Peter Gustav Blom (født 27. mai 1828 i Drammen, død 21. september 1912 i Gjøvik) var teolog og lokalpolitiker. I Valle i Setesdal var han både sokneprest og ordfører. I Vardal ved Gjøvik var han sokneprest fra 1880 til 1910, og mellom 1900 og 1910 var Blom også prost i Toten prosti. Blom var sønn av skipskaptein Jens Ludvig Blom og Martine, f. Holthe. Etter å ha vært elev ved Strømsø borgerskole og Drammens lærde skole ble han i 1840 sendt til oppdragelsesinstituttet i Christiansfeld i Slesvig. Examen artium tok Blom i 1848; han bodde da hos sin onkel, byfogd Blom, på Kongsberg. I 1854 tok han teologisk embetseksamen, trass i at faren da hadde dårlig økonomi. Blom måtte sjøl sørge for å finansiere mesteparten av studiene sine, ved å gi privattimer i språk og musikk. Les mer …
 Gjøvik kirke, som Aschenbach satte opp i 1881/1882. Foto: Jensens (2008) (født 1833 i Schwartsburg-Rudolfstadt i Tyskland, død 10. april 1909), ofte bare J.C.C. Aschenbach, var byggmester. Han satte opp flere større bygg på Opplanda, blant annet Gjøvik kirke. Aschenbach kom opprinnelig fra byen Ringleben i fyrstedømmet Schwartsburg-Rudolfstadt, som er en del av den nåværende forbundsstaten Thüringen. Seinest i 1863 kom han til Norge; 13. februar 1863 ble han tildelt borgerskap i den nyanlagte kjøpstaden Gjøvik. De følgende åra var han bosatt flere steder på Østlandet, blant annet på Lillehammer og Hamar. I 1868 registrerte presten i Drammen i kirkeboka at Aschenbach hadde flytta til Bragernes fra Hamar. Les mer …
 Sandsgården under oppussing i 2012. Foto: Heidi Froknestad Sandsgården er en bygård i Gjøvik, på hjørnet mellom Strandgata og Niels Ødegaards gate. Gården ble oppført ca. 1900, som en kombinert forretnings- og leiegård. Navnet er etter kjøpmann Martinius Sand, som kjøpte gården i september 1913. I nyere tid har bygningen også gått under navnet Madslangrudgården, etter familien som kjøpte gården i 1936, og som eide den i mange år.
Sandsgårdens byggherre var kaptein og seinere stortingsmann Alf Mjøen, eieren av Gjøvik gård (Ner-Gjøvik). Mjøen dreiv på denne tida omfattende byggevirksomhet, og solgte både tomter og ferdige hus. Sandsgården ble bygd på Ner-Gjøviks grunn. Gården ble tegna i 1898 av Hjørdis Grøntoft, som var en av Norges første kvinnelige arkitekter. Les mer …
 Slik framstår rådhuset fra sørøst. ligger på Kauffeldts plass i Gjøvik sentrum, helt inntil Hunnselva. Bygningen, som er tegna av Jan Håvar Korshavn, ble tatt i bruk i 1980. Den kommunale administrasjonen flytta da fra Gjøviks gamle rådhus i Øvre Torvgate. Gjøvik bibliotek fikk samtidig lokaler i en egen fløy tilknytta rådhuset.Korshavn la vekt på å bruke kvalitetsmaterialer i fasadene, ikke minst for å få lavest mulig vedlikeholdskostnader. Korshavn og ei gruppe gjøvikensere reiste derfor til Carara i Nord-Italia for å ta ut hvit granitt. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og mente de ikke skulle være større enn tommelfingeren hans. Eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn»! Les mer …
 Staben i Oplandsposten, fotografert utafor avisas lokaler 1930 eller 1931. var ei avis som kom ut på Gjøvik fra 2. juni 1930 til 19. juni 1931. Bladet var et konservativt organ, som Høyre-mannen Sigbjørn Mustad sto bak. Avisa ble starta opp i forbindelse med stortingsvalget i 1930. Mustad ble seinere, fra 1936 til 1945, stortingsmann. Oplandsposten kom også ut som ei rein valgavis ved noen av de seinere valgene på 1930-tallet. En av de mest kjente pressemennene i Gjøviks historie, Leif Blichfeldt, starta sin karriere som journalist i Oplandsposten, men han slutta før avisa gikk inn. Les mer …
| 
