Lier er en gard i Redalen i nåværende Gjøvik kommune. Garden omfattet i 2023 rundt 330 da fulldyrket mark, rundt 200 da innmarksbeite og 400 da produktiv skog, fordelt på sjølve gardseiendommen og to eiendommer som har fulgt garden over lenger tid: Enga av Bøvre ligger rett nord for Lier, og har fulgt garden iallfall sia 1886; Lierstykket av Enger er et skogstykke lenger opp i åsen, og har fulgt Lier iallfall sia 1838.Det meste av bygningsmassen på Lier er av nyere dato, men våningshuset er fra 1700-tallet, er SEFRAK-registrert og ble restaurert rundt 1970, ifølge Norske Gardsbruk. Ellers hadde garden per 1999 to kårbygninger bygd i 1968 og 1984, sommerfjøs fra 1943, redskapshus med gardsverksted og stall fra 1977, driftsbygning fra 1985 og garasje fra 1988.
Redalen brygge (Sveabrygga) er utgått fra gardens grunn, pakkhuset virker å være fradelt. Sveabrygga er registrert som kulturminne (ID 160983), ble høyst sannsynligvis bygd før 1875, og er et av de best bevarte bryggeanlegga i Gjøvik kommune. Det er ingen øvrige registrerte kulturminner på eiendommen.
Les mer …
 Storgata 1 (Østbyegården), oppført 1898 av fabrikkeier Anders Østbye. Foto: Mahlum Storgata er den historiske hovedgata i Gjøvik. Den strekker seg fra Jernbanetorvet i øst og løper gjennom bysentrum fra øst til vest før den skifter navn til Raufossvegen ved Brusveen.
Gata ble anlagt i 1855, som første etappe av den nye hovedvegen til Odnes. Alt før 1860 hadde de to handelsmennene H. B. Falk og H. Skattum etablert seg her (i henholdsvis Storgata 3 og 23). I disse to gårdene skulle gjennom fire generasjoner Gjøviks ledende handelshus ha tilhold. Plassen ved Falks gård, Falkehjørnet, ble regna som Gjøviks absolutte sentrum i flere tiår. Her kryssa Storgata Trondhjemsvegen. De øvrige tomtene i Storgata ble bebygd i tiåra fram til 1900, i hovedsak med enkle trehus. Gata ble hovedgata for handel, men her var det også flere kafeer, hoteller og håndverksbedrifter. Håndverkerne hadde verksted i bakgården og utsalg mot gata.
 Mobilstasjonen i Gullsmedsvingen (ukjent fotograf, ca. 1960?). Gata ble opprinnelig kalt Chausseen, da den som nevnt var en del av hovedvegen mot Odnes. Bl.a. i 1875-folketellinga sies det om gårdene her at de ligger «ved Chausseen». I 1901 vedtok bystyret Storgata som offisielt gatenavn.
Storgata går nesten snorrett og med liten stigning fra Jernbanetorvet fram til den såkalte Gullsmedsvingen. Her, i Storgata 33, holdt gullsmed Jens Evensen til fra 1860 til 1880. Herfra slynger gata seg oppover i terrenget. Den neste svingen, der Niels Ødegaards gate nå greiner av, ble før kalt Potetbusvingen etter potetbua på Holmen Brænderi.
Øverst i Storgata, ovafor det egentlige sentrum i Gjøvik, ble bydelen Briskebyen bygd opp i åra før 1865. De fleste husa i Briskebyen ble revet mellom 1960 og 1970. I denne perioden starta også ei sanering av den nedre delen av Storgata. Mange av de gjenværende gårdene, bl.a. Skattumsgården, strøk med i branner. På rivings- og branntomtene kom det opp moderne forretningsgårder. Les mer …
Midtre Mattisrud eller Borter-Mattisrud er et småbruk (boligeiendom?) i Gjøvik kommune. Det har i 2009 adresse Sveumvegen 93, gardsnummer 51, bruksnummer 20. Bruket eies nå av Øivind Hagen. Det ligger i området Mathisrud til Nygard (Gjøvik) - Dalborgskolonien.Det er blitt fortalt at bruket i tidligere tider het Bekkemellom, noe som sannsynligvis kommer av at det lå mellom to bekker. Piperbekken renner i dalsøkket vest for Borter-Mattisrud (Habodalen) og en liten bekk som renner i fra Mathisrudskogen rett mot Mathisrud og under vegen der videre mot nord.
Borter-Mathisrud har fra tidlig på 1900-tallet tilhørt familien Jemtland. Familien kom fra Østbybakken ved Landheimkrysset. Ingrid Jemtland Knapp forteller at hennes far, Ole Jemtland, ble født på Østbybakken i 1901, men at hans foreldre flyttet til Borter-Mattisrud før han begynte på skolen. Oles foreldre var Maurits Jemtland 1870 -1934 og Inga 1875 - 1959. Ole var deres eneste barn. Ifølge tinglysningsdokumentene i Hunn sogn kjøpte Maurits Jemtland Midtre Mattisrud 20. august 1908. Maurits tinglyste overdragelse av eiendommen til Ole Jemtland i 1920. Les mer …
 O.E. Skattums familiegrav på Hunn gravlund, Gjøvik. Foto fra 2016. (født 7. september 1929, død 21. juni 2011) var kjøpmann på Gjøvik. Sammen med søskenbarnet Ole Christian Skattum dreiv han fra 1961 familiefirmaet O.E. Skattum, en forretning som solgte jern-, interiør- og bygningsvarer. De to fetterne flytta virksomheten fra Trondhjemsvegen i Gjøvik sentrum til Kirkeby. I 1970 ble familiefirmaet gjort om til aksjeselskap med lik eierandel på de to familiene. Mens Ole Christian Skattum var disponent og daglig leder, var Ole Jacob styreformann. I 1983 ble firmaet delt, slik at Ole Jacob tok over eiendommen Valdresvegen 6, mens Ole Christian fortsatte drifta av O.E. Skattum. Les mer …
Inger og Solveigs sykkeltur i 1959: Sommeren 1959 hadde Solveig og jeg bestemt oss for å dra på skikkelig ferietur. Vi hadde spart litt av den beskjedne lønna vi fikk utbetalt som butikkmedarbeidere, slik at vi fikk råd til å betale det første avdraget på sykler. Vi gikk til Alb. Amundsens Sportsforretning i Storgata i Gjøvik, og spaserte ut med hver vår flunkende nye DBS-sykkel, Solveig med rød halvballongsykkel og jeg med blå. Vi hadde flere måneder foran oss med avbetalingskrav, men det skulle vi klare!
Turen startet 28. juli og målet var Stavern. Oppakningen var tung, tunge gammeldagse soveposer og hvitt pyramidetelt og klær for både sol og regn, pluss litt mat.
Turen gikk først opp den tunge Vardalsåsen og over til Randsfjorden. Ferja tok oss over til Vestsida og vi syklet vestsidevegen sørover. Første natta camperte vi ved Randsfjorden.
Neste natt var vi på en campingplass ved Tyrifjorden, Sundvollen, og tredje dag gikk ferden langs Tyrifjorden. Etter hvert nådde vi Drammen, her foreviget vi Bragernes kirke. Les mer …
 Paulsberg Foto: Ukjent (ca 1960) ( Stenslivegen 105, gnr. 51, bnr. 11) er et småbruk i grenda Dalborgskolonien i Gjøvik kommune (tidligere Vardal kommune inntil 1964). Ifølge 1957-utgaven av Norske Gardsbruk hadde Paulsberg 18 mål dyrka jord og 22 mål annet jordbruksareal. Nye arealoppgaver (2009) viser at bruket nå består av rundt 15 mål dyrka jord og 40 mål skog (skogen er i to teiger, bnr. 36 og 71). Arealøkningen skyldes kjøp av skog fra gården Mattisrud. Paulsberg ble et eget bruk i 1894. Før det var jorda en del av storgården Dalborgen som i 1894 bestod av to bruk, Øvre og Nedre Dalborgen. Fra 1894 og i noen år framover ble det skilt ut mange bruk og hus tomter i dette området som ble Dalborgskolonien og dette ble et relativt stabilt område med noe mindre utbygging de neste hundre åra fram til ca. 2000 da det er blitt satt i gang en større utbygging på feltet som kalles Skoglundfeltet. Les mer … | 
