 Martha og Jens Fodstad gifter seg (ca. 1935). Bryllupsfesten ble holdt hjemme i Nyland, der Martha bodde fra 15-årsalderen. Brudeparet flankeres av foreldrene hennes. Foto: Familiealbum (født Bredli 7. august 1897 i Østre Toten, død 13. mai 1985 i Oslo) var husmor.
Hun vokste opp i Nordlia, som datter av Ingeborg og Johan Fredrik Bredli (1869-1947). Bredli-familien bodde først i Smedstuggun, en plass under garden Breili (Bredli), men rundt 1912 kjøpte de småbruket Nyland. Bredli-folka tilhørte indremisjonsmiljøet i bygda, og Martha ble medlem av Nordliens K.U.F. I 1918 satt hun som styremedlem i foreninga. Martha var også aktiv i avholdslosjen Nordliens Haap.
Hun gifta seg rundt 1935 med den 11 år eldre jernbanekontoristen Jens Maurits Fodstad (1886-1945), født på Toten, men bosatt i Oslo. Martha og Jens Fodstad, som ikke fikk noen barn, bodde i ei leilighet i Schweigaards gate 58 i Gamlebyen. Denne overtok de etter Jens' mor Johanne.
Martha Fodstad var enke i 40 år. Mannen døde alt i 1945, mens hun levde til 1985. Hun var åndsfrisk til det siste og satt i mange år som medlem av menighetsrådet i Grønland menighet. Martha Fodstad var også glad i å reise, ikke minst med tog, som hun gjorde gratis fordi mannen hadde vært jernbanemann. Mot slutten av livet fikk hun grønn stær og ble nærmest blind, og derfor bodde hun de siste åra på Blindemisjonens hvilehjem i Ullevålsveien. Les mer …
Johan Sethne (født 22. juli 1867 i Kolbu på Toten, død 28. mars 1946 i Oslo) var lærer og sløydinspektør. Mesteparten av yrkeskarrieren arbeidde han i Oslo. Johan Sethne, som var gift med den kjente pedagogen Anna Sethne, la også ned et stort arbeid for svømming, livredning og gymnastikkundervisning i skolen. Han vokste opp på garden Velt-Setne i Kolbu, som sønn av gardbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tandsæter (f. 1831). I likhet med den eldre broren Hans H. Sethne, som tok over garden etter foreldrene, gikk Johan lærerskolen. Han tok eksamen ved seminaret på Hamar i 1890. Les mer …
 Ole Christian Haug. Foto: Fotoarkivet på Haug Ole Christian Haug (født 3. januar 1849 på Haug i Nordlia i Østre Toten, død samme sted 1934) var gardbruker, lokalpolitiker og slektshistoriker. I ei årrekke var han også kasserer for Hekshus Brænderi, og rundt 1890 bestyrte han Bjørnsgaard Meieri.
Haug vokste opp på garden Haug i Nordlia, en eiendom han ca. 1899 tok over etter faren, Even Haug (1821-94). Mora var Johanne Pedersdatter f. Narum (1825-98).
Alt som 11-åring begynte Haug å skrive dagbok fra dagliglivet på garden og i grenda, og dette fortsatte han med til få måneder før han døde i 1934. I noteringsboka er det detaljerte skildringer om bl.a. arbeidsliv, værforhold, sosialt samkvem og kommunikasjonsutbygging.
Ole Christian Haug har også notert mye fra det politiske livet i bygda, da han var aktiv kommunepolitiker og Venstre-mann. På 1890-tallet var Haug medlem av skolestyret i Østre Toten. Som en av de ledende skikkelsene i bygdelaget Nordlia ble han også formann i byggekomiteen for Nordlia kirke. Nedtegnelsene fra byggearbeidet ble nytta i en hovedoppgave om sosiale relasjoner i Nordlia på 1800-tallet. Les mer …
 Oddengarda sett fra fjorden. , lokalt kalt Oddengarda, er en matrikkelgard (gnr. 3) i Totenvika i Østre Toten kommune. I skriftlige kilder er garden først nevnt i 1616, som et underbruk under Trostad. Men sannsynligvis er Fjellhaug rydda i høgmiddelalderen, og lagt ned som sjølstendig bruk etter Svartedauden. Midt på 1600-tallet var Fjellhaug igjen en sjøleiende gard. I 1820 ble eiendommen delt i to bruk, Nordodden og Søodden. Dette skjedde samtidig med at husa ble flytta ca. 200 meter nordover, helt ned til Mjøsa. Der hadde husmannsplassene Fjellhaugodden tidligere ligget. Den nye beliggenheten førte til at de to Fjellhaug-bruka fikk daglignavnet Oddengarda. Les mer …
 Kristian Ørud (ukjent fotograf). (født 27. februar 1878 på Skjefstad i Østre Toten, død 2. juli 1946 på Ørud) var gardbruker og politiker ( Bondepartiet). Han var ordfører i Østre Toten i perioden 1923-25 og stortingsmann fra Oppland fylke 1926-36. I hele 17 år, i tidsrommet 1921-1938, var han også fylkesformann for Oppland bondeparti. Han vokste opp på garden Ørud, som faren kjøpte i 1879. Kristian Ørud tok over eiendommen i 1904. Han hadde da gått to år på amtsskolen og tatt kurs ved landbrukshøgskolen på Ås. Ørud ble valgt til første varamann i herredsstyret i 1910, og fra 1919 til 1931 var han fast møtende representant. Les mer …
 Utsikt fra Nordlia. I bakgrunnen Nes på Hedmarken. Midt på bildet skimtes Nordlikjørkja. Foto: Svein Riste (2006) er et bygdelag og kirkesogn i Østre Toten kommune. Den nordre delen av bygdelaget utgjør Nordli skolekrets. Midt i skolekretsen har det siden 1980-tallet vokst fram et tettsted som også kalles Nordlia. Kirkesognet Nordlia har om lag 1500 innbyggere, mens rundt 600 bor i tettstedet (598 pr. 1. januar 2012).
Bygdelaget Nordlia ligger lengst nord i kommunen, i lia ned mot Mjøsa, og grenser til nabokommunen Gjøvik. I sør er det i dag noe diffuse grenser mellom Nordlia og tettstedet Kapp, men fram til ca. 1900 ble hele mjøslia sør til Heggshuselva regna til Nordlia. Seinere har Kapp tettsted gradvis ekspandert, og mesteparten av den sørlige delen av bygdelaget (den tidligere Bjørnsgård skolekrets) regnes nå til Kapp. Les mer … | 
