Forside:Gausdal kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres) KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner Om Gausdal kommune Gausdal kommune ligger i Innlandet fylke, og grenser til Sør-Fron i nord, Ringebu i nordøst, Øyer i øst, Lillehammer og Nordre Land i sør samt Nord-Aurdal og Øystre Slidre i sørvest. Navnet kommer fra norrønt Gausdalr, av elvenavnet Gausa, «stri strøm, foss». Administrasjonssenteret er tettstedet Segalstad bru; andre tettsteder i kommunen er Follebu og Forset. Kommunen ble oppretta ved sammenslåing av Østre og Vestre Gausdal kommuner i 1962. Gausdal var tidligere en ren landbrukskommune, men nå er særlig trevareindustri en viktig næringsvei. En betydelig andel av den yrkesaktive befolkninga jobber utenfor kommunen, med Lillehammer som viktigste arbeidssted.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Karl Seip. Foto: Claus Peter Knudsen Karl Seip (født 5. april 1850 i Christiania, død 16. september 1909 i Lillehammer) var prest, skolemann og politiker (V), kirkeminister i Gunnar Knudsens første regjering fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år. Karl Seip vokste opp i Gausdal, hvor faren ble prest i 1855, og i Odalen, der faren var prest fra 1864. Familien hadde sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på Nissens latin- og realskole i Christiania, tok examen artium i 1867 og ble cand.theol. i 1873. Etter endt studium var Seip vinteren 1873–1874 hos Christopher Bruun på Vonheim folkehøgskole i Gausdal. Mens han var på Vonheim ble den nærliggende gården Aulestad til salgs. Seip kjente Bjørnstjerne Bjørnson og gjorde ham oppmerksom på dette. Slik medvirket han til at dikteren kjøpte gården, som ble hans hjem livet ut. Seip var misjonslærer ved Botsfengselet i Christiania de neste ni årene, og underviste også i morsmål ved Den kvinnelige industriskole og Ihles pikeskole. I 1883 ble han utnevnt til sogneprest i Åfjord, hvor han også opprettet han en folkehøgskole i sitt eget prestegjeld. I Åfjord var han dessuten ordfører 1885-1890. I 1890 ble Seip utnevnt til sogneprest i Frosta. Seip ble i 1898 beskikket til skoledirektør i Trondhjems stift, en stilling han hadde i ti år, fram til han i mars 1908 ble utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens første regjering. Seip satt som statsråd til sin død året etter.   Les mer … Halvdan Aamot Foto: Norske skolefolk (1952) Halvdan Aamot (født 29. mars 1903 i Østre Gausdal, død 8. august 1986) var lærer. Han var yngstesønnen til bonde Ole Aamot og Marie f. Skjeggestad på Åmot i nåværende Gausdal kommune. Halvdan Aamot tok eksamen ved Hamar lærerskole i 1923 og deltok seinere på flere kurs, spesielt i tegning.   Les mer … Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen. Foto: Oslo Museum (rundt 1870) Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i Norsk Folkeminnesamling. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.   Les mer … Olav Tordsson Åsmundstad (fødd i Kvikne i Nord-Fron 29. november 1850, død 3. april 1925) var friskule- og folkehøgskulelærar, snikkar og nynorskforkjempar. Han var fødd og oppvaksen på garden Søre Åsmundstad i Kvikne. Foreldra var Tor Pedersen Åsmundstad (1808-1888) og Mari Olsdotter Nistugun Skåbu (1805-1885). Faren var oppvaksen på husmannsplassen Hågåstugun i Skåbu. Men familien åtte også garden Klevstadbakken i Kvam. I 1836 kjøpte Tor Pedersen Klevstadbakken av far sin, men bytte denne mot Søre Åsmundstad i 1839.   Les mer … Papirmester Christian Larsen Røgeberg fotografert med H.M. Kongens Fortjenestemedalje, som han fikk på sin 70-årsdag. Christian (Christiansen) Larsen Røgeberg (født 5. august 1854 i Gausdal, død 6. januar 1940) var en viktig mann i norsk industrihistorie. Utdannelse ut over sjuårig folkeskole hadde han ikke, men ble allikevel av alle i bransjen titulert ingeniør. Han var med på oppbyggingen av en rekke papirfabrikker, blant annet på Eiker og Modum, i Drammen, Hvittingfoss, Skien og Svelvik. Han var sønn av Christian Larsen Røgeberg d.e. og Jørgine Jensdatter. Ved farens død i 1873 overtok Christian småbruket ved Røkeberg (gnr.35/12), som han var eier av fram til 1906, men forpaktet bort det meste av tiden.   Les mer … Johannes Skar, som dreiv den fyrste friskulen i Gausdal. Foto: 1864 (Frå Maal og Minne 1914) Friskulane i Gausdal var private barneskular drivne i folkehøgskulens ånd, jf. utdjupande artikkel om friskulane. Det var tre slike i Gausdal. Den fyrste var driven av Johannes Skar i dei to skuleåra 1871-1873. Den andre var Olav Åsmundstad sin skule som heldt på frå 1873 til 1891 med eit par avbrot. Det var direkte kontinuitet mellom Skars og Åsmundstads skular. Til desse kom den friskulen som Ivar Blekastad dreiv i tjueårsbolken 1875-1895. Alle dei tre lærararane hadde gått på folkehøgskulen til Christopher Bruun i Sel, og friskulane vart drivne etter prinsipp sterkt påverka av grundtvigianismen og Bruuns idear. Det var dessutan eit tett hopehav mellom dei tre friskulelærarane og Bruuns folkehøgskule i same bygda.   Les mer …		Sjå òg Bibliografi: Gausdal kommune Arbeidsoppgåver   Kategoriar for Gausdal kommune Gausdal kommune Follebu ingen underkategorier Lillehammer museum Maihaugen   Andre artiklar Gausdal kommune Carl Edvard Fleischer Ivar Blekastad John Johansen Kjæsarud Magnhild Langseth Christian Larsen Røgeberg d.y. Olav Åsmundstad Jon Leikvam Gausdal Andreas Fuglesang Dircks Kristian Bernhard Leine Jon Gunnar Henriksen Ivar Bygg Blekastad Sigurd Fougner Ormtjernkampen nasjonalpark Sjur Fedje (1852–1933) Kristian Heimstad Nils Ole Karlsen Gausdal (Follebu) målestasjon Einar Bjørnson (1864–1942) Agnes Berle Vonheim folkehøgskole Dagny Fridrichsen Kittilbu Utmarksmuseum Gunhild Berge Hans Lauritz Graedler Johan Nygaard (1915–1995) Olstad skole (Gausdal) Berte Andersgaard Vis-Knut