 Augusta Mjøen som ung. Bildet henger på Gjøvik gård. Ingeborg Augusta Mjøen (født 1834 på Oppdal, død 1924 på Gjøvik gård) var husfrue i over 60 år på Gjøvik gård. Hun ble gift med statsagronom/brukseier Niels Hansen (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på Haugsrud i Romedal før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant Jon Alfred Mjøen, Inga g. Volckmar, Alf Mjøen og Reidar Mjøen. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor.
Augusta var datter av lensmann Jon Mjøen og Helene Schøien og vokste opp på Oppdal. 15 år gammel fikk hun reise til fru Lindemanns privatskole, seinere kalt Meyers privatskole, i Davik i Nordfjord. Hun var der i ett år og fikk undervisning i blant annet regning, geografi og historie, før hun ble konfirmert høsten 1850. Så fikk hun ett og et halvt år i Christiania for «at gaa videre i Sprog og Musik», som hun sier det selv i sine erindringer. Hun fikk undervisning i fransk og tysk av professor Athmer og sang og piano av hans kone og svigerinne, forteller hun. I Christiania møtte hun igjen sin barndoms lekekamerat og slektning, Bjørnstjerne Bjørnson. Han var søskenbarn av hennes mor og de hadde vært ofte sammen som barn. I Christiania gikk de i teater og besøkte slektninger som tanta Maren Spindler og familien Nordraak, Bjørnsons familie. Da Augusta begeistret skrev til faren sin at hun ble invitert til å prøvelese for teaterdirektør Carl Borgaard, ble Christiania-oppholdet brått avsluttet. Faren var redd hun skulle gå til scenen. Les mer …
 Petter Lillebrænd. Foto: Studentene fra 1915 (1942) (født 16. august 1896 i Nord-Aurdal, død 3. januar 1987 i Gjøvik) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved Gjøvik høyere skole i 30 år (1922–1952), var rektor ved Gjøvik yrkesskole i tretten år (1952–1965) og representerte Venstre i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet. Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i felttoget 1940 og ga seinere ut boka I krig langs Begna i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok Fra borgerskole til videregående skole. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned. Les mer …
 Den digre vinkellåven på Helgerud var høsten 2009 under riving. Den eldste delen av denne raulåven ble bygd i 1874. Helgerud er en gard i Gjøvik kommune (gnr. 55, bnr. 1). Garden ligger helt sør i kommunen - tre kilometer sør for Gjøvik sentrum - og grenser mot Østre Toten. Fram til 1955, da grensa mellom Vardal og Gjøvik ble flytta, tilhørte garden Vardal kommune. Diplomer fra 1300-tallet viser at Helgerud i middelalderen lå i Fjells sokn i Toten prestegjeld.
I motsetning til mange andre garder i nærheten av Gjøvik by hadde Helgerud lange slektstradisjoner. Kristian Paulsen kjøpte eiendommen rundt 1820, og etterkommerne hans hadde den sammenhengende i 200 år, til den i 2020 ble solgt til forretningsmannen Terje Gjeisklid fra Jessheim.
Matrikkelgarden Helgerud tilsvarer noenlunde bnr. 1. Bruket Nereng (bnr. 4) er fradelt, mens både Nordre Helgerud (bnr. 2) og Øvereng (bnr. 3) er kjøpt tilbake til garden etter å ha vært egne bruk. Garden ligger i dagens planverk i såkalt LNF-sone, der videre utbygging normalt ikke godkjennes.
Ifølge Norske Gardsbruk hadde Helgerud i 1957 115 mål dyrka jord, 55 mål beite, 250 mål produktiv skau og 100 mål annen utmark. I 2009 er det dyrka arealet omtrent det samme, mens beitet er tilplanta med skau. Skauarealet er nå ca. 600 mål, hvorav en parsell ligger sør for Skumsjøen. Les mer …
| 
