Forside:Gjøvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Gjøvik kommune
0502 Gjovik komm.png
Gjøvik er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden.

Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal. I både 1921 og 1955 hadde det opprinnelige kjøpstadsområdet blitt utvida med større arealer fra Vardal.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Adolf Houg.
Foto: Mollgards Gjøvik-historie (1960)
Adolf Houg (født 27. september 1867 på Nes på Hedmarken, død 14. november 1931 i Gjøvik) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik. Han var mjøsbyens ordfører i 1906. En byste av Houg ble reist ved Gjøvik skole i 1953. Adolf Hougs veg ligger i bydelen Kirkeby.Han ble født på garden Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og Marie f. Pettersen. Fra 1880 til 1885 gikk han på Hamar offentlige høiere almenskole, og tok artium på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i Kristiania på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i Den frisindede studenterforening, til dels også i Studentersamfundet.   Les mer …

Borgny Valvatne.
Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1923 (1950)

Borgny Valvatne (født 3. desember 1901 i Stor-Elvdal, død 17. juli 1992 i Tromsø) var lærer.

Hun var født Borgny Kvisli som datter av skolestyrer Knut Kvisli (1869–) og Petra f. Olsen (1864–1947). Etter eksamen artium ved engelsklinja på Voss landsgymnas i 1923 tok hun «Industriskolens lærerinnekurs» i 1924 Stord lærarskule i 1925. Hun begynte som lærer i Røros landsogn i 1926, og jobbet så på Markeng skole i Snertingdal fra 1928 til 1934. I denne jord- og skogbrukskommunen ledet hun ungdomslaget og sanitetsforeninga.   Les mer …

Gjøvik bibliotek i juni 2011, da prosjektet Hele Gjøvik leser ble lansert. Borggården var pyntet til fest.

Gjøvik bibliotek har vært kommunalt bibliotek siden 1912. Folkebiblioteket er en videreføring av Arbeidersamfundets bibliotek som startet sin virksomhet i 1875. Gjøvik bibliotek ble i 1947 tildelt rollen som sentralbibliotek for fylket, og fra 1973 har Oppland fylkesbibliotek vært en fylkeskommunal institusjon samlokalisert med Gjøvik bibliotek. I 2013 ble Gjøvik bibliotek og litteraturhus det offisielle navnet. I 2022 ble biblioteket meråpent.

Biblioteket har gjennom sin historie byttet lokaler flere ganger. I 1927 flyttet det fra Arbeidersamfundet til 3.etasje i Gjøvik rådhus, i krysset Øvre Torvgate/Hunnsvegen. I 1951 ble biblioteket flyttet ned i underetasjen i rådhuset med inngang fra gatenivå, og i 1961 flyttet det inn ved siden av kinoens lokaler i tilknytning til Strand Hotel. Siden 1980 har Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek hatt lokaler i byens nye rådhus.   Les mer …

Hovedinngangen på CC Gjøvik sett fra parkeringsplassen ved mjøsstranda.
Foto: CC Gjøvik (2007)
CC Gjøvik er et kjøpesenter på MjøsstrandaGjøvik, rett nord for sentrum. Senteret ligger mellom Strandgata og Lillehammervegen. Handlesenteret åpna 10. mars 1986, under navnet CC Mart'n. Senteret ble bygd på Gjøvik Bruks tomt, til dels på fyllinger i Mjøsa. Den første tida besto senteret av ca. 30 forretninger på et areal på 12 000 kvm. Bak butikkomplekset sto Gjøvik Bruk og familien Hage, som fra før hadde kjøpesenteret CC Mart'n på Hamar. Brukets disponent, Erling Teigen, var initiativtaker. Seinere utvidelser har gjort CC til et av de største kjøpesentrene i Innlandet.   Les mer …

Johan Fredrik Voss
Johan Fredrik Voss (fødd i Haus ved Bergen 29. juli 1883, død 18. august 1966) var skulemann og nynorskforkjempar. Han var ein sentral person for målrørsla i akademiske krinsar, mellom anna som leiar i Studentmållaget og hovudmann bak Pønskarlaget ved Universitetet i Kristiania. Yrkesgjerninga og samfunnsinnsatsen hans kom særskilt landsgymnasa til gode. Landsgymnas var ei viktig fanesak for målfolket. Voss starta på privat basis det fyrste av desse i Volda. Han var sidan lektor ved Voss offentlege landsgymnas og rektor ved Eidsvoll offentlege landsgymnas. Som rektor på Eidsvoll 1922-1945 var han ein dugande skuleleiar, men også omstridd. Det siste hang både saman med hans kompromisslause standpunkt i målsaka og med hans politiske haldningar. Under krigen gjekk han inn i NS og hadde fleire viktige verv særleg lokalt, men også i fylket og til dels i kulturpolitikken på nasjonal basis. Han vart avsett som rektor i 1945 og dømt for landssvik.   Les mer …

Paulsberg-Sykkeltur-forsidebilde.jpg
Inger og Solveigs sykkeltur i 1959: Sommeren 1959 hadde Solveig og jeg bestemt oss for å dra på skikkelig ferietur. Vi hadde spart litt av den beskjedne lønna vi fikk utbetalt som butikkmedarbeidere, slik at vi fikk råd til å betale det første avdraget på sykler. Vi gikk til Alb. Amundsens Sportsforretning i Storgata i Gjøvik, og spaserte ut med hver vår flunkende nye DBS-sykkel, Solveig med rød halvballongsykkel og jeg med blå. Vi hadde flere måneder foran oss med avbetalingskrav, men det skulle vi klare!

Turen startet 28. juli og målet var Stavern. Oppakningen var tung, tunge gammeldagse soveposer og hvitt pyramidetelt og klær for både sol og regn, pluss litt mat.

Turen gikk først opp den tunge Vardalsåsen og over til Randsfjorden. Ferja tok oss over til Vestsida og vi syklet vestsidevegen sørover. Første natta camperte vi ved Randsfjorden.

Neste natt var vi på en campingplass ved Tyrifjorden, Sundvollen, og tredje dag gikk ferden langs Tyrifjorden. Etter hvert nådde vi Drammen, her foreviget vi Bragernes kirke.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Gjøvik kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler