virksomhet var det ikke vanlig med gipsutsmykninger i norske hus. De holdt derfor på med produksjon av figurer og annet nips.Senere fikk firmaet større oppdrag, og firmaet leverte arbeider til både Oscarshall og Det kongelige slott.   Les mer …

Maleri av Andreas Lauritz Thune (1848–1920) som utviklet bedriften fra en håndverksbedrift til en stor industribedrift.

Thunes mekaniske verksted var en stor industribedrift som blant annet produserte landbruksmaskiner, turbiner og lokomotiver. Bedriften utviklet seg fra et smedverksted i Drammen og gjennom tre generasjoner til en stor industribedrift i Oslo med rundt 600 ansatte. Fra 1901 holdt bedriften til på Skøyen og det gamle bedriftsområdet og området omkring har navn etter den. Bedriften ble startet i 1852 av Halvor Thune etter å ha gått i lære hos sin far Anders Paulsen Thune, opprinnelig fra Luster, og som hadde vært smedmester i Drammen siden 1815. Thunes mek. verksted regnet senere dette som sin opprinnelse, og feiret 150 års jubileum i 1965. Bedriftens symbol var tre smedhammere, som viste til Anders Paulsen Thune, Halvor Thune og Andreas Lauritz Thune (1848–1920), som skapte selve industribedriften.

  Les mer …

Tivoliområdet med portbygningen rett til venstre for Nationaltheatret, Tivolihaven langs Filosofgangen, bygårdene i Vinkelgaten nede til venstre og Cirkusbygningen over denne i venstre bildekant med sommerpajongen som huset Røde Mølle med det påbygde mølletårnet midt på bildet.
(1927-1935)
Christiania Tivoli var et forlystelsesområde i Pipervika i Oslo som ble offisielt åpnet 4. november 1877, på grunnlag av et offentlig forlystelsesområde som hadde blitt utviklet særlig fra 1820-årene. Tivoli hadde gjennom sine virkeår et svært bredt tilbud, fra seriøse kunstnerske teater- og konsertoppsetninger, til lettere underholdning og folkeopplysning.

Stedet skapte en trygg arena for et uteliv og sosial omgang på tvers ulike sosiale klasser og ble viktig ved å skape en kultur og aksept for det å dra ut og åpnet det offentlige byrommet for flere i en raskt voksende by. Både befolkningsveksten og den generelle økonomiske veksten i siste halvdel av 1800-tallet skapte også et nytt publikumsgrunnlag.

Christiania Tivoli var et populært sted hvor ulike kunstnere hadde sin debut. Det oppnådde internasjonalt nivå og hadde et entusiastisk publikum, noe som førte til at etablissementet ble en magnet for omreisende artister fra hele Europa. Christiania Tivoli ble en forløper for massekulturen og masseunderholdningen før grammofonen og radioens tid.   Les mer …

Den første Møllergaden Skole i Møllergata 46 på et bilde fra 1907.
Møllergata skole har adresse Møllergata 49 og er en folkeskole/barneskole i Oslo. I dag har den undervisning på trinnene 1.-7. klasse, og har rundt 250 elever. Skoleanlegget er restaurert og tilbakeført til sitt opprinnelige utseende i store deler av bygningsmassen, samtidig som det er oppgradert til dagens krav til inneklima og universell utforming. Den har nå også en byomfattende spesialklasse for elever med spesielle behov. Det rehabliliterte skoleanleggets eksteriør, uterom, samt interiør i noen rom og trapperom ble fredet av Riksantikvaren 3. mai 2017.

Størst og først

Den opprinnelige bygningen ble oppført i 1861 etter tegninger av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan og hadde navnet Nordre Skole. Denne nye skolen erstattet den tidligere Møllergaden Skole som lå i nr. 46 og var oppført i 1826 som den første skolebygningen i byen som ble bygget spesielt til allmueskolen. Den nye skolen avløste også den første Vaterland skole fra 1806, Ankerløkken skole fra 1831 som lå i de tidligere løkkebygningene til Ankerløkken på tomten som idag er Hausmanns gate 16, samt den første Hammersborg almueskole fra 1806.

Året etter åpningen av nybygget, hadde Møllergata 2015 elever, og til langt utover 1900-tallet hadde skolen mellom 2200 og 2400 elever. For å få undervist alle måtte undervisningen foregå på skift, der noen var på skolen på formiddagen mens andre var på skolen på ettermiddagen. Allerede i 1893 fikk skolen påbygg for å håndtere den sprengte kapasiteten [1].

Ved åpningen av den nye skolen ble det også for første gang opprettet fire lærerstillinger for kvinner. Dette yrket hadde tidligere vært stengt for kvinner. Allerede i 1875 utgjorde kvinnene et flertall blant lærerne.   Les mer …

Holmenkollbanen i sitt rette miljø i banens øverste del.
Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbibliotekets bildesamling
Holmenkollbanen er en forstadsbane fra Majorstuen stasjon til Frognerseteren stasjon i Oslo, en strekning på 14,25 kilometer med 21 stasjoner. Banen åpnet til Holmenkollen i 1898 og ble i 1916 forlenget til Frognerseteren under betegnelsen Tryvannsbanen. Dette navnet er ikke lenger i bruk. Ved banens etablering lå hele strekningen i Aker kommune, som i 1948 ble innlemmet i Oslo kommune. I 2017 ligger alle stasjonene i Oslos bydel Vestre Aker, med tre unntak: Majorstuen ligger i bydel Frogner, og Voksenkollen og Frognerseteren ligger begge innenfor Marka. Banen betjenes av linje 1 mellom Frognerseteren og Helsfyr/Bergkrystallen. Tidligere gikk den til Ellingsrudåsen.   Les mer …

Kontraskjæret i 2007, sett fra Akershus festning.
<onlyinclude>
Kontraskjæret i 1860 før planering av kontreskarpen og glaciet som strakte seg helt frem til Rådhusgaten.
  Les mer …


 
 
Kategorier for Oslo sentrum
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest