 Sandsgården under oppussing i 2012. Foto: Heidi Froknestad Sandsgården er en bygård i Gjøvik, på hjørnet mellom Strandgata og Niels Ødegaards gate. Gården ble oppført ca. 1900, som en kombinert forretnings- og leiegård. Navnet er etter kjøpmann Martinius Sand, som kjøpte gården i september 1913. I nyere tid har bygningen også gått under navnet Madslangrudgården, etter familien som kjøpte gården i 1936, og som eide den i mange år.
Sandsgårdens byggherre var kaptein og seinere stortingsmann Alf Mjøen, eieren av Gjøvik gård (Ner-Gjøvik). Mjøen dreiv på denne tida omfattende byggevirksomhet, og solgte både tomter og ferdige hus. Sandsgården ble bygd på Ner-Gjøviks grunn. Gården ble tegna i 1898 av Hjørdis Grøntoft, som var en av Norges første kvinnelige arkitekter. Les mer …
 Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet). ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av Vardal, med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. Dette første meieriet lå i Hunnsvegen, men i 1953 åpna Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Der lå meieriet til det ble nedlagt i 1999. På meieritomta på Vikodden ligger nå boligsameiet Mjøstunet.
Det første meieriet
De bygde først et enkelt meieri på vestsida av Hunnsvegen, med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet på Gjøvik og i Hunndalen økte kraftig på slutten av 1800-tallet, ble det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde i 1891 et større meieri på andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved Vardal Meieri, i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten Redalen Meieri.
Konkurranse
På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og Gaupen i Ringsaker prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna reviret sitt. Les mer …
Gjøvik Kalkfabrik (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved Vestre Totenveg i gamle Vardal kommune, om lag fire kilometer sørvest for Gjøvik by. Fabrikken var i drift fra 1897 til 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden Østbys grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående». Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører Adolf Skattum, vognfabrikant Hans H. Lingjerde og gardbruker Ole Østby. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Mye av kalken ble kjørt til Hunndalen. Bedriftens største kunde var nemlig Toten Cellulose. Av en daglig produksjon på 140 hektoliter kalk gikk hele 100 hektoliter dit. For å lette transporten til Toten Cellulose bygde fabrikken i 1902 for egen regning den tre kilometer lange Kalkvegen. Les mer …
 Niels Ødegaard, Gjøvik-ordføreren som ga navn til begrepet ødegaardismen Foto: Ukjent fotograf Ødegaardismen er navnet på den økonomiske politikken som Arbeiderpartiet på Gjøvik førte i perioden 1927-1940. Betegnelsen er etter Niels Ødegaard, som satt som ordfører i hele dette tidsrommet. Kommunen støtta industribedrifter som trua med nedleggelse, i tillegg til at de hjalp til med å nystarte bedrifter som alt hadde gått konkurs. Målet var hele tida å skape arbeidsplasser for å sikre inntektene til kommunen og arbeidsfolk på Gjøvik. De bedriftene som i første rekke fikk kommunal støtte, var Gjøvik støperi (1927), Gjøvik Bruk (1929) og Hunton (1933). I 1937 var Gjøvik kommune dessuten delaktig under etableringa av den nye Gjøvik Skifabrikk.
Støttepolitikken på Gjøvik skjedde i form av leveringsgarantier, lån til drifts- og startkapital, bevilgninger ved akutt pengemangel og aksjetegning. I alle tilfelle overlot kommunen drifta og den daglige ledelsen til det private næringslivet. Siktemålet med politikken var altså ikke å «kollektivisere» bedriftene. Kommunisten Arvid G. Hansen skal ha funnet på begrepet ødegaardisme. Hansen kritiserte politikken for å ha preg av klassesamarbeid, fordi støtta gikk til private bedrifter og utvikla seg til et nært samarbeid mellom kommunen og private næringsdrivende. Les mer …
 Stensli (sett fra vest) Foto: Solveig Grønnerud, 1976 (også skrevet Stensli), Stenslivegen 112, gårdsnummer 51, bruksnummer 10 og 16, er et småbruk i grenda Dalborgskolonien i Gjøvik kommune (tidligere Vardal kommune inntil 1964). Ifølge 1957-utgaven av Norske Gardsbruk hadde Stensli 30 mål dyrka jord og 25 mål annet jordbruksareal. Nye arealoppgaver (2009) viser at bruket nå består av rundt 40 mål dyrka jord og 18 mål skog. I desember kan en kjøpe juletre og juledekorasjoner fra det gamle våningshuset på Stensli, som ca. 1995 ble flyttet noen meter og satt opp på en ny grunnmur. Les mer … | 
