Forside:Oslo sentrum

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE KOMMUNE: Aker KOMMUNEDEL: Alna • Bjerke • Frogner • Gamle Oslo • Grorud • Grünerløkka • Nordre Aker • Nordstrand • Oslo sentrum • Sagene • St. Hanshaugen • Stovner • Søndre Nordstrand • Ullern • Vestre Aker • Østensjø • Oslomarka Om Oslo sentrum Oslo sentrum, utsikt fra Operaen Foto: Stig Rune Pedersen (2008) Oslo sentrum er et 1,8 km² stort område i den sentrale delen av Oslo som ligger utenfor de administrative bydelene. Det er ikke formelt en egen bydel. Bystyret har ansvar for planspørsmål, mens Bydel St. Hanshaugen dekker helse- og sosialtjenester. Det er få som bor i området, i 2007 bare 643 personer. Grensene for Oslo sentrum går siden bydelsreformen i 2004 langs en linje fra Oslo havn ved Brynjulf Bulls plass langs Dronning Mauds gate, Munkedamsveien, Cort Adelers gate, Ruseløkkveien, Løkkeveien, Arbins gate, Henrik Ibsens gate, Parkveien, Wergelandsveien, Holbergs gate, Pilestredet, Grensen, Stortorvet, Kirkeristen, Storgata, Brugata, og Nylandsveien til Bjørvikautstikkeren. Området var tidligere noe større.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Akershus slott og festning sett fra fjorden. Foto: Marcin Szala Akershus slott og festning, i dagligtale oftest kalt bare Akershus festning, er en festning og et kongelig slott fra middelalderen. Det ligger på Akersneset i Oslo sentrum, og har gitt navnet til fylket Akershus. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1836, en operativ militær festning fram til 1856. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter, og denne funksjonen ble opprettholdt også etter at den opphørte å være en aktiv festning. I 1820 ble det etablert fengsel der, senere kjent som Akershus landsfengsel. Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer har tilhold der, nemlig Forsvarsmuseet og Norges Hjemmefrontmuseum. Festningen har navn etter gården Aker kombinert med hús («borg»), altså «Akersborgen». Den ga navn til Akershus hovedlen, dets etterfølger Akershus stiftamt og til slutt Akershus fylke.   Les mer … Den nyoppførte bygningen. Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket (1903) Høyesteretts hus ble oppført i årene 1896–1903 som byens første tinghus under navnet Justisbygningen. Den hadde da lokaler for Den kollegiale Civildomstil (byretten) og lagmannsretten for Oslo og Akershus, i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av Oslo tinghus på C.J. Hambros plass, ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun Høyesterett. Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i Stiftsgården i Rådhusgata 13 (1815–1821), Gamle rådhus i Nedre Slottsgate 1 (1821–1846) og deretter i Dronningens gate fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden. Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1895, og bedømmelsekomiteen besto av riksadvokat Bernhard Getz som formann, og medlemmene var assessor (høyesterettsdommer) Herman Johan Foss Reimers og arkitektene som også hadde internasjonal bakgrunn Paul Due og Ove Ekman, samt den danske arkitekten, professoren og direktør ved Det Kongelige Danske Kunstakademi Ferdinand Meldahl.   Les mer … Karl Johans gate på hundreårsjubileet for unionsoppløsningen, 7. juni 2005. Foto: Chris Nyborg Karl Johans gate er Oslos hovedgate, og strekker seg fra Jernbanetorget ved Oslo S til Slottet. Den er gågate fra sentralstasjonen til Stortinget. Fra Stortinget til Slottet er den en viktig paradegate. Gata har navn etter unionskongen Karl III Johan.Karl Johans gate består av to gater som har blitt knyttet sammen. Strekningen fra Egertorget til Jernbanetorget ble anlagt som en gate på 1700-tallet. Den lå da rett på innsiden av vollene som omga Christian IVs by. Gateløpet var først delt i tre gater med egne navn: Østre Gade, Kirkebakken og Kirkestredet. I 1840 ble de slått sammen og fikk navnet Østre Gade. Leddet kirke- viste til Oslo domkirke som ligger ved Stortorget rett ved gata. Den andre delen, fra Egertorget mot Slottet, ble anlagt mot slutten av 1830-åra i forbindelse med byggingen av Slottet og byutvidelsen. I 1840 fikk den navnet Slotsvejen, og i 1852 fikk den navn etter den da avdøde Karl III Johan. Universitetsbygningene sto ferdig på samme tid, og bidro til å gi gata et helt spesielt preg. Det ble reist flere fasjonable gårder langs veien, og samtidig ble Eidsvolls plass regulert som park idet de som bygde ikke ønsket å ha hus på den andre siden av gata.   Les mer … Christiania torv i 2013. Foto: Chris Nyborg Christiania torv er en plass der Rådhusgata og Øvre slottsgate krysser hverandre i Kvadraturen i Oslo. Stedet tok over for Oslo torg som byens torg i løpet av noen år etter grunnleggelsen av Christiania i 1624. Navnet Christiania torv ble vedtatt i 1958. I 1639 ble byens nye domkirke, Hellig trefoldighets kirke, innviet ved torget. Rådhuset lå også der, nå med adresse Christiania torv 1. Allerede i 1686 endte plassens tid som byens torg. Etter bybrannen det året ble det bestemt av man ikke skulle restaurere domkirken, og området skulle ligge åpent for å ha gode skytefelt fra Akershus festning. Byggingen av Vår Frelsers kirke startet, og Stortorvet tok over som nytt torg. Noe senere flyttet også rådhuset.   Les mer … Storgata har siden trikkens tidligste dager vært ei viktig sporveisgate. Foto: Anders Beer Wilse Storgata er ei gate i det sentrale Oslo, i bydelene Oslo sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka. Den går i dag fra Dronningens gate ved Kirkeristen til Nybrua, og er en av byens eldste gater. Da Storgata ble anlagt, antagelig kort tid etter at byen ble flyttet i 1624, lå den i sin helhet utenfor vollene og den egentlige by. Den var en hovedinnfartsåre fra Vaterlands bru gjennom forstadsbebyggelsen inn til Store Voldport. Gata fulgte et annet løp enn i dag. Den gikk fra Kirkeristen til krysset med dagens Brugata, og fulgte i hvert fall fra 1700-tallet det som nå er Brugata til Vaterlands bru. I denne perioden ble gata gjerne kalt Vaterlands Storgade.   Les mer … Bondehandelsgården Brugata 3a i Oslo ble bygget på slutten av 1700-tallet. Bygningene i indre gård er opprinnelige. De er bygget i bindingsverk i to etasjer, og har svalganger. Den nyeste delen av dagens bebyggelse er bakbygningene i indre gård. Disse er verkstedsbygninger i mur fra 1923, og er planlagt revet. Dagens frontbygg ble bygd i 1862, og sidefløyer i mur ble lagt til i 1871.   Les mer …

Bibliografi: Oslo sentrum     Kategorier for Oslo sentrum Oslo sentrum Bjørvika (Oslo) ingen underkategorier Brugata (Oslo) ingen underkategorier Christiania Tivoli ingen underkategorier Furusetbanen ingen underkategorier Grorudbanen ingen underkategorier Karl Johans gate Studenterlunden Kvadraturen (Oslo) Karl Johans gate Oslo Børs Lambertseterbanen ingen underkategorier Oslo Børs ingen underkategorier Oslo domkirke ingen underkategorier Oslo rådhus ingen underkategorier Pipervika Christiania Tivoli Stortorvet (Oslo) Oslo domkirke Studenterlunden ingen underkategorier Vaterland (Oslo) Brugata (Oslo) Østensjøbanen ingen underkategorier   Mest lest Nisseberget (Oslo) Universitetets aula Byens Civile Sygehus Rikshospitalet Vippetangen Bidenkaps gate Vippetangkaia Akershagen Hausmanns bru Munkedamsveien Schandorffs gate Gust. Ekberg Elis Nilsen Knus nazismen Tomtestredet (Oslo) Elvegata (Oslo) Persgangen Frøken Bauers pikeskole Operagata (Oslo) Hansen & Grande Athenæum (Oslo) Brødrene Dobloug Fortuna Bryggeri Trefoldighet menighet (Oslo) London Pub Augusta Mathilde Jensen Eventyrgården (Oslo) Artilleriets kontorbygning Artillerimagasinet Kommandantskapet (Akershus festning)