Peter Gustav Blom (født 27. mai 1828 i Drammen, død 21. september 1912 i Gjøvik) var teolog og lokalpolitiker. I Valle i Setesdal var han både sokneprest og ordfører. I Vardal ved Gjøvik var han sokneprest fra 1880 til 1910, og mellom 1900 og 1910 var Blom også prost i Toten prosti. Blom var sønn av skipskaptein Jens Ludvig Blom og Martine, f. Holthe. Etter å ha vært elev ved Strømsø borgerskole og Drammens lærde skole ble han i 1840 sendt til oppdragelsesinstituttet i Christiansfeld i Slesvig. Examen artium tok Blom i 1848; han bodde da hos sin onkel, byfogd Blom, på Kongsberg. I 1854 tok han teologisk embetseksamen, trass i at faren da hadde dårlig økonomi. Blom måtte sjøl sørge for å finansiere mesteparten av studiene sine, ved å gi privattimer i språk og musikk. Les mer …
 Johannes og kona Johanne Amundrustad (bilde i familiens eie). (født 18. januar 1841 i Vardal, død 29. januar 1920 i Østre Toten) var gardbruker i Nordlia, Østre Toten kommune. Han kjøpte i 1871 den mellomstore garden Amundrustad, som fortsatt er i slektas eie. Johannes Amundrustad var også snekker, sløydlærer og medlem av byggekomiteen for Nordlia kirke, innvia i 1901. Han vokste opp i nabobygda Vardal, som sønn av gardbruker Harald Olsen og Anna Johannesen. Da Johannes ble født, brukte foreldrene garden nedre Kolberg, men seinere kjøpte de nedre Gryte i Kirkebygda. Les mer …
 Postkort med Gamle Blomhaug skole i Hunndalen, der Hole var lærar. Familien budde òg på skulen. På biletet kan vi dessutan sjå litt av hagen han var så glad i. (fødd 26. februar 1878 i Sunnylven, død 1940) var lærar, kordirigent og aktiv fråhaldsmann. Frå 1899 til 1939 var Hole lærar i Hunndalen ved Gjøvik. Han var òg forretningsførar for Vardal likningsvesen i fire år og formann/forretningsførar for provianteringsrådet i eitt år. Hole er ikkje minst kjend for å ha samla gamle folkeviser og folkemusikk frå Vardal. Agmund Holes veg i Hunndalen er oppattkalla etter han. Les mer …
 Sandsgården under oppussing i 2012. Foto: Heidi Froknestad Sandsgården er en bygård i Gjøvik, på hjørnet mellom Strandgata og Niels Ødegaards gate. Gården ble oppført ca. 1900, som en kombinert forretnings- og leiegård. Navnet er etter kjøpmann Martinius Sand, som kjøpte gården i september 1913. I nyere tid har bygningen også gått under navnet Madslangrudgården, etter familien som kjøpte gården i 1936, og som eide den i mange år.
Sandsgårdens byggherre var kaptein og seinere stortingsmann Alf Mjøen, eieren av Gjøvik gård (Ner-Gjøvik). Mjøen dreiv på denne tida omfattende byggevirksomhet, og solgte både tomter og ferdige hus. Sandsgården ble bygd på Ner-Gjøviks grunn. Gården ble tegna i 1898 av Hjørdis Grøntoft, som var en av Norges første kvinnelige arkitekter. Les mer …
 Slik framstår rådhuset fra sørøst. ligger på Kauffeldts plass i Gjøvik sentrum, helt inntil Hunnselva. Bygningen, som er tegna av Jan Håvar Korshavn, ble tatt i bruk i 1980. Den kommunale administrasjonen flytta da fra Gjøviks gamle rådhus i Øvre Torvgate. Gjøvik bibliotek fikk samtidig lokaler i en egen fløy tilknytta rådhuset.Korshavn la vekt på å bruke kvalitetsmaterialer i fasadene, ikke minst for å få lavest mulig vedlikeholdskostnader. Korshavn og ei gruppe gjøvikensere reiste derfor til Carara i Nord-Italia for å ta ut hvit granitt. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og mente de ikke skulle være større enn tommelfingeren hans. Eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn»! Les mer … | 
