Forside:Gran kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Gran kommune
0534 Gran komm.png
Gran kommune er en kommune på Hadeland i Innlandet fylke. Gran kommune grenser mot Søndre Land og Vestre Toten i nord, Hurdal og Nannestad i øst, Lunner og Jevnaker i sør og Ringerike i vest. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1962, da Brandbu ble slått sammen med Gran.

Handels- og skolesenteret er Gran, også kalt Vassenden, og dette har i etterkrigstida også blitt regionsenter for mesteparten av Hadeland. Gran rådhus ligger imidlertid på Jaren, ca. fire kilometer lenger nord.

Kommunen er spesielt kjent for Søsterkirkene på Gran, to middelalderkirker som ligger side ved side på Granavollen nordvest for kommunens sentrum. Granavollen er et sted med høy kulturhistorisk verdi, blant annet Granavollen gjestgiveri med røtter tilbake til 1600-tallet og Gran prestegård med Steinhuset - sistnevnte antakelig jevngammelt med Søsterkirkene. På presteenkesetet Sjo, også på Granavollen, døde dikteren Aasmund Olavsson Vinje i 1870.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Museets inngang.
Foto: Anders Einar Hilden

Hadeland Folkemuseum er et friluftsmuseum i Gran kommuneHadeland. Det ligger på Tingelstadhøgda, i et vakkert kulturlandskap. Museet ble stifta i 1913 som regionalt museum for Hadeland, og er et av landets eldste friluftsmuseer. I 2004 ble det en del av Randsfjordmuseet.

Friluftsmuseet har i overkant av tretti bygninger fra området. De fleste er fra 1700- og 1800-tallet, og er innredet. Blant annet finner man en husmannsplass, et gardstun fra ca 1850, en bekkekvern, et fargeri, flere hovedbygninger fra gårder, et snekkerverksted, et mekanisk verksted og et veveri. Det er også permanente utstillinger og interiører fra 1950- og 1960-tallet. Magasinhallen er et åpent gjenstandsmagasin. På sommeren er det skiftende utstillinger i Arkivbygningen.   Les mer …

Carl Crøger.
Foto: Ukjent. Faksimile fra Bilen i Ottadalen 30 år.(1950)

Carl Crøger (født 13. mars 1872 i Fitjar, død 27. januar 1954 i Oslo) var veiingeniør.

Han var sønn av sogneprest J. C. T. Crøger og Johanne Marie f. Heidenreich. Etter Trondhjems tekniske læreanstalt i 1891 tok han også Technische Hochschule Dresden i 1895.

Etterpå ble Crøger ansatt i Statens vegvesen. I 1895 ble han assisterende ingeniør i Oppland (Kristians amt). I 1900 bodde han med familie i Gjøvik. I 1900 ble han forfremmet til avdelingsingeniør, og flytta til Røykenvik, Brandbu kommuneHadeland. Fra 1916 til pensjonsalder i 1942 var han overingeniør, og bodde i Lillehammer.   Les mer …

Kasper Andresen (ukjent fotograf)
Kasper Andresen (født 20. februar 1871 i Aurskog, død 31. juli 1960 på Gjøvik) var bakermester på Gjøvik. Alt i guttedagene kom han på besøk fra Aurskog hos sin eldre bror, Halvor Andresen, som dreiv bakerforretning på Gjøvik. Etter å ha vært lærling hos baker Ingebretsen i Pilestredet i Kristiania drog han til Snertingdal ved Gjøvik som bakersvenn i 1888. Året etter kom Andresen til Gjøvik og jobba to år i brorens bakeri. I likhet med mange andre håndverkssvenner drog han til utlandet for å perfeksjonere seg i faget sitt. Kasper Andresens utenlandsopphold var i Hamburg.   Les mer …

Alfa Skofabrikk på slutten av 1950-tallet, kort tid etter at bedriften flytta til Brandbu.
Foto: Norsk Flyfoto
Alfa Skofabrik ble etablert 1931 i Oslo. Den flytta i 1956 til BrandbuHadeland. Bedriften var på 2000-tallet en av de få gjenværende norske skofabrikkene, og en del av produksjonen foregikk fortsatt her i landet. Noen av bedriftens produkter ble imidlertid framstilt i Baltikum. Alfa har spesialisert seg på skisko, arbeidssko, turstøvler og fottøy til Forsvaret. Aksjeselskapet Alfa Skofabrik ble stifta 3. august 1931, med Maurice Filip Christensen som hovedaktør. Alt året etter kom Einar Stuhaug inn som medeier. Stuhaug var en dyktig selger og ble sammen med Christensen en hovedperson i Alfa. Bedriften holdt på denne tida til i Grønlandsleiret 17. I 1934 trengte Alfa større lokaler, og fikk leie annenetasje i St. Halvards gate 39.   Les mer …

Bjørklund skole ca. 1989, etter at nybygget til venstre sto ferdig.
Foto: Hadeland folkemuseum/Digitalt Museum
Bjørklund skole var en barneskole på Bleiken i Gran kommune, nord i gamle Brandbu herred. Skolen, som hadde adressa Bleikenvegen 75, var en del av et såkalt oppvekstsenter med skole, barnehage og SFO under samme ledelse. Bjørklund skole ble etablert i 1891 og lagt ned etter skoleåret 2015/2016, da kretsen ble innlemma i nye Brandbu barneskole. Det siste skoleåret hadde Bjørklund i overkant av 40 elever, og var sammen med Bjoneroa den minste i Gran. På slutten av 1990-tallet var det derimot 100 skoleunger på Bjørklund skole.Sjølve skolehuset på Bjørklund sto ganske uforandra til 1955, da begge lærerleilighetene ble gjort om til klasserom. I byggeperioden ble elevene bussa til nabokretsen Hennung, der de hadde ettermiddagsskole. Men da utbedringsarbeidet på Bjørklund var ferdig, ble det i stedet Hennung-elevene som måtte ta buss. De ble sammen med lærer Peder A. Holter overført til Bjørklund skole. I 1960 ble også Granheim skolekrets nedlagt og slått sammen med Bjørklund.   Les mer …

Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870).
Aasmund Olavsson Vinje (født 6. april 1818 i Vinje, død 30. juli 1870 i Gran) var forfattar, diktar og bladmann. For mange er han mest kjent for det han skreiv om norsk natur, særleg om fjellheimen. Dikt som «Blaamann» og «Ved Rundarne» («No ser eg atter slike fjell og dalar») er kjent av eit stort publikum også i dag. Han var også ein samfunnsrefsar og målmann med sterke meiningar, og ein pioner i journalistfaget. Aasmund Olavsson måtte tidleg byrja å arbeide på garden. Gjetarlivet skulle gje mykje stoff til seinare skriving, og han meinte at røynsle frå arbeid- og friluftsliv var vel så viktige som skulegang. Etter konfirmasjonen i 1834 meinte både presten og faren at han burde verta lærar, og han vart send til Kviteseid Seminar. Etter to vintrar der tok han eksamen i 1836, og fekk beste karakter. Han var omgangsskulelærar i to grender i Vinje i åra 1836–1841. Så drog han av stad for å få meir utdanning på Asker Seminar, der han tok eksamen sommaren 1843.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Gran kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler