Forside:Gjøvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Gjøvik»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Gjøvik kommune
0502 Gjovik komm.png
Gjøvik er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden.

Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal. I både 1921 og 1955 hadde det opprinnelige kjøpstadsområdet blitt utvida med større arealer fra Vardal.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Harald Jansen.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1932 (1957)

Harald Jansen (født 1. mai 1911 i Lærdal, død 25. oktober 1990 i Gjøvik) var jurist. Han er mest kjent som Gjøviks rådmann gjennom 25 år, fra 1957 til 1982. Jansen vokste opp i Sogn, der han tidlig kom med i Arbeiderbevegelsen. Ei tid var han sekretær i Sogn og Fjordane Arbeiderparti. Han tok examen artium i 1932, og begynte samme år å studere jus ved siden av lønna arbeid, blant annet som lærer ved en folkehøgskole. Han tok en laudabel juridisk embetseksamen i 1942. I 1943 ble han dommerfullmektig ved Bamble sorenskriverembete.

Jansen kom til Kommunaldepartementet som sekretær i 1945, en posisjon han hadde til 1948. Fra 1949 til 1953 vikarierte han som rådmann i Hamar kommune, da Sigurd Pedersen satt på Stortinget. I Jansens rådmannstid vedtok bystyret i Hamar å kløyve rådmannsstillinga i to, i ei finansrådmanns- og ei teknisk rådmannsstilling. Men Sigurd Pedersen var misfornøyd med dette, og fikk omgjort vedtaket. Da han kom tilbake i rådmannsjobben, søkte Jansen seg bort. Han fikk jobb som generalsekretær i Norges By- og Herredsforbund.   Les mer …

Carl Crøger.
Foto: Ukjent. Faksimile fra Bilen i Ottadalen 30 år.(1950)

Carl Crøger (født 13. mars 1872 i Fitjar, død 27. januar 1954 i Oslo) var veiingeniør.

Han var sønn av sogneprest J. C. T. Crøger og Johanne Marie f. Heidenreich. Etter Trondhjems tekniske læreanstalt i 1891 tok han også Technische Hochschule Dresden i 1895.

Etterpå ble Crøger ansatt i Statens vegvesen. I 1895 ble han assisterende ingeniør i Oppland (Kristians amt). I 1900 bodde han med familie i Gjøvik. I 1900 ble han forfremmet til avdelingsingeniør, og flytta til Røykenvik, Brandbu kommuneHadeland. Fra 1916 til pensjonsalder i 1942 var han overingeniør, og bodde i Lillehammer.   Les mer …

Fra Nationen 12. mars 1959.
Haavald Schjerven (født 13. mars 1899 i Lardal, død 29. januar 1960 i Vardal) var ingeniør og høyrepolitiker. Han er kjent både som byggeleder for flere kraftverk, som disponent for Vardal Pappfabrikk 1928–1949 og som kortvarig investor i Hunton Bruk. Han var sønn av gårdbrukerparet Ole Schjerven (1846–1916) og Anne Sofie f. Thisted (1857–1935); slekta hadde lange røtter i Lardal. Han var også yngre bror av stortingsmann i fem perioder, Nils Jacob Schjerven.   Les mer …

Gjøvik kirke, som Aschenbach satte opp i 1881/1882.
Foto: Jensens
(2008)
Johan Carl Christoph Aschenbach (født 1833 i Schwartsburg-Rudolfstadt i Tyskland, død 10. april 1909), ofte bare J.C.C. Aschenbach, var byggmester. Han satte opp flere større bygg på Opplanda, blant annet Gjøvik kirke. Aschenbach kom opprinnelig fra byen Ringleben i fyrstedømmet Schwartsburg-Rudolfstadt, som er en del av den nåværende forbundsstaten Thüringen. Seinest i 1863 kom han til Norge; 13. februar 1863 ble han tildelt borgerskap i den nyanlagte kjøpstaden Gjøvik. De følgende åra var han bosatt flere steder på Østlandet, blant annet på Lillehammer og Hamar. I 1868 registrerte presten i Drammen i kirkeboka at Aschenbach hadde flytta til Bragernes fra Hamar.   Les mer …

Elever og lærere ved Bjugstad skole i 1931, året før nedleggelsen.
Foto: Mjøsmuseet

Bjugstad skole er en nedlagt folkeskole i Gjøvik kommune, i grenda Skansen i gamle Vardal kommune. Kretsen ble oppretta i 1860, og de første åra ble det leid lokaler på garden Midtre Bjugstad. På denne tida hadde kretsene Aandalen og Bjugstad felles lærer.

Kommunen kjøpte i 1878 bruket Kalstuen, og dette ble ombygd til skolegard. Jordvegen var stor nok til å fø tre-fire kyr. Slik skikken var på landsbygda, bodde læreren på skolen og brukte skolejorda. Lærer i perioden 1886-1897 var Halvor Fosmark, som seinere ble ordfører i Vardal.   Les mer …

Hovedinngangen på CC Gjøvik sett fra parkeringsplassen ved mjøsstranda.
Foto: CC Gjøvik (2007)
CC Gjøvik er et kjøpesenter på MjøsstrandaGjøvik, rett nord for sentrum. Senteret ligger mellom Strandgata og Lillehammervegen. Handlesenteret åpna 10. mars 1986, under navnet CC Mart'n. Senteret ble bygd på Gjøvik Bruks tomt, til dels på fyllinger i Mjøsa. Den første tida besto senteret av ca. 30 forretninger på et areal på 12 000 kvm. Bak butikkomplekset sto Gjøvik Bruk og familien Hage, som fra før hadde kjøpesenteret CC Mart'n på Hamar. Brukets disponent, Erling Teigen, var initiativtaker. Seinere utvidelser har gjort CC til et av de største kjøpesentrene i Innlandet.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Gjøvik kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler