 Johannes og kona Johanne Amundrustad (bilde i familiens eie). (født 18. januar 1841 i Vardal, død 29. januar 1920 i Østre Toten) var gardbruker i Nordlia, Østre Toten kommune. Han kjøpte i 1871 den mellomstore garden Amundrustad, som fortsatt er i slektas eie. Johannes Amundrustad var også snekker, sløydlærer og medlem av byggekomiteen for Nordlia kirke, innvia i 1901. Han vokste opp i nabobygda Vardal, som sønn av gardbruker Harald Olsen og Anna Johannesen. Da Johannes ble født, brukte foreldrene garden nedre Kolberg, men seinere kjøpte de nedre Gryte i Kirkebygda. Les mer …
Hasli var et småbruk i Gjøvik kommune. Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden Ås, med navnet Åsenga, men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt Hasli.
I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere ble jorda bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her. Pr. 2025 bygges boligområdet «Østby terrasse» i Hasli; husa er brent ned. Les mer …
 Apotekergården på Gjøvik i 2012. Lund bygde huset i 1862/63. Adolph Martin Lund (født 1820 i Farsund, død 1892 i Kristiania) var apoteker og lokalpolitiker. Lund var ordfører i Holmestrand i 1856 og i Gjøvik i tidsromma 1861-72 og 1875-89. Adolph Martin Lund, som var den nye mjøsbyens første ordfører, ble seinere formann i Den norske Apotekerforening. Lundsgate på Gjøvik er oppkalt etter han.
Lund ble født i Farsund, og var fra en kjent slekt av sjøfolk og kjøpmenn. Han tok i 1860 over bevillinga på Gjøvik apotek, etter at han i flere år hadde drevet som apoteker i Holmestrand. I 1861 ble han valgt til Gjøviks første ordfører. I de nitten åra Lund bodde i byen, satt han hele tida i formannskapet, hvorav seksten år som ordfører. Lund blir av journalisten og lokalhistorikeren Reidar Mollgard beskrevet som «en vidsynt og kunnskapsrik mann og en flink administrator, med sansen for de store linjene.» Les mer …
 Bakken med fengselet midt på bildet. Foto: Ca. 1900 (Norsk fengselsmuseum) er en bydel i Gjøvik, rett nord for bykjernen. Området har en noe løs geografisk avgrensing, men begyggelsen ligger i hovedsak til gatene Hovdevegen, Bassengvegen, Siggeruds gate, Bakkegata, Hans Mustads gate og Hunnsvegen. Bakken grenser i nord, ved Hovdetjernet, mot Kråkjordet. Området består stort sett av bolighus (både mindre bygårder og villaer), men har også to av byens sentrale institusjoner, nemlig skolen og fengselet. Også noen mindre kolonialforretninger og håndverksbedrifter har hatt tilhold på Bakken. Les mer …
Gjøvik tennisklubb (Gjøvik TK) ble stiftet 8. juni 1905. Klubben hadde opprinnelig navnet Gjøvik Lawn Tennisklubb. Stifterne var Anders Furu, Marie Topp, Louise Skonnord, O.N. Paulsen og Marcus Topp. Disse fem utgjorde også Gjøvik-klubbens første styre. Selv om Gjøvik tennisklubb først ble stiftet i 1905, virker det som om sporten hadde fått et visst innpass i byen allerede på slutten av 1800-tallet. Det knytter seg en god del usikkerhet til den tidligste fasen, men det framstår som om tennisen ble introdusert i byen av en gruppe engelske spesialhåndverkere ansatt ved Mustad-fabrikken. I forbindelse med Mustads satsing på produksjon av nål og fiskekroker for det nasjonale og internasjonale markedet importerte bedriften i 1880- og 90-åra en rekke engelske fagspesialister. De tok blant annet med seg kunnskap om binding av fiskefluer, som ble introdusert på det norske marked i 1889. Videre satte engelskmennene i gang produksjon av synåler på begynnelsen av 1890-åra. De fleste engelskmennene forlot byen etter noen få års opphold. Les mer …
 Siggeruds gate på Gjøvik. Anton Evensen Siggerud (født 1845 i Eidsvoll, død 30. oktober 1899 på Gjøvik) var stasjonsmester på jernbanens brygge på Gjøvik. I bydelen Bakken i Gjøvik ligger Siggeruds gate, en villagate som strekker seg over to kvartaler, sørover fra Hunnsvegen til Bassengvegen. Noen har kanskje spurt seg: «Hvem var denne Siggerud?»
Sommeren 2000 kom det inn til Opplandsarkivets avdeling i Gjøvik ei kasse med arkivsaker, usedvanlig skitten og støvete var den. Under restaureringsarbeider var den funnet på loftet i Haugomgården, Hunnsvegen 3. Da det meste av støvet var fjernet, viste det seg at kassa antagelig hadde stått på loftet i omtrent hundre år. Da medarbeiderne på arkivet leste noen av papirene, viste det seg at innholdet kunne fortelle noe om hvem Siggerud på gateskiltet var. Les mer … | 
