Johannes Volkmann. Foto: Totens bygdebok 1 (1952)
Johannes Volkmann (født 24. juni 1833 i Mecklenburg, død 23. juli 1924 i Østre Toten) var murer. Han kom opprinnelig fra Tyskland, men slo seg ned på Gjøvik rundt 1860. Fra slutten av 1870-tallet bodde han i Østlia, Østre Toten kommune. Volkmann satte opp mange store teglsteinsbygg på Opplanda, blant annet flere fabrikkanlegg. Volkmann dreiv altså i stor skala, og skal ha hatt opptil 50-60 mann i arbeid. En av de store fabrikkbygningene som Volkmann førte opp, melkefabrikken på Kapp i Østre Toten, sto ferdig rundt 1890. Les mer …
Den digre vinkellåven på Helgerud var høsten 2009 under riving. Den eldste delen av denne raulåven ble bygd i 1874.
Helgerud er en gard i Gjøvik kommune (gnr. 55, bnr. 1). Garden ligger helt sør i kommunen - tre kilometer sør for Gjøvik sentrum - og grenser mot Østre Toten. Fram til 1955, da grensa mellom Vardal og Gjøvik ble flytta, tilhørte garden Vardal kommune. Diplomer fra 1300-tallet viser at Helgerud i middelalderen lå i Fjells sokn i Toten prestegjeld.
I motsetning til mange andre garder i nærheten av Gjøvik by hadde Helgerud lange slektstradisjoner. Kristian Paulsen kjøpte eiendommen rundt 1820, og etterkommerne hans hadde den sammenhengende i 200 år, til den i 2020 ble solgt til forretningsmannen Terje Gjeisklid fra Jessheim.
Matrikkelgarden Helgerud tilsvarer noenlunde bnr. 1. Bruket Nereng (bnr. 4) er fradelt, mens både Nordre Helgerud (bnr. 2) og Øvereng (bnr. 3) er kjøpt tilbake til garden etter å ha vært egne bruk. Garden ligger i dagens planverk i såkalt LNF-sone, der videre utbygging normalt ikke godkjennes.
Ifølge Norske Gardsbruk hadde Helgerud i 1957 115 mål dyrka jord, 55 mål beite, 250 mål produktiv skau og 100 mål annen utmark. I 2009 er det dyrka arealet omtrent det samme, mens beitet er tilplanta med skau. Skauarealet er nå ca. 600 mål, hvorav en parsell ligger sør for Skumsjøen. Les mer …
Hans Mustad (født 26. januar 1837 på Skikkelstad i Vardal, død 27. februar 1918 i Kristiania) var i sin samtid en av Norges største fabrikkeiere.
Mustad var sønn av fabrikkeier, lensmann og stortingsmann Ole Mustad (1810–84) og Anne Marie f. Skikkelstad (1816–90). Han vokste opp på garden Brusveen i Vardal, like utenfor den seinere kjøstaden Gjøvik. Mustad var gift to ganger. I 1869 inngikk han ekteskap med Clara Laurentse Marie Henriette Hovind (1848–1871) fra Kristiansund (?), datter av overtollbetjent Ole Larsen Hovind (1811–83) og Bertha Katharine Sørensen. Etter hennes død ble han i 1872 gift i Kristiania med Marie Bernhardine Heyerdahl (1844–1922), datter av sogneprest Halvor Christian Heyerdahl (1801–78) og Birgine Matthea Frederichsen (1808–1875).
Ole Mustad hadde i 1843 tatt over spiker- og ståltrådfabrikken som svigerfaren Hans Skikkelstad etablerte på Brusveen i 1832. Da Hans Mustad kom inn i firmaet i 1857, hadde faren gjort flere store utvidelser og gjort foretaket til en mellomstor norsk industribedrift. Les mer …
Gjøvik Kalkfabrik (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved Vestre Totenveg i gamle Vardal kommune, om lag fire kilometer sørvest for Gjøvik by. Fabrikken var i drift fra 1897 til 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden Østbys grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående». Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører Adolf Skattum, vognfabrikant Hans H. Lingjerde og gardbruker Ole Østby. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Mye av kalken ble kjørt til Hunndalen. Bedriftens største kunde var nemlig Toten Cellulose. Av en daglig produksjon på 140 hektoliter kalk gikk hele 100 hektoliter dit. For å lette transporten til Toten Cellulose bygde fabrikken i 1902 for egen regning den tre kilometer lange Kalkvegen. Les mer …
|