 «Paa Snertingdal prestegaard 1918». Kapellan Bjerkeseth på motorsykkelen han brukte i Snertingdalen. I sidevogna sitter familiemedlemmer. Bak er kona med barna Erik og Marie. Foto: Privat. (født 14. mars 1880 i Øre herred på Nordmøre, død 1969) var prest. Han virka på Karlsøy i Troms og flere steder på Østlandet, blant annet i Snertingdalen, Modum og Skedsmo. Bjerkeseth var også en ivrig fotograf. Bjerkeseth var født i Øre, i nåværende Gjemnes kommune, som sønn av gardbruker Erik Bjerkeseth og Kari f. Istad. Han studerte først ved lærerskolen i Levanger; i folketellinga for 1900 er han titulert som «Seminarist». Seinere gikk han middelskolen og gymnaset på Hauges Minde i Kristiania, før begynte han å lese teologi ved universitetet. Våren 1909 tok han embetseksamen med karakteren «Kan vel faa laud». Les mer …
Hasli var et småbruk i Gjøvik kommune. Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden Ås, med navnet Åsenga, men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt Hasli.
I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere ble jorda bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her. Pr. 2025 bygges boligområdet «Østby terrasse» i Hasli; husa er brent ned. Les mer …
 Foto: N. Westby-Knutsen/Mjøsmuseet. er et industrikonsern som ble etablert i 1832 av Hans Skikkelstad. Han bygde opp i 1832 Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik på Brusveen i Vardal, like ved den seinere kjøpstaden Gjøvik. Under etterkommerne Ole og Hans Mustad ble bedriften en av landets største, ikke minst gjennom sine tidlige utenlandsetableringer. Mustad bygde fra 1890-tallet opp fabrikker utenlands, og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker.
Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling. Les mer …
 Siggeruds gate på Gjøvik. Anton Evensen Siggerud (født 1845 i Eidsvoll, død 30. oktober 1899 på Gjøvik) var stasjonsmester på jernbanens brygge på Gjøvik. I bydelen Bakken i Gjøvik ligger Siggeruds gate, en villagate som strekker seg over to kvartaler, sørover fra Hunnsvegen til Bassengvegen. Noen har kanskje spurt seg: «Hvem var denne Siggerud?»
Sommeren 2000 kom det inn til Opplandsarkivets avdeling i Gjøvik ei kasse med arkivsaker, usedvanlig skitten og støvete var den. Under restaureringsarbeider var den funnet på loftet i Haugomgården, Hunnsvegen 3. Da det meste av støvet var fjernet, viste det seg at kassa antagelig hadde stått på loftet i omtrent hundre år. Da medarbeiderne på arkivet leste noen av papirene, viste det seg at innholdet kunne fortelle noe om hvem Siggerud på gateskiltet var. Les mer …
 Paulsberg Foto: Ukjent (ca 1960) ( Stenslivegen 105, gnr. 51, bnr. 11) er et småbruk i grenda Dalborgskolonien i Gjøvik kommune (tidligere Vardal kommune inntil 1964). Ifølge 1957-utgaven av Norske Gardsbruk hadde Paulsberg 18 mål dyrka jord og 22 mål annet jordbruksareal. Nye arealoppgaver (2009) viser at bruket nå består av rundt 15 mål dyrka jord og 40 mål skog (skogen er i to teiger, bnr. 36 og 71). Arealøkningen skyldes kjøp av skog fra gården Mattisrud. Paulsberg ble et eget bruk i 1894. Før det var jorda en del av storgården Dalborgen som i 1894 bestod av to bruk, Øvre og Nedre Dalborgen. Fra 1894 og i noen år framover ble det skilt ut mange bruk og hus tomter i dette området som ble Dalborgskolonien og dette ble et relativt stabilt område med noe mindre utbygging de neste hundre åra fram til ca. 2000 da det er blitt satt i gang en større utbygging på feltet som kalles Skoglundfeltet. Les mer … | 
